“Hva med misjonen min?”, Til styrke for ungdom, feb. 2022.
Hva med misjonen min?
Da jeg forberedte meg til misjon, ble en plutselig svekkende sykdom en trosprøve.
Illustrasjon: Emily Call
Helt siden jeg var liten gutt, hadde jeg ønsket å reise på misjon. Men i mitt andre år på videregående begynte jeg å oppleve nummenhet i føtter, knær og armer. Etter noen uker kunne jeg ikke gå, løpe eller gå opp trapper.
Jeg begynte med noen medisiner, og trodde det ville løse problemet raskt slik at jeg kunne begynne på skolen igjen og forberede meg til misjonen. Men i stedet ble jeg stadig verre. Snart klarte jeg ingenting på egenhånd – jeg kunne ikke børste håret eller engang reise meg for å hente en TV-fjernkontroll.
Jeg fikk flere prestedømsvelsignelser, men sykdommen ville ikke slippe taket. Jeg ble innlagt på et sykehus i Accra hvor erfarne leger arbeidet med meg, men de klarte ikke å finne ut hva som var galt. Jeg begynte å tro at jeg aldri ville gå igjen, for ikke å snakke om å reise på misjon.
Mens jeg var på sykehuset, kom misjonspresidenten og hans hustru på besøk til meg og min mamma. Han spurte meg om jeg ønsket å reise på misjon. Jeg sa at jeg hadde ønsket det før jeg ble syk. Han sa: “Ikke bekymre deg, du kommer til å reise på misjon.”
Dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset, satt jeg sammen med mamma da jeg hørte en røst si at jeg skulle reise meg og gå. Jeg var redd for å falle, men jeg visste at jeg måtte prøve. Jeg reiste meg på egenhånd. Langsomt klarte jeg å ta mitt første skritt, noe som ga meg selvtillit. Jeg fortsatte å ta flere skritt. Selv om jeg var skjelven i begynnelsen, visste jeg at på grunn av min tro på Jesus Kristus og prestedømsvelsignelsene jeg hadde fått, ville jeg være i stand til å reise på misjon nå.
Jeg begynte på skolen igjen, og straks etter at jeg var ferdig, sendte jeg inn misjonspapirene mine. Noen måneder senere ble jeg kalt til Nigeria Lagos misjon. Å tjene Herren og undervise hans barn om det gjengitte evangelium ga meg så mye glede. Selv om ikke alle blir helbredet slik jeg ble, vet jeg at Herren vil velsigne hvem som helst ifølge sin vilje når vi har tro på ham.
Artikkelforfatteren bor i Ghana.