“Fryktløs sammen”, Til styrke for ungdom, juni 2022.
Kom, følg med meg
Fryktløs sammen
No‘omi og Rut hadde ikke mye. Men de hadde hverandre og tro på Gud.
Illustrasjoner: Katy Dockrill
Hele hennes verden hadde rast sammen. No‘omi, en rettferdig israelittisk kvinne i Det gamle testamente, hadde ikke bare mistet sin mann, men også sine to sønner (se Rut 1:2–5).
På grunn av når og hvor hun bodde, var dette nesten helt sikkert en økonomisk katastrofe for henne. I denne kulturen og tiden var det vanskelig for en kvinne å tjene til livets opphold alene. Hvis en kvinnes mann døde, skulle sønnene hennes ta seg av henne.
Men da de også døde, ble No‘omi igjen uten støtte, og bodde langt hjemmefra og borte fra sitt folk. Så hun og svigerdøtrene begynte å reise til Israel.
No‘omi tenkte imidlertid på svigerdøtrenes velferd og sa at de skulle dra tilbake til Moab slik at familiene deres kunne ta seg av dem.
Men de var glad i sin svigermor. De svarte: “Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk” (Rut 1:9–10). De ønsket å bli hos No‘omi.
Til tross for deres protester oppfordret No‘omi dem innstendig igjen til å dra hjem. Etter litt gråt valgte en svigerdatter å dra.
Den andre klynget seg imidlertid enda mer til No‘omi. Så uttalte hun ord som er et av de store eksemplene på lojalitet i alle Skriftene:
“Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud” (Rut 1:16).
Denne trofaste kvinnen og svigerdatteren het Rut. Og hun hadde ingen anelse om at hennes lojalitet og kjærlighet til No‘omi ville sette i gang en rekke hendelser som ville velsigne hele verden.
Hva Rut sto overfor
La oss være tydelige på én ting: Rut hadde ingen sparepenger gjemt unna. Hun var ikke i stand til å ta vare på No‘omi økonomisk – ikke engang seg selv. Ruts tryggeste vei var faktisk å dra hjem slik No‘omi sa. Ved å holde sammen måtte de streve for å forsørge seg. Selv om hun visste dette, ville ikke Rut forlate No‘omi slik at hun måtte møte denne skjebnen alene. Lojaliteten hennes gikk dypt.
Rut opplevde flere vanskeligheter. Hun hadde omvendt seg til Israels Gud, Jesus Kristus, en tid etter at hun giftet seg med sin mann. Hun kom fra Moab, der folket tilba andre guder. Rut var villig til å reise til et fremmed land (Betlehem) hvor hun ville være en utenforstående med en annen religiøs bakgrunn og oppvekst. Alt dette uten noe løfte om hjelp eller sikkerhet.
Det hun imidlertid hadde, var tro på Gud og lojalitet til No‘omi.
Velsignelser ved trofasthet
Da de kom til Betlehem, foreslo Rut at hun skulle gå på åkrene for å sanke mat (samle kornet som hadde falt til jorden, etter innhøstningen).
Sanking på markene ledet Rut til å møte Boas. Han var en viktig mann som var i slekt med No‘omis ektemann. Boas følte medlidenhet med Rut. Han hadde hørt hvor trofast Rut var mot No‘omi og Israels Gud (se Rut 2:11–12)..
Snart sanket Rut bare på Boas åker, og Rut og No‘omi hadde nok mat å spise. No‘omi så en mulighet til å hjelpe Rut. Hun foreslo at Rut skulle presentere seg for Boas som en mulig hustru.
Rut svarte som en skulle forvente: “Jeg skal gjøre alt det du sier” (Rut 3:5).
Boas giftet seg med Rut (se Rut 4:13), som sørget for sikkerhet og trygghet for No‘omi og Rut. Og de fikk en sønn som var en av forfedrene til Jesus Kristus (se Rut 4:17 og Johannes 7:42).
No‘omi og Rut ble forlatt en tid uten mye de kunne kalle for sitt eget. Men de hadde hverandre. “Din svigerdatter, som har deg kjær,” sa noen kvinner til No‘omi, “er mer for deg enn sju sønner” (Rut 4:15).
Det de hadde, i hverandre og i Herren, var alt de trengte.