“Hennes familie, hennes styrke”, Til styrke for ungdom, juni 2022.
Hennes familie, hennes styrke
Kelly vet en ting eller to om hvordan hun kan ha et nært forhold til familien.
Fotografier: Ntebaleng Twala, gjengitt med tillatelse fra familien
Hun rir på hesten sin. Hun kan stå på hesteryggen. Men det er ikke alt. Denne 12-åringen fra Sør-Afrika driver også med sprangridning!
Det krever en spesiell form for relasjon mellom hest og rytter for å gjennomføre slike bragder på en trygg måte. Og Kelly K. har et ganske nært forhold til hesten sin, Delta. Men hvis du spør hva hennes viktigste relasjoner er, vil hun sannsynligvis fortelle deg om familien sin.
“Søsknene mine betyr mye for meg,” sier Kelly. Foreldrene hennes betyr også naturligvis mye for henne. Kelly forklarer at noen ganger er det vanskeligere for tenåringer å ha et like nært forhold til sine foreldre når de blir litt eldre, men hun har funnet noen strategier som hjelper. “For meg er det de enkle tingene, som å snakke med mine foreldre eller tilbringe tid sammen med dem, som har forbedret forholdet vårt.”
Denne nærheten utgjør stor forskjell i livet hennes.
Ville dyr og moro med familien
Som Kelly sier, det å ha et nært familieforhold begynner med å tilbringe tid sammen som familie. En av måtene de liker å tilbringe tid sammen på, er personlig å komme tett på noen av de største dyrene på planeten! “Vi drar på safariturer flere ganger i året,” sier Kelly. De har samlet mange gode minner fra disse turene.
“Det morsomste minnet er en gang det pøsregnet,” sier hun. Safarituren gikk i full fart, noe som fikk regndråpene til å svi. Så familien krøp tett sammen og lo, for å danne et slags menneskelig skjold mot regnet. Og det hjalp! “Vi varmet opp hverandre!” sier hun.
Idrett har også stor betydelig for familien hennes, spesielt blant søsknene hennes. Det er en annen måte de kan tilbringe tid sammen på, både når det gjelder å leke sammen og ved å heie på hverandre. Som den yngste av fem har Kelly funnet ut at den enkleste måten å knytte bånd til sine eldre søsken på, er å gjøre en innsats for å lære mer om idretten deres. “Jeg liker å se mine eldre brødre spille rugby eller golf. Og jeg prøver også å lære idretten deres litt slik at når de trener, kan vi omgås og leke sammen.”
Kellys eldre søster liker også ridning, så det er en flott og naturlig måte for de to å ha kontakt på. Kelly liker også sprintløp på bane og søsknene liker å støtte henne.
I tillegg liker hele familien å spille kort og andre spill sammen. Som president Dieter F. Uchtdorf, daværende annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “I familieforhold staves egentlig kjærlighet t-i-d, tid.”1
Et varmt pledd og en sterk skulder
Ettersom Kellys familiemedlemmer er noen av hennes beste venner, bidrar de også til å fylle tomrommet når det går dårlig med andre vennskap. Det er for eksempel ikke mange medlemmer av Kirken der Kelly bor. Noen ganger har forskjellen på verdinormer mellom Kelly og vennene hennes vært en utfordring for henne.
“Da jeg var yngre, gikk jeg meg vill i det vennene mine ønsket at jeg skulle være,” sier hun. Men det hjalp å lese i Skriftene og be. Jeg vendte meg også til familien min.
En gang ba jeg vennene mine om å endre sin dårlige musikk, men det fungerte egentlig ikke. De sa bare: ‘Hvis du ikke liker det, så dra hjem.’ Så jeg ba og spurte vår himmelske Fader hva jeg skulle gjøre. Han ba meg ringe foreldrene mine og dra hjem.”
Uansett hva som skjer, vet hun at hun kan stole på familien sin for å få hjelp. “Mamma og pappa er alltid der.” Og det samme er resten av familien! En gang flyttet to av Kellys venner bort. Dette var spesielt vanskelig fordi de var blitt veldig gode venner. Nok en gang utgjorde familien forskjellen.
“Familien min var der for meg da jeg trengte en skulder å gråte på eller bare å snakke,” sier Kelly om den vanskelige tiden. “De vet alltid hvordan de kan hjelpe meg og pakke meg inn i et pledd når jeg trenger det.”
Evig motivasjon
Med alt hun elsker ved å bo i Sør-Afrika – været, safaridyrene, tempelet i Johannesburg – er det også noen utfordringer ved å leve uten mange andre av Kirkens ungdommer i nærheten.
Hun vet imidlertid at evangeliet og hennes tro på Jesus Kristus har vært hennes styrke. “Jeg vet ikke hvor jeg ville vært uten evangeliet,” sier Kelly. “Jeg er takknemlig for at Kirken er der. Skriftene velsigner virkelig livet mitt. Og vår himmelske Fader kommer alltid til å være der. Jeg etterlever normene mine fordi de hjelper meg å føle meg lykkelig og trygg. Og jeg ønsker egentlig ikke å være typen som kommer i mange vanskeligheter. Jeg vil heller velge det rette, for jeg vet at evangeliet er sant.”
Kelly har en annen stor motivasjon for å etterleve evangeliet – og det er hennes kjærlighet til familien. “Jeg vet at jeg kan være sammen med familien min for alltid hvis jeg holder meg til den rette veien,” sier hun. “Og, jeg ønsker å være sammen med min familie.”