2010–2019
Vær urokkelige!
April 2013


2:3

Vær urokkelige!

Stå fast. Vær standhaftig. “Står frem for sannhet og rettferdighet.” Stå som vitne. Vær et banner for verden. Stå på hellige steder!

I kveld står jeg på et hellig sted ved denne talerstolen, i nærvær av profeter, seere og åpenbarere og Guds kongelige døtre. Dette er en fantastisk tid å være på jorden og være en ung kvinne. Dere er vår himmelske Faders utvalgte døtre. Jeg håper dere kjenner deres identitet og vet hvor elsket dere er av vår Fader i himmelen. Han elsker dere alle, og det gjør jeg også.

På skrivebordet på kontoret mitt har jeg en kopi av en bronseskulptur av en ung kvinne som heter Kristina. Den originale skulpturen av Kristina i full størrelse står på kaien i København, plassert slik at hun ser ut over sjøen mot Sion. Hennes beslutning om å slutte seg til Kirken og forlate sitt hjem var ikke lett, og man kan se at motstandens vinder blåser voldsomt mot henne. Hun står imidlertid fast og gjør noe svært vanskelig, men hun vet at det er riktig. Hennes etterkommere plasserte denne skulpturen der på bryggen som en hyllest til Kristina, for hennes avgjørelse den dagen hadde evig betydning for generasjoner.

For meg representerer denne skulpturen av Kristina hver og en av dere. I likhet med Kristina, står dere på randen av mange viktige beslutninger og gjør valg daglig, noen av dem vanskelige, som vil forme ikke bare deres fremtid, men også skjebnen til generasjoner. Dere møter også en storm av motstand, motgang, gruppepress og moralsk forurensning. Likevel står dere urokkelig og etterlever evangeliet i møte med disse rasende stormene i vårt samfunn. I likhet med Kristina, blir dere ledet av Den hellige ånd. Dere tar riktige beslutninger. Dere er lojale, og dere er edle.

Jeg kan ikke tenke meg noe viktigere råd fra en kjærlig himmelsk Fader enn hans formaning til hver av dere: “Stå på hellige steder og vær urokkelige.”1 Han sier: Stå fast. Vær standhaftig.2 “Stå frem for sannhet og rettferdighet.”3 Stå som vitne.4 Vær et banner for verden. Stå på hellige steder. Så mitt budskap til hver av dere er enkelt: Vær urokkelige.

Først, vær urokkelige med hensyn til å velge det rette. I disse siste dager er det ingen små beslutninger. Valgene dere gjør akkurat nå, er av avgjørende betydning. Handlefrihet, eller evnen til å velge, er en av Guds største gaver til sine barn. Den er en del av planen for lykke som dere og jeg valgte og forsvarte i vår førjordiske tilværelse. Lev på en slik måte at dere kan lytte til og høre Den hellige ånd, og han vil hjelpe dere å ta riktige beslutninger. Han vil “fortelle dere alt dere skal gjøre”.5

For noen uker siden kom jeg tilbake til min gamle videregående skole for første gang på mange år. Jeg besøkte en stavskonferanse som ble holdt i skolens auditorium. Da jeg gikk gjennom gangene, begynte minnene å strømme på. Jeg husket nøyaktig hva jeg følte da jeg gikk på videregående som ung kvinne – utrygg, usikker på meg selv, selvbevisst og et sterkt ønske om å passe inn. Jeg gikk inn i auditoriet. Igjen strømmet minnene på. Jeg kjente hver eneste detalj av det auditoriet. Bare én ting hadde forandret seg – jeg.

Den dagen fikk jeg anledning til å stå på scenen slik jeg hadde gjort mange ganger som elevrådsrepresentant. Jeg så til og med noen av mine tidligere klassekamerater i salen – noen jeg hadde gått ut med! Men istedenfor å lede et møte, hadde jeg denne gangen det privilegium – der i skolens auditorium – å “stå som vitne”6 og bære vitnesbyrd om vår Frelser Jesus Kristus.

Unge kvinner, sørg for at deres forhold til andre er slik at dere ikke vil bli forlegne om 40 år. Ingen grad av gruppepress, ingen anerkjennelse, ingen popularitet er verdt et kompromiss. Deres innflytelse på de unge mennene vil hjelpe dem å holde seg verdige til sin prestedømskraft, til tempelpakter og til å reise på misjon. Og hvem vet? Om 40 år vil kanskje en av dem komme bort til dere, der i skolens auditorium, og takke for at dere hjalp ham å holde seg verdig til å oppfylle sin prestedømsplikt og utføre en hederlig misjon. Og hvem vet? Kanskje dere til og med får brev fra en av de unge mennenes hustru, som takker dere for innflytelsen dere hadde på hennes ektemann og deres fremtidige familie da dere gikk på skole sammen. Deres valg betyr noe. Deres valg nå påvirker ikke bare dere, men de påvirker også andre. De er av evig betydning. Vær urokkelige!

For det annet: Vær urokkelige i deres ønske og beslutning om å holde dere dydige og seksuelt rene. Vern om dyd. Deres personlige renhet er en av deres største kilder til kraft. Da dere kom til jorden, fikk dere en dyrebar gave i form av et legeme. Deres legeme er sinnets redskap og en guddommelig gave til å utøve deres handlefrihet med. Dette er en gave som Satan ble nektet, og dermed retter han nesten alle sine angrep mot deres legeme. Han vil at dere skal forakte, misbruke og vanskjøtte deres legeme. Usømmelighet, pornografi, umoral, tatoveringer og piercinger, rusmisbruk og avhengighet av alle slag er alt sammen forsøk på å ta denne dyrebare gaven – legemet – i besittelse og gjøre det vanskelig for dere å utøve deres handlefrihet. Paulus spør: “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?”7

Deres legeme er et tempel. Hvorfor? Fordi det har evnen til å huse ikke bare deres evige ånd, men også andres evige ånder som vil komme til jorden som en del av deres evige familie. Eldste Dallin H. Oaks har sagt: “Evnen til å skape jordisk liv er en opphøyet evne.”8 Deres rolle er en opphøyet rolle. Gud har vist dere en hellig tillit! Dere forbereder dere å bli fremtidige mødre til kommende generasjoner. Hold dere rene og verdige, og vokt det som er “mer kjært og dyrebart enn noe annet” deres dyd og kyskhet.9 Vår himmelske Faders kloke råd til dere personlig, hans utvalgte døtre, er å “[vandre] på dydens stier for meg”.10

Dyd er den gylne nøkkel til templet. For det tredje: Vær urokkelige ved å være verdige til å inngå og holde hellige pakter. Pakten dere inngår ved dåpen, vil holde dere trygt på dydens og lykkens vei hvis dere fornyer denne pakten hver uke ved å ta del i nadverden. Hvis dere holder deres dåpspakt, vil dere se annerledes ut, kle dere annerledes og oppføre dere annerledes enn verden. Hvis dere holder disse paktene, vil dere kunne motta veiledning fra Den hellige ånd. Stå på hellige steder, og kom ikke engang i nærheten av miljø eller musikk, media eller forbindelser som kan føre til at dere mister Den hellige ånds veiledning.11 Og hvis dere holder deres pakter, vil dere holde dere verdige og beredt til å gå inn i Herrens hellige templer.

Til sist, vær urokkelige i deres erkjennelse av Frelserens forsoning. Forsoningen er for dere og for meg. Det er en styrkende og forløsende kraft. Hvis dere ikke føler dere verdige til å stå på hellige steder, ikke bær på denne byrden en eneste dag til. I jordelivet vil vi alle gjøre feil. Vær trygge på at Frelseren elsker dere så høyt at han gjorde det mulig for dere å forandre dere og omvende dere hvis dere gjør en feil. Satan vil ikke at dere skal tro at dere kan forandre dere.12 Han vil prøve å overbevise dere om at alt er tapt. Det er løgn. Dere kan vende tilbake. Dere kan omvende dere. Dere kan bli rene og hellige på grunn av Frelserens altomfattende forsoning.

Jeg vil avslutte med en av de fineste kjærlighetshistorier som noensinne er fortalt. Dere spør kanskje: “Hva har en kjærlighetshistorie å gjøre med å stå på hellige steder?” Den har alt å gjøre med å stå på hellige steder. Dette er historien om en ung kvinne som heter Rebekka.13

I denne historien ber Abraham sin tjener om å finne en verdig ung kvinne til å være hans sønn Isaks hustru. Hun må være kvalifisert til et ekteskap innenfor pakten – dydig og ren og verdig. Og dermed sender han sin tjener ut på en lang og farefull ferd til et sted som het Karan. Grunnen til at han må dra dit er klar – hellige menn trenger hellige kvinner ved sin side. Da tjeneren nærmet seg byen Nakor, stoppet han ved en brønn for å la sine kameler drikke, og han ba om at han ville bli ledet til den rette unge kvinnen og at han ville kjenne henne igjen ved hennes tilbud om å hente vann til ham og hans 10 kameler. Jeg har ridd på kamel, og jeg vet at kameler drikker mye vann!

I 1 Mosebok leser vi at Rebekka ikke bare gikk til brønnen og hentet vann, men hun “skyndte seg”14 å utføre denne oppgaven. Tjeneren satte så armbånd og smykker på Rebekka og spurte om det var plass til at han kunne bo i farens hjem. Jeg er sikker på at smykkene hjalp! Skriftstedet lyder: “Piken løp da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor.”15 Rebekka må ha likt å løpe!

Tjeneren fortalte Rebekkas familie om hensikten med sin lange reise, og Rebekka sa ja til å bli Isaks hustru. Tjeneren ønsket å dra med Rebekka dagen etter, men hennes familie bønnfalt ham om å bli hos dem i alle fall i 10 dager til. De spurte så Rebekka om hun ville reise, og hennes svar var ganske enkelt: “Ja, det vil jeg.”16 Minner ikke dette svaret om de tusener som resolutt svarte: “Jeg vil gå og gjøre”17, da vår profet, president Thomas S. Monson, bekjentgjorde at unge menn og unge kvinner kunne reise på misjon i yngre alder?

Så til moralen i og slutten på denne kjærlighetshistorien: Rebekka var forberedt og verdig til å inngå og holde hellige pakter og bli Isaks hustru i pakten. Hun behøvde ikke å vente og forberede seg. Før hun reiste fra sin familie, fikk hun en velsignelse, og ordene er gripende for meg, for hun ble lovet at hun skulle bli mor til “tusen ganger ti tusen”.18 Men den beste delen av denne kjærlighetshistorien er da Rebekka fikk se Isak og han så henne for første gang. Det står ikke i Bibelen, men jeg tror det var kjærlighet ved første blikk! For “dyd elsker dyd [og] lys klynger seg til lys”.19 Da Isak dro ut for å møte karavanen, “steg [Rebekka] ned av kamelen.”20 Og så står det: “Og han hadde henne kjær.”21 Det er her jeg sukker!

For hverken Rebekka eller Kristina var det lett å stå på hellige steder. Det var ikke lett å være urokkelig. Vinden blåste voldsomt, vannet fra brønnen var tungt, og det var slett ikke lett å dra fra deres trygge hjem og tidligere liv. Men de tok riktige valg. De ble veiledet av Den hellige ånd. De var dydige, og de forberedte seg til å inngå og holde hellige pakter. Frelseren kom gjennom Rebekkas slektslinje. Visste hun da at dette ville skje? Nei! Har deres valg nå betydning? Ja!

Unge kvinner, generasjoner er avhengige av valgene dere gjør, deres renhet og deres verdige liv. Vær urokkelige. Dere har en stor fremtid foran dere. Dette er deres øyeblikk! Jeg tror virkelig at én dydig ung kvinne, som ledes av Ånden, kan forandre verden!

Jeg vitner om at Frelseren lever! Han vil være med dere. Han vil styrke dere. Og i vanskelige øyeblikk vil hans “engler [være] rundt om dere og støtte dere”.22 I Jesu Kristi navn. Amen.