“Kom til meg”
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Ved sitt ord og sitt eksempel har Kristus vist oss hvordan vi kan komme nærmere ham.
Jeg er takknemlig for å være sammen med dere på denne konferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Dette er hans kirke. Vi påtar oss hans navn når vi trer inn i hans rike. Han er Gud, Skaperen, og er fullkommen. Vi er jordiske mennesker underlagt død og synd. Men av kjærlighet til oss og våre familier, inviterer han oss til å være nær ham. Her er hans ord: “Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg, be og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere.”1
I påsken blir vi påminnet om hvorfor vi elsker ham, samt løftet han gir sine trofaste disipler om at de skal bli hans kjære venner. Frelseren ga dette løftet og fortalte oss hvordan han, i vår tjeneste for ham, kommer til oss. Ett eksempel finnes i en åpenbaring til Oliver Cowdery da han tjente Herren sammen med profeten Joseph Smith under oversettelsen av Mormons bok: “Se, du er Oliver, og jeg har talt til deg på grunn av dine ønsker. Gjem derfor disse ord i ditt hjerte. Vær trofast og flittig i å holde Guds befalinger, og jeg vil omfavne deg i min kjærlighets armer.”2
Jeg har opplevd gleden av å komme nærmere Frelseren og at han som oftest kommer nærmere meg gjennom enkle handlinger av lydighet mot budene.
Dere har hatt slike opplevelser. Det kan ha vært da dere valgte å delta på et nadverdsmøte. For meg var det på en sabbat da jeg var veldig ung. Den gangen fikk vi nadverden under et kveldsmøte. Minnet om en dag for mer enn 65 år siden, da jeg holdt budet om å samles med familien og med de hellige, trekker meg fortsatt nærmere Frelseren.
Det var mørkt og kaldt ute. Jeg husker følelsen av lyset og varmen i kirkesalen den kvelden sammen med mine foreldre. Vi tok nadverden, forrettet av Det aronske prestedømme, og inngikk pakt med vår himmelske Fader om alltid å minnes hans Sønn og holde hans bud.
På slutten av møtet sang vi salmen “O, bli hos meg, det aften er”, med ordene: “Min Frelser, bli i natt hos meg.”3
Jeg følte Frelserens kjærlighet og nærhet den kvelden. Og jeg følte Den hellige ånds trøst.
Jeg ønsket på nytt å vekke følelsene av kjærlighet til Frelseren og hans nærhet som jeg følte på dette nadverdsmøtet i min ungdom. Så nylig holdt jeg et annet bud. Jeg søkte i Skriftene. I dem visste jeg at jeg kunne gå tilbake og la Den hellige ånd hjelpe meg å føle det to av den oppstandne Herres disipler hadde følt, da han sa ja til deres invitasjon om å komme inn i deres hjem og være hos dem.
Jeg leste om den tredje dagen etter hans korsfestelse og begravelse. Trofaste kvinner og andre fant steinen rullet bort fra graven og så at hans legeme ikke var der. De hadde kommet av kjærlighet til ham for å salve hans legeme.
To engler sto der og spurte hvorfor de var redde, og sa:
“Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Han er ikke her, han er oppstått! Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag.”4
Markusevangeliet gir oss instruksjonen fra en av englene: “Men gå og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.”5
Apostlene og disiplene hadde samlet seg i Jerusalem. Slik vi kanskje ville ha vært, ble de redde og undret seg da de snakket sammen om hva hans død og rapportene om hans oppstandelse betydde for dem.
To av disiplene gikk den ettermiddagen fra Jerusalem på veien til Emmaus. Den oppstandne Kristus viste seg på veien og gikk sammen med dem. Herren hadde kommet til dem.
Lukas lar oss gå sammen med dem:
“Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.
Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De stod da stille og så bedrøvet opp.
Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?”6
De fortalte ham om sin sorg over at Jesus døde da de hadde stolt på at han ville være Israels Forløser.
Det må ha vært kjærlighet i den oppstandne Herres røst da han talte til disse to sørgmodige og sørgende disiplene:
“Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.”7
Så kom et øyeblikk som har varmet mitt hjerte siden jeg var en liten gutt:
“Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.”8
Frelseren fulgte den kvelden invitasjonen om å gå inn i huset til sine disipler nær landsbyen Emmaus.
Han satt til bords med dem. Han tok et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem. Da ble øynene deres åpnet, slik at de kjente ham. Så forsvant han ut av syne. Lukas nedtegnet for oss disse velsignede disiplers følelser: “Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!”9
I samme stund løp de to disiplene tilbake til Jerusalem for å fortelle de elleve apostlene hva som hadde hendt dem. Da viste Frelseren seg igjen.
Han gjennomgikk profetiene om sin misjon for å sone for syndene til alle sin Faders barn og bryte dødens bånd.
“Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag,
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
Dere er vitner om dette.”10
Frelserens ord er sanne, like mye for oss som de var for hans disipler den gangen. Vi er vitner om disse tingene. Og den strålende befalingen vi aksepterte da vi ble døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble tydeliggjort for oss av profeten Alma ved Mormons vann for mange århundrer siden:
“Og det skjedde at han sa til dem: Se, her er Mormons vann (for slik ble det kalt), og nå, ettersom dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,
ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så dere kan få evig liv –
Nå sier jeg dere at hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en pakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad?
Og nå, da folket hadde hørt disse ord, klappet de i hendene av glede og utbrøt: Dette ønsker vi av hele vårt hjerte.”11
Vi har inngått pakt både om å løfte opp de trengende og om å være vitner om Frelseren så lenge vi lever.
Vi vil bare være i stand til å gjøre det uten unntak hvis vi føler kjærlighet til Frelseren og hans kjærlighet til oss. Hvis vi er trofaste mot de løfter vi har gitt, vil vi føle vår kjærlighet til ham. Den vil vokse fordi vi vil føle hans kraft og at han nærmer seg oss når vi tjener ham.
President Thomas S. Monson har ofte minnet oss om Herrens løfte til sine trofaste disipler: “Og hos den som mottar dere, der vil jeg også være, for jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.”12
Det er en annen måte dere og jeg har følt ham komme nærmere oss på. Når vi yter hengiven tjeneste for ham, kommer han nærmere dem vi elsker i våre familier. Hver gang jeg har blitt kalt i Herrens tjeneste til å flytte eller forlate min familie, har jeg sett at Herren har velsignet min hustru og mine barn. Han forberedte sine kjærlige tjenere og muligheter til å trekke min familie nærmere seg.
Dere har følt den samme velsignelse i deres liv. Mange av dere har kjære som vandrer utenfor veien til evig liv. Dere lurer på hva mer dere kan gjøre for å bringe dem tilbake. Dere kan stole på at Herren vil komme nærmere dem når dere tjener ham i tro.
Dere husker Herrens løfte til Joseph Smith og Sidney Rigdon da de var borte fra sine familier i hans ærend: “Mine venner Sidney og Joseph: Deres familier har det bra, de er i mine hender, og jeg vil gjøre med dem som det synes meg godt, for i meg er all makt.”13
I likhet med Alma og kong Mosiah, har noen trofaste foreldre tjent Herren lenge og godt, og likevel hatt barn som kom på avveier til tross for foreldrenes offer for Herren. De har gjort alt de kunne til ingen åpenbar nytte, selv med hjelp fra kjærlige og trofaste venner.
Alma og de hellige på hans tid ba for hans sønn og kong Mosiahs sønner. En engel kom. Deres bønner og bønnene til dem som utøver sin tro, vil bringe Herrens tjenere for å hjelpe deres familiemedlemmer. De vil hjelpe dem å velge veien hjem til Gud, selv når de blir angrepet av Satan og hans tilhengere, hvis hensikt det er å ødelegge familier i dette liv og i evigheten.
Dere husker ordene engelen uttalte til Alma den yngre og Mosiahs sønner i deres opprør: “Og engelen sa videre: Se, Herren har hørt sitt folks bønner og sin tjener Almas, din fars, bønner også, for han har bedt i stor tro for deg om at du måtte bringes til kunnskap om sannheten. Derfor, i denne hensikt har jeg kommet for å overbevise deg om Guds kraft og myndighet, så hans tjeneres bønner kunne bli besvart i forhold til deres tro.”14
Mitt løfte til dere som ber og tjener Herren, kan ikke være at dere vil ha enhver velsignelse dere måtte ønske for dere selv og deres familie. Men jeg kan love dere at Frelseren vil komme til dere og velsigne dere og deres familie med det som er best. Dere vil ha den trygghet som hans kjærlighet gir, og føle at han kommer nærmere når dere strekker ut armene og yter tjeneste for andre. Når dere forbinder de trengendes sår og tilbyr hans forsonings renselse til dem som sørger i synd, vil Herrens kraft bære dere. Hans armer er utstrakt sammen med deres for å hjelpe og velsigne vår himmelske Faders barn, herunder de i deres familie.
En strålende hjemkomst er beredt for oss. Vi vil da se løftet bli oppfylt fra den Herre vi har elsket. Det er han som tar imot oss til evig liv sammen med ham og vår himmelske Fader. Jesus Kristus beskrev det slik:
“Søk å fremme og opprette mitt Sion. Hold mine bud i alle ting.
Og hvis du holder mine bud og holder ut til enden, skal du få evig liv som er den største av alle Guds gaver.”15
“For de som lever, skal arve jorden, og de som dør, skal hvile fra sitt arbeide, og deres gjerninger skal følge dem, og de skal motta en krone i min Faders boliger som jeg har beredt for dem.”16
Jeg vitner om at vi ved Ånden kan følge invitasjonen fra vår himmelske Fader: “Dette er min elskede Sønn. Hør ham!”17
Ved sitt ord og sitt eksempel har Kristus vist oss hvordan vi kan komme nærmere ham. Ethvert barn av vår himmelske Fader som har valgt å gå gjennom dåpens port inn i hans kirke, vil ha mulighet i dette liv til å bli undervist i hans evangelium og høre fra hans kalte tjenere hans invitasjon: “Kom til meg.”18
Alle paktens tjenere i hans rike på jorden og i åndeverdenen vil motta hans veiledning ved Ånden når de velsigner og tjener andre for ham. Og de vil føle hans kjærlighet og finne glede i å bli trukket nærmere ham.
Jeg er et vitne om Herrens oppstandelse, like sikkert som om jeg hadde vært der den kvelden sammen med de to disiplene i huset på veien til Emmaus. Jeg vet at han lever, like sikkert som Joseph Smith gjorde, da han så Faderen og Sønnen i lyset av en strålende morgen i et skogholt i Palmyra.
Dette er Jesu Kristi sanne kirke. Bare i de prestedømsnøkler som innehas av president Thomas S. Monson, finnes kraften til å besegle oss som familier for å leve evig sammen med vår himmelske Fader og den Herre Jesus Kristus. På dommens dag vil vi stå foran Frelseren, ansikt til ansikt. Det vil være en gledesfylt stund for dem som har kommet nær ham i tjeneste for ham i dette liv. Det vil være en glede å høre ordene: “Vel gjort, du gode og tro tjener!”19 Dette vitner jeg om som et vitne om den oppstandne Frelser og vår Forløser, i Jesu Kristi navn. Amen.