Herrens anerkjennelse

Av eldste Erich W. Kopischke

i De sytti

Å søke og motta Herrens anerkjennelse vil føre til kunnskap om at vi er utvalgt og velsignet av ham.

Da jeg var ung gutt, tok min far meg noen ganger med seg for å arbeide på prosjekter. Vi hadde en liten hage noen få kilometer fra der vi bodde, og det var alltid så mye å gjøre for å forberede hagen til hver årstid. Vi jobbet med lysthuset eller bygget eller reparert gjerder. I mitt minne foregikk dette arbeidet alltid når det var iskaldt, tung snø eller øsende regn. Men jeg elsket det. Min far lærte meg å gjøre ting med tålmodighet og anerkjennelse.

En dag ba han meg om å stramme en skrue og advarte: “Husk at hvis du skrur for hardt, vil den knekke.” Stolt ønsket jeg å vise ham hva jeg kunne. Jeg skrudde av alle krefter, og selvfølgelig knakk jeg skruen. Han kom med en morsom kommentar, og vi begynte på nytt. Selv når jeg gjorde noe feil, følte jeg alltid hans kjærlighet og tillit til meg. Han gikk bort for mer enn 10 år siden, men jeg kan fortsatt høre stemmen hans, kjenne hans kjærlighet, nyte hans oppmuntring og føle hans anerkjennelse.

Følelsen av å bli anerkjent av noen vi elsker, er et grunnleggende menneskelig behov. Å bli anerkjent av gode mennesker motiverer oss. Det styrker vår følelse av egenverd og selvtillit. De som ikke kan finne anerkjennelse fra ønskelige kilder, søker den ofte andre steder. De søker kanskje til personer som ikke er interessert i deres beste. De kan slutte seg til falske venner og gjøre tvilsomme ting for å prøve å få den anerkjennelsen de søker. De kan søke anerkjennelse ved å gå med et spesielt klesmerke for å oppnå en følelse av tilhørighet eller status. For noen kan det å strebe etter en fremtredende rolle eller stilling også være en måte å søke anerkjennelse på. De kan definere sin verdi ved en stilling de har eller en status de oppnår.

Selv i Kirken er vi ikke alltid fri for en slik tankegang. Å søke anerkjennelse fra feil kilder eller av feil grunner fører oss inn på et farlig spor – et som lett kan føre oss vill og til og med til fortapelse. Istedenfor å føle oss verdsatt og selvsikre, vil vi til slutt føle oss forlatt og mindreverdige.

Alma rådet sin sønn Helaman: “Se hen til Gud og lev.”¹ Den beste kilden til styrke og varig anerkjennelse er vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. De kjenner oss. De elsker oss. De anerkjenner oss ikke på grunn av vår tittel eller stilling. De ser ikke på vår status. De ser inn i vårt hjerte. De anerkjenner oss for den vi er og det vi streber etter å bli. Å søke og motta anerkjennelse fra Dem vil alltid løfte og oppmuntre oss.

Jeg skal presentere et enkelt mønster som, hvis det brukes, kan hjelpe hver og en av oss å finne den største anerkjennelse. Dette mønsteret ble gitt av Herren gjennom profeten Joseph Smith: “Sannelig sier jeg dere, alle blant dem som vet at deres hjerter er ærlige, og er sønderknuste og har en angrende ånd og er villige til å holde sine pakter ved å ofre, ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler – vil jeg ta imot.”²

Dette mønsteret består av tre enkle trinn:

Vite at vårt hjerte er ærlig og sønderknust.
Vite at vi har en angrende ånd.
Være villige til å overholde våre pakter ved å ofre, slik Herren har befalt.

Først må vi vite at vårt hjerte er ærlig og sønderknust. Hvordan vet vi det? Vi begynner med oppriktig selvransakelse. Hjertet er våre innerste følelser. Når vi betrakter vårt hjerte, evaluerer vi oss selv. Det ingen rundt oss vet, vet utvilsomt vi. Vi kjenner våre motiver og ønsker. Når vi foretar en oppriktig, ærlig selvransakelse, vil vi ikke bortforklare eller narre oss selv.

Det finnes også en måte å bedømme om vårt hjerte er sønderknust på. Et sønderknust hjerte er et mykt, åpent og mottagelig hjerte. Når jeg hører Frelseren si: “Se, jeg står for døren og banker,”³ hører jeg ham banke på døren til mitt hjerte. Hvis jeg åpner denne døren for ham, er jeg mer mottagelig for Åndens tilskyndelser, og jeg aksepterer lettere Guds vilje.

Hvis vi oppriktig og ydmykt grunner på i hvilken grad vårt hjerte er ærlig og sønderknust, vil vi bli undervist av Den hellige ånd. Vi vil få en behagelig bekreftelse eller mild irettesettelse som oppfordrer oss til å handle.

Dernest må vi vite at vår ånd er angrende. Ordet angrende er definert i Oxford Dictionary som “å føle eller uttrykke samvittighetskval når man erkjenner at man har gjort noe galt”.⁴ Hvis vi har en angrende ånd, erkjenner vi våre synder og mangler. Vi er lærevillige med hensyn til “det som angår rettferdighet”⁵ Vi føler bedrøvelse etter Guds sinn og er villige til å omvende oss. En angrende ånd er villig til å lytte til “Den hellige ånds tilskyndelser”.⁶

En angrende ånd tilkjennegis ved vår villighet og besluttsomhet til å handle. Vi er villige til å ydmyke oss for Gud, villige til å omvende oss, villige til å lære og villige til å forandre oss. Vi er villige til å be: “La ikke min vilje skje, bare din.”⁷

Det tredje trinnet for å bli anerkjent av Herren er en bevisst beslutning om å overholde våre pakter ved offer, “ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler.”⁸ Altfor ofte tror vi at ordet offer refererer til noe stort eller vanskelig for oss å gjøre. I enkelte situasjoner kan dette være sant, men det meste handler om å leve fra dag til dag som en sann Kristi disippel.

En måte å overholde våre pakter om å ofre, er verdig deltagelse i nadverden hver uke. Vi forbereder oss bevisst for den hellige ordinansen. Vi fornyer og bekrefter våre hellige løfter til Herren. På denne måten føler vi hans anerkjennelse og mottar hans forsikring om at vår innsats blir påskjønnet og våre synder er tilgitt gjennom Jesu Kristi forsoning. Under denne ordinansen lover Herren oss at hvis vi er villige til å påta oss hans Sønns navn og alltid minnes ham og holde hans bud, vil vi alltid ha hans Ånd hos oss. Å ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager, er den beste indikasjon på at vi blir anerkjent av Gud.

Andre måter å overholde våre pakter om å ofre, er noe så enkelt som å ta imot et kall i Kirken og trofast tjene i dette kallet, eller å følge oppfordringen fra vår profet, Thomas S. Monson, om å strekke oss ut til dem som står ved veikanten og trenger åndelig redning. Vi overholder våre pakter om å ofre ved å yte stillferdig tjeneste i vårt nabolag eller lokalsamfunn, eller ved å finne navnene på våre forfedre og gjøre tempelarbeid for dem. Vi overholder våre pakter om å ofre ved ganske enkelt å strebe etter rettferdighet, å være åpne og lytte til Åndens tilskyndelser i hverdagen. Noen ganger innebærer overholdelse av våre pakter intet mer enn å stå urokkelig og trofast når livets stormer raser rundt oss.

Etter å ha forklart mønsteret for å bli anerkjent av ham, bruker Herren en flott illustrasjon for å vise hvordan vi som enkeltpersoner og familier, tjener på å søke hans anerkjennelse. Han sa: “For jeg, Herren, vil forårsake at de blir lik et meget fruktbart tre som er plantet i god jord ved en klar bekk og bærer meget dyrebar frukt.”⁹

Når vi personlig er i harmoni med Herrens ånd og føler hans anerkjennelse, vil vi bli velsignet mer enn vi kan fatte og frembringe mye god frukt. Vi vil være blant dem til hvem han har sagt: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!”¹⁰

Å søke og motta Herrens anerkjennelse vil føre til kunnskap om at vi er utvalgt og velsignet av ham. Vi vil få økt tillit til at han vil lede oss og veilede oss til det gode. Hans milde barmhjertighet vil bli tydelig i vårt hjerte, i vårt liv og i vår familie.

Av hele mitt hjerte ber jeg dere søke Herrens anerkjennelse og nyte hans lovede velsignelser. Når vi følger det enkle mønster som Herren har gitt oss, vil vi få visshet om at vi er anerkjent av ham, uavhengig av vår stilling, status eller jordiske begrensninger. Hans kjærlige anerkjennelse vil motivere oss, øke vår tro og hjelpe oss å takle alt vi står overfor i livet. Til tross for våre utfordringer, vil vi ha fremgang, blomstre,¹¹ og føle fred.¹² Vi vil være blant dem om hvem Herren sa:

“Frykt ikke, små barn, for dere er mine, og jeg har overvunnet verden, og dere er av dem som min Fader har gitt meg.

Og ingen av dem som min Fader har gitt meg, skal gå fortapt.”¹³

I Jesu Kristi navn. Amen.