Håpet i Guds lys
Av president Dieter F. Uchtdorf
Annenrådgiver i Det første presidentskap
Når vi prøver å øke vår kjærlighet til Gud og streber etter å elske vår neste, vil evangeliets lys omgi og løfte oss.
Døren til opplysning
Jeg har et kjært maleri på kontoret mitt som heter Døren til opplysning. Det er malt av en venn av meg, den danske kunstneren Johan Benthin, som var den første stavspresident i København.
Maleriet viser et mørkt rom med en åpen dør som det skinner lys fra. Det er interessant for meg at lyset som kommer gjennom døren, ikke lyser opp hele rommet – bare området rett foran døren.
For meg er mørket og lyset i dette maleriet en metafor for livet. At det noen ganger føles som om vi er omgitt av mørke er en del av vårt liv som mennesker. Vi kan ha mistet en av våre nærmeste, et barn kan ha kommet på avveier, vi kan ha fått en urovekkende medisinsk diagnose, vi kan ha utfordringer innenfor sysselsetting og være tynget av tvil eller frykt, eller vi kan føle oss ensomme eller at ingen verdsetter oss.
Men selv om vi kan føle oss hjelpeløse i våre nåværende omstendigheter, lover Gud oss håpet i sitt lys – han lover å belyse veien foran oss og vise vei ut av mørket.
Et mørkt rom
Jeg vil gjerne fortelle dere om en kvinne som vokste opp i et mørkt rom – jeg skal kalle henne Jane.
Siden Jane var tre år gammel, ble hun gjentatte ganger slått, fornedret og mishandlet. Hun ble truet og hånet. Hun våknet hver morgen uten å vite om hun ville overleve til neste dag. De som burde ha beskyttet henne, var de som torturerte henne eller lot overgrepene fortsette.
For å beskytte seg selv, lærte Jane å slutte å føle. Hun hadde ikke noe håp om hjelp, så hun stålsatte seg mot sin grufulle virkelighet. Det fantes ikke lys i hennes verden, så hun avfant seg med mørket. Med en nummenhet som bare kan komme av konstant og ubønnhørlig ondskap, aksepterte hun det faktum at hvert øyeblikk kunne bli hennes siste.
Så, da hun var 18 år gammel, oppdaget Jane Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Gleden og håpet i det gjengitte evangelium trengte inn i hennes hjerte, og hun fulgte oppfordringen om å bli døpt. For første gang kom lys inn hennes liv, og hun så en opplyst vei foran seg. Hun forlot mørket i sin verden og bestemte seg for å gå på skole langt borte fra sin overgriper. Endelig følte hun seg frigjort fra et miljø av mørke og ondskap – fri til å nyte Frelserens gode fred og mirakuløse helbredelse.
Mange år senere, etter at overgriperen var død, ble imidlertid Jane igjen plaget av de fryktelige hendelsene i sin ungdom. Dyp sorg og sinne truet med å ødelegge det vidunderlige lyset hun hadde funnet i evangeliet. Hun skjønte at hvis hun lot dette mørket få overhånd, ville hennes plageånd ha vunnet en siste seier.
Hun søkte rådgivning og medisinsk hjelp og begynte å innse at for henne var den beste veien til helbredelse å forstå og akseptere at mørket finnes – men å ikke oppholde seg der. For, som hun nå visste, finnes også lys – og det var der hun ville være.
Gitt sin mørke fortid kunne Jane lett ha blitt hevngjerrig, ondskapsfull eller voldelig. Men det ble hun ikke. Hun motsto fristelsen til å fare opp i sinne, smerte eller kynisme og derved spre mørket. I stedet holdt hun fast i håpet om at hun med Guds hjelp kunne bli helbredet. Hun valgte å utstråle lys og vie sitt liv til å hjelpe andre. Denne beslutningen gjorde henne i stand til å legge fortiden bak seg og gå inn i en strålende, lys fremtid.
Hun ble skolelærer, og i dag, flere tiår senere, har hennes kjærlighet påvirket hundrevis av barn og hjulpet dem å vite at de er verdifulle, at de er viktige. Hun har blitt en utrettelig forsvarer av de svake, de utsatte og de motløse. Hun bygger opp, styrker og inspirerer alle rundt seg.
Jane lærte at helbredelse kommer når vi beveger oss bort fra mørket og går mot håpet om et sterkere lys. Det var ved praktisk anvendelse av tro, håp og kjærlighet at hun ikke bare endret sitt eget liv, men for alltid velsignet adskillige andre.
Lys klynger seg til lys
Det er kanskje noen blant dere som føler mørket trenge seg på. Dere føler dere kanskje tynget av bekymring, frykt eller tvil. Til dere og til oss alle gjentar jeg en storartet og sikker sannhet: Guds lys finnes virkelig. Det er tilgjengelig for alle! Det gir liv til alle ting.1 Det kan mildne smerten av det dypeste sår. Det kan være en helbredende balsam for ensomhet og sykdom i vår sjel. I fortvilelsens furer kan det så frøene av et lysere håp. Det kan opplyse sorgens dypeste daler. Det kan belyse veien foran oss og lede oss gjennom den mørkeste natt til løftet om et nytt daggry.
Dette er “Jesu Kristi Ånd”, som gir “lys til hvert menneske som kommer til verden”.2
Åndelig lys kommer imidlertid sjelden til dem som bare sitter i mørket og venter på at noen skal skru på en bryter. Det trengs en handling i tro for å åpne våre øyne for Kristi lys. Åndelig lys kan ikke skjelnes av kjødelige øyne. Jesus Kristus selv sa: “Jeg er lyset som skinner i mørket, og mørket fatter det ikke.”3 For “et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis”.4
Hvordan åpner vi så våre øyne for håpet i Guds lys?
Først: Begynn der du er.
Er det ikke herlig å vite at vi ikke behøver å være fullkomne for å oppleve vår himmelske Faders velsignelser og gaver? Vi behøver ikke vente til vi har krysset mållinjen før vi kan motta Guds velsignelser. Faktisk begynner himmelen å åpne seg og himmelens velsignelser begynner å strømme til oss med de aller første skrittene vi tar mot lyset.
Det perfekte stedet å begynne er akkurat der du er akkurat nå. Det spiller ingen rolle hvor uskikket du kanskje tror du er eller hvor langt bak andre du føler deg. I samme øyeblikk som du begynner å søke din himmelske Fader, akkurat da vil håpet i hans lys begynne å våkne, og opplive og foredle din sjel.5 Alt mørket vil kanskje ikke forsvinne på en gang, men like sikkert som natten alltid gir etter for daggry, vil lyset komme.
For det annet: Vend ditt hjerte til Herren.
Løft din sjel i bønn og forklar din himmelske Fader hva du føler. Erkjenn dine svakheter. Utøs ditt hjerte og uttrykk din takknemlighet. La ham vite om prøvelsene du opplever. Bønnfall ham i Kristi navn om styrke og støtte. Be om at dine ører må bli åpnet, så du kan høre hans røst. Be om at dine øyne må bli åpnet, så du kan se hans lys.
For det tredje: Vandre i lyset.
Din himmelske Fader vet at du vil gjøre feil. Han vet at du vil snuble – kanskje mange ganger. Dette bedrøver ham, men han elsker deg. Han ønsker ikke å gjøre deg motløs. Tvert imot ønsker han at du reiser deg og blir den personen du var ment å være.
I denne hensikt sendte han sin Sønn til jorden for å belyse veien og vise oss hvordan vi trygt kan passere snublestener i vår vei. Han har gitt oss evangeliet, som lærer oss en disippels vei. Det lærer oss det vi må vite, gjøre og være for å vandre i hans lys og følge i hans elskede Sønn, vår Frelsers fotspor.
Lyset overvinner mørket
Ja, vi vil gjøre feil.
Ja, vi vil vakle.
Men når vi prøver å øke vår kjærlighet til Gud og streber etter å elske vår neste, vil evangeliets lys omgi og løfte oss. Mørket vil med sikkerhet svinne, for det kan ikke finnes der lyset er. Når vi kommer til Gud, vil han komme til oss.6 Og dag for dag vil håpet i Guds lys vokse i oss, “klarere og klarere inntil som ved høylys dag.”7
Alle som føler at de vandrer i mørket, vil jeg oppfordre til å stole på dette sikre løftet som ble uttalt av menneskenes Frelser: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”8
Et lys i Afrika
For noen år siden hadde min hustru Harriet og jeg en minneverdig opplevelse der vi så dette løftet oppfylt. Vi var i Vest-Afrika, en vakker del av verden hvor Kirken vokser og de siste-dagers-hellige er herlige. Vest-Afrika har imidlertid også mange utfordringer. Ikke minst ble jeg bedrøvet over fattigdommen jeg så. I byene er det høy arbeidsledighet, og familier sliter ofte med å dekke sine daglige behov og sin sikkerhet. Det var hjerteskjærende å vite at mange av våre dyrebare medlemmer av Kirken lever i en slik nød. Men jeg skjønte også at disse flotte medlemmene hjelper hverandre med å lette sine tunge byrder.
Vi kom til slutt til et av våre møtehus i nærheten av en stor by. Men istedenfor å finne et folk tynget og oppslukt av mørke, fant vi et lykkelig folk som strålte av lys! Gleden de følte på grunn av evangeliet, var smittende og oppbygget oss. Kjærligheten de uttrykte til oss, gjorde oss ydmyke. Deres smil var oppriktige og smittende.
Jeg husker at jeg lurte på om det kunne finnes noe lykkeligere folk på denne jord. Selv om disse gode hellige var omgitt av vanskeligheter og prøvelser, var de fylt med lys!
Møtet begynte, og jeg begynte å tale. Snart gikk imidlertid strømmen i bygningen, og vi befant oss i stummende mørke.
En stund kunne jeg knapt se noen i forsamlingen, men jeg kunne se og føle våre medlemmers strålende og vakre smil. Å, som jeg elsket å være sammen med disse fantastiske menneskene!
Mørket i kirkesalen fortsatte, så jeg satte meg ved siden av min hustru og ventet på at strømmen skulle komme tilbake. Mens vi ventet, skjedde det noe bemerkelsesverdig.
Noen begynte å synge en av gjenopprettelsens salmer. Så stemte andre i. Og så enda flere. Snart fylte et vakkert og overveldende kor kirkesalen.
Disse medlemmene av Kirken behøvde ikke salmebøker, de kunne hvert eneste ord av hver salme de sang. Og de sang den ene sangen etter den andre med en energi og en ånd som rørte min sjel.
Omsider tentes lysene igjen og badet rommet i lys. Harriet og jeg så på hverandre, med kinn som var våte av tårer.
Midt i mørket hadde disse vakre, fantastiske medlemmene fylt denne kirkebygningen og vår sjel med lys.
Det var et dypt rørende øyeblikk for oss – et Harriet og jeg aldri vil glemme.
Kom til lyset
Ja, fra tid til annen kan vårt liv synes å bli berørt av, eller til og med innhyllet i mørke. Noen ganger kan natten som omgir oss, virke undertrykkende, nedslående og skremmende.
Mitt hjerte sørger over de mange sorger noen av dere opplever, den smertefulle ensomheten og den trettende frykten dere kanskje føler.
Likevel bærer jeg vitnesbyrd om at vårt levende håp er i Kristus Jesus! Han er den sanne, rene og kraftfulle døren til guddommelig opplysning.
Jeg vitner om at med Kristus, kan ikke mørket lykkes. Mørket vil ikke seire over Kristi lys.
Jeg bærer vitnesbyrd om at mørket ikke kan stå seg mot den levende Guds Sønns strålende lys!
Jeg oppfordrer dere alle til å åpne deres hjerte for ham. Søk svar gjennom studium og bønn. Kom til hans kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Lær om ham og hans evangelium, delta aktivt, hjelp hverandre og tjen vår Gud med glede.
Brødre og søstre, selv etter den mørkeste natt vil verdens Frelser lede dere til et gradvis, behagelig og lyst daggry som med sikkerhet vil vokse i dere.
Når dere går mot håpet i Guds lys, vil dere finne medfølelse, kjærlighet og godhet fra en kjærlig himmelsk Fader, som “er lys, og det er ikke noe mørke i ham”.9 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.