Deres hellige steder

Av Ann M. Dibb

Annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap

Enten [deres hellige steder] er geografiske eller øyeblikk i tid, er de like hellige og har en utrolig styrkende kraft.

Vårt GUF-tema for 2013 er hentet fra det 87. kapittel i Lære og pakter. Denne instruksjonen finnes i tre forskjellige kapitler, så formaningen er åpenbart viktig. Den forklarer hvordan vi kan få beskyttelse, styrke og fred i urovekkende tider. Den inspirerte instruksjonen er: “Stå på hellige steder og vær urokkelige.”¹

Når jeg grunner på dette temaet, tenker jeg alltid: “Hva er de ‘hellige steder’ vår himmelske Fader sikter til?” President Ezra Taft Benson sa: “Blant disse hellige stedene er våre templer, våre møtehus, våre hjem og Sions staver, som er … ‘som en beskyttelse og en tilflukt’.”² I tillegg til disse, tror jeg vi alle kan finne mange flere hellige steder. Vi kan først se på ordet sted som fysiske omgivelser eller en geografisk plassering. Et sted kan imidlertid være “en tydelig omstendighet, et standpunkt eller en sinnstilstand”.³ Dette betyr at hellige steder kan innbefatte øyeblikk i tid – øyeblikk når Den hellige ånd vitner for oss, øyeblikk når vi føler vår himmelske Faders kjærlighet, eller øyeblikk når vi får svar på våre bønner. Ikke minst tror jeg at hver gang man har mot til å stå for det som er rett, særlig i situasjoner der ingen andre er villige til å gjøre det, skaper man et hellig sted.

I løpet av Joseph Smiths korte, men storartede liv, sto han virkelig “på hellige steder” og var urokkelig. Som ung tenåring var han urolig på grunn av den religiøse forvirringen i lokalsamfunnet, og ønsket å vite hvilken av alle kirkene som var sann. Skogen nær hans hjem ble et hellig sted da han knelte blant trærne og ba høyt for først gang. Hans bønn ble besvart, og i dag kaller siste-dagers-hellige dette skogholtet for Den hellige lund.

Unge kvinner over hele verden står på hellige steder i naturen på Unge kvinners leir. En leder fortalte meg historien om en ung kvinnes opplevelse. Denne jenta var mindre aktiv, og var litt skeptisk til å ha en åndelig opplevelse i skogen. Etter den første dagen rapporterte hun til lederen: “Jeg koser meg, men kan vi kutte ut alt snakket om Ånden? Jeg er her for å være på leir, nyte naturen, være sammen med mine venner og ha det gøy!” Men på det avsluttende vitnesbyrdsmøtet innrømmet den samme jenta gråtende: “Jeg vil ikke hjem. Hvordan kan jeg ha det jeg føler akkurat nå, denne Ånden, med meg hele tiden?” Hun hadde oppdaget et hellig sted.

Et annet hellig sted i Joseph Smiths liv var hans eget soverom. Dette kan være vanskelig å tro fordi, som mange av dere, delte han soverom med søsken. Det ble et hellig sted da han ba med stor tro, ydmykhet og behov. Han forklarte: “Etter å ha gått til sengs for natten, henga [jeg] meg til Den Allmektige Gud og ba om tilgivelse for alle mine synder og tåpeligheter.”⁴ De tre årene som hadde gått siden Joseph Smith mottok synet i Den hellige lund, hadde ikke vært lette. Sytten år gamle Joseph hadde utholdt endeløs hån, latterliggjøring og mobbing. Men den natten på Josephs soverom, viste engelen Moroni seg som svar på hans bønner. Joseph fikk kunnskap og trøst. Den natten ble soverommet hans et hellig sted.

Da jeg så en Mormon Message-video for ungdom, så jeg et annet soverom som hadde blitt et hellig sted. Videoen viser Ingrid Delgado, en ung kvinne fra El Salvador som uttrykker sine følelser for templet. Hun sier: “Det er godt å vite at vi har et sted hvor vi kan komme vekk fra det som er av verden, og motta hellige ordinanser og hjelpe dem som ikke kunne motta dem i dette livet.” Mens hun snakker, viser videoen Ingrid som leser i Skriftene, omgitt av Kirkens plakater, sitater, et Personlig fremgang-hefte, bilder av familien og templet og ja, hennes yndlingskosedyr.⁵ Kanskje uten å være klar over det, har hun skapt sitt hellige sted borte fra det som er av verden. Jeg lurer på hvor mange ganger Ingrid har lest i Skriftene, følt Ånden og mottatt svar på sine bønner på sitt hellige sted.

Et annet uventet hellig sted i Joseph Smiths liv var Liberty fengsel. Eldste Jeffrey R. Holland sa: “Det var ingen tyngre tid i Josephs liv enn denne grusomme, ulovlige og uberettigede innesperringen.” Eldste Holland forklarte så at Liberty fengsel hadde blitt kalt et “fengselstempel” på grunn av de hellige opplevelsene profeten Joseph Smith hadde der.⁶

Noen av dere unge kvinner har kanskje deres eget Liberty fengsel, et sted hvor dere opplever ydmykelse, et sted hvor dere ikke føler noen kjærlig omtanke, et sted hvor dere blir hånet, mobbet, eller til og med fysisk skadet. Til dere unge kvinner har jeg eldste Hollands ord: “Man kan få hellige åpenbaringer og dypt lærerike opplevelser fra Herren i livets ynkeligste omstendigheter … mens man opplever den vondeste urett og står overfor de mest uoverstigelige odds og den verste motstand noensinne.”⁷ Med andre ord, akkurat som profeten Joseph Smith, kan dere skape og stå på hellige steder, selv i de vanskeligste stunder dere noensinne har opplevd.

En ung voksen, Kirsten, fortalte meg om sin smertefulle opplevelse. Videregående skole hadde vært hennes Liberty fengsel. Heldigvis ga musikkrommet lindring. Hun sa: “Når jeg kom inn i dette rommet, var det som om jeg kom til et sikkert sted. Det var ingen nedverdigende eller hånlige kommentarer, ingen banning. I stedet hørte vi uttrykk for oppmuntring og kjærlighet. Vi var vennlige. Det var et lykkelig sted. Musikkrommet var fylt med Ånden mens vi øvet og fremførte musikk. Rommet var som dette i stor grad på grunn av lærerens innflytelse. Han var en god kristen mann. Når jeg tenker tilbake, var videregående et foredlingssted. Det var vanskelig, men jeg lærte standhaftighet. Jeg vil alltid være takknemlig for mitt tilfluktssted, mitt hellige sted, musikkrommet.”⁸

Har dere reflektert over deres hellige steder i kveld? Jeg har bedt hundrevis av unge kvinner om å fortelle om sine hellige steder. Enten de er geografiske eller øyeblikk i tid, er de like hellige og har en utrolig styrkende kraft. Her er ni av deres gripende svar:

En: “Jeg var på sykehuset og holdt min nye lillebror.”
To: “Hver gang jeg leser min patriarkalske velsignelse, føler jeg at min himmelske Fader kjenner og elsker meg.”
Tre: “Den dagen jeg fylte 12, pyntet de unge kvinnene i menigheten døren min med papirhjerter.⁹ Jeg følte meg elsket, akseptert og lykkelig!”
Fire: “Da jeg leste i Skriftene en dag, var det noen ord som ‘skilte seg ut’. Jeg hadde funnet et svar på mine bønner.”
Fem: “Jeg kom inn på en fest hvor folk drakk og drev med andre upassende aktiviteter. Ånden ba meg snu og dra hjem. Jeg gjorde det, og ja, det var sosiale konsekvenser. I det øyeblikket fikk jeg imidlertid selvtilliten jeg trengte for å vite at jeg kunne etterleve evangeliet.”
Seks: “Under nadverden tenkte jeg på forsoningen. Jeg innså at jeg trengte å tilgi noen jeg var sint på. Å velge å tilgi var en positiv handling som ville bringe forsoning inn i mitt daglige liv.”
Syv: “Etter å ha deltatt på ”En ny begynnelse” sammen med mamma, kysset hun meg på kinnet og sa at hun var glad i meg. Det var første gang jeg kunne huske at hun hadde gjort det.”
Åtte: “Etter biskopens bekreftelse, visste jeg at løftet i Skriftene var sant: ‘Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.’¹⁰ Jeg følte håp og visste at jeg kunne begynne min lange omvendelsesprosess.”
Til slutt: “En kveld fattet jeg mot til å dele mine følelser om evangeliet og en Mormons bok med min beste venninne. Senere var det et privilegium å få delta i dåpen hennes. Nå går vi i kirken sammen.”

La meg fortelle dere om et av mine hellige steder. En gang følte jeg meg overveldet, redd og helt alene. Stille ba jeg: “Himmelske Fader, jeg får ikke dette til. Vil du være så snill å hjelpe meg?” Snart var det en som kom, la en hånd på skulderen min og ga meg oppriktig oppmuntring. I samme øyeblikk følte jeg fred. Jeg følte meg anerkjent. Alt hadde endret seg. Jeg tenkte på president Spencer W. Kimballs ord: “Gud ser oss virkelig og våker over oss. Men det er vanligvis gjennom et annet menneske han dekker våre behov.”¹¹ For meg hadde det øyeblikket, det stedet, blitt hellig.

Kjære unge kvinner, det finnes utallige andre hellige steder jeg skulle ønske vi kunne dele med hverandre. Når dere kommer hjem i kveld, oppfordrer jeg dere til å skrive i dagboken om de stedene dere gjenkjenner og husker. Det er klart for meg at tusenvis av dere står på hellige steder. Disse stedene gir dere beskyttelse, styrke og fred i urovekkende tider. Deres vitnesbyrd blir sterkere fordi dere står for sannhet og rettferdighet på strålende måter.

Dere, Kirkens edle ungdom, er mine helter. Jeg er glad i dere. Jeg føler vår himmelske Faders utrolige kjærlighet til dere, og jeg bærer mitt vitnesbyrd om at Jesu Kristi evangelium er sant. Han venter, rede til å holde dere oppe når dere står “på hellige steder og [er] urokkelige”. Jeg elsker og oppholder president Thomas S. Monson, vår sanne og oppmuntrende profet. Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.