Vi vil prøve dem ved dette
Det er nå vi må forberede oss og vise oss villige og i stand til å gjøre alt som Herren vår Gud befaler oss.
Jeg ber om Den hellige ånds hjelp til oss alle når jeg uttrykker de tanker og følelser som har kommet til mitt sinn og hjerte mens jeg har forberedt meg til denne generalkonferansen.
Viktigheten av prøver
I mer enn 20 år før jeg ble kalt til heltidstjeneste i Kirken, arbeidet jeg som universitetslærer og -administrator. Mitt hovedansvar som lærer var å hjelpe studentene å lære hvordan de kunne lære selv. Og et viktig element i arbeidet mitt var å utarbeide, sette karakter på og gi tilbakemelding om elevenes prestasjoner på prøver. Som dere kanskje allerede vet av egen erfaring, er prøver vanligvis ikke den delen av læringsprosessen som studenter liker best!
Men periodiske prøver er absolutt avgjørende for å lære. En effektiv prøve hjelper oss å sammenligne det vi trenger å vite, med det vi faktisk vet om et bestemt emne. Den gir oss også en norm som vi kan evaluere vår læring og utvikling opp mot.
På samme måte er prøver i jordelivets skole et viktig element i vår evige utvikling. Interessant nok finnes imidlertid ikke ordet test en eneste gang i standardverkenes tekst på engelsk. I stedet brukes ord som ransake og prøve til å beskrive forskjellige mønstre for på passende vis å bevise vår åndelige kunnskap om, forståelse av og hengivenhet til vår himmelske Faders evige plan for lykke og vår evne til å søke velsignelsene ved Frelserens forsoning.
Han som var frelsesplanens opphavsmann, beskrev selve hensikten med vår jordiske prøvestand ved hjelp av ordene ransake og prøve i gammel og nyere hellig skrift. “Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.” 1
Overvei denne bønnen fra salmisten David:
“Prøv meg, Herre, og gransk meg, ransak mine nyrer og mitt hjerte.
For din miskunnhet er for mine øyne, og jeg vandrer i din sannhet.” 2
Og i 1833 erklærte Herren: “Derfor, vær ikke redde for deres fiender, for jeg har bestemt i mitt hjerte, sier Herren, at jeg vil prøve dere i alle ting om dere vil bli i min pakt – ja, inntil døden – så dere kan bli funnet verdige.” 3
Prøving og ransaking i vår tid
År 2020 har delvis vært preget av en verdensomspennende pandemi som har prøvet og ransaket oss på mange måter. Jeg ber om at vi som enkeltpersoner og familier må lære de verdifulle lærdommene som bare krevende erfaringer kan lære oss. Jeg håper også at vi alle i større grad vil anerkjenne “Guds storhet” og sannheten at “han skal hellige [våre] lidelser til [vårt] gavn”. 4
To grunnleggende prinsipper kan veilede og styrke oss når vi møter prøvende og “ransakende” omstendigheter i vårt liv, uansett hva de måtte være: (1) prinsippet om forberedelse og (2) prinsippet om å streve fremover med standhaftighet i Kristus.
Prøving og forberedelse
Som Frelserens disipler er vi befalt å “forbered[e] alt som er nødvendig, og bygg[e] et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus.” 5
Vi er også lovet at: “Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.
Og for at dere kan unnslippe fiendens makt og bli samlet for meg som et rettferdig folk uten plett og lyte.” 6
Disse skriftstedene danner et fullkomment rammeverk for å organisere og forberede vårt liv og vårt hjem både timelig og åndelig. Vår innsats for å forberede oss til jordelivets prøvelser skulle følge Frelserens eksempel, som gradvis “gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker” 7 – en god balanse mellom intellektuell, fysisk, åndelig og sosial beredskap.
En ettermiddag for noen måneder siden gikk Susan og jeg gjennom matvarelageret og nødforsyningene våre. Den gangen spredte covid-19 seg raskt, og en rekke jordskjelv hadde rystet vårt hjem i Utah. Vi har siden begynnelsen av vårt ekteskap prøvd å følge profetiske råd om å forberede oss på uforutsette utfordringer, så å “ransake” vår beredskap midt i viruset og jordskjelvene virket som en god og betimelig ting å gjøre. Vi ønsket å finne ut våre karakterer på disse uanmeldte prøvene.
Vi lærte mye. På mange områder var vårt forberedende arbeid helt som det skulle. På visse andre områder var det imidlertid nødvendig med forbedringer fordi vi ikke hadde sett og gjort noe med bestemte behov på en god måte.
Vi lo også mye. Vi fant for eksempel ting i et bortgjemt skap som hadde vært i matvarelageret vårt i flere tiår. Vi var ærlig talt redde for å åpne og inspisere noen av beholderne av frykt for å utløse en ny verdensomspennende pandemi! Dere bør prise dere lykkelige over at vi kastet de farlige materialene på behørig vis og at helserisikoen for verden ble eliminert.
Noen medlemmer av Kirken er av den oppfatning at beredskapsplaner og -forsyninger, matvarelager og 72-timerspakker ikke lenger kan være så viktige, ettersom Brødrene ikke har sagt så mye om disse og beslektede emner på generalkonferansen den siste tiden. Men gjentatte formaninger om å forberede oss har blitt forkynt av Kirkens ledere i flere tiår. Konsekvente profetiske råd over tid skaper en klar og tydelig samklang og et advarselsvolum som er langt høyere enn soloforestillinger noensinne kan frembringe.
Akkurat slik vanskelige tider avdekker utilstrekkelig timelig beredskap, påfører også de åndelige lidelsene ved lettsindighet og selvtilfredshet sine mest skadelige virkninger under vanskelige prøvelser. I lignelsen om de ti jomfruer lærer vi for eksempel at å utsette forberedelser kan føre til at man ikke består prøven. Tenk på hvordan de fem uforstandige jomfruene ikke forberedte seg godt nok til den “ransakelsen” de fikk den dagen brudgommen kom.
“De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg.
Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine …
Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner!
Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!” 8
“Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.” 9
I det minste ved denne eksamenen viste de fem uforstandige jomfruene seg å være ordets hørere, men ikke dets gjørere. 10
Jeg har en venn som var en pliktoppfyllende student ved juridisk fakultet. I løpet av et semester investerte Sam hver dag tid til å gjennomgå, sammenfatte og lære av notatene sine for hvert kurs han var påmeldt. Han fulgte det samme mønsteret for alle sine forelesninger på slutten av hver uke og hver måned. På denne måten klarte han å lære loven og ikke bare pugge detaljer. Og da de avsluttende eksamenene nærmet seg, var Sam forberedt. Han opplevde faktisk den avsluttende eksamensperioden som en av de minst stressende delene av jusstudiet. Effektiv og rettidig forberedelse går forut for vellykket prøving.
Sams tilnærming til jusstudiet fremhever ett av Herrens primære mønstre for vekst og utvikling. “For se, så sier Gud Herren: Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da, og velsignet er de som lytter til mine bud og låner øre til mitt råd, for de skal lære visdom. For til den som mottar, vil jeg gi mer.” 11
Jeg oppfordrer hver enkelt av oss til å “legg[e] merke til hvordan det går [med oss]” 12 og “ransak[e oss] selv om [vi] er i troen [og] prøv[e oss] selv”. 13 Hva har vi lært i løpet av disse siste månedene med livsstilsendringer og restriksjoner? Hva trenger vi å forbedre i vårt liv åndelig, fysisk, sosialt, følelsesmessig og intellektuelt? Det er nå vi må forberede oss og vise oss villige og i stand til å gjøre alt som Herren vår Gud befaler oss.
Prøving og å streve fremover
Jeg deltok en gang i en begravelse for en ung misjonær som ble drept i en ulykke. Misjonærens far talte i begravelsen og beskrev hjertesorgen over en uventet jordisk adskillelse fra et elsket barn. Han erklærte oppriktig at han personlig ikke forsto grunnene til eller tidspunktet for en slik hendelse. Men jeg vil alltid huske at denne gode mannen også erklærte at han visste at Gud visste grunnene til og tidspunktet for hans barns bortgang – og det var godt nok for ham. Han fortalte forsamlingen at han og familien hans, selv om de sørget, ville klare seg fint. Deres vitnesbyrd forble faste og standhaftige. Han avsluttet sin tale med denne erklæringen: “Jeg vil dere skal vite at når det gjelder Jesu Kristi evangelium, gir familien vår alt. Vi gir alt.”
Selv om tapet av en av deres nærmeste var hjerteskjærende og vanskelig, var medlemmene av denne tapre familien åndelig forberedt på å bevise at de kunne lære lærdommer av evig betydning ved det de led. 14
Trofasthet er ikke dårskap eller fanatisme. Det handler snarere om å stole på og sette vår lit til Jesus Kristus som vår Frelser, til hans navn og til hans løfter. Når vi “streve[r] fremover med standhaftighet i Kristus og ha[r] et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker” 15 , blir vi velsignet med et evig perspektiv og overordnet mål som strekker seg langt utover våre begrensede jordiske evner. Vi vil bli i stand til å “samles og stå på hellige steder” 16 og “vær[e] urokkelige inntil Herrens dag kommer”. 17
Mens jeg var rektor for Brigham Young University–Idaho, kom eldste Jeffrey R. Holland til universitetet i desember 1998 for å tale under en av våre ukentlige andakter. Susan og jeg inviterte en gruppe studenter til å møte og snakke med eldste Holland før han fremførte sitt budskap. Da vår tid sammen nærmet seg slutten, spurte jeg eldste Holland: “Hvis du kunne lære disse studentene bare én ting, hva ville det være?”
Han svarte:
“Vi er vitne til en stadig større bevegelse mot polaritet. Alternativene i midten vil bli fjernet fra oss som siste dagers hellige. Midten av veien vil bli trukket tilbake.
Hvis du står på stedet hvil i en stri elv, vil du havne et sted. Du vil ganske enkelt gå dit strømmen fører deg. Det vil ikke fungere å gå med strømmen, følge tidevannet, drive i strømmen.
Valg må tas. Å ikke ta noe valg er et valg. Lær å velge nå.”
Eldste Hollands uttalelse om økende polarisering har vist seg å være profetisk ved samfunnstrendene og hendelsene i de 22 årene siden han besvarte spørsmålet mitt. Eldste Holland forutsa den økende forskjellen mellom Herrens og verdens veier og advarte og sa at tiden med komfortabelt å ha én fot i den gjenopprettede kirke og én fot i verden var i ferd med å svinne raskt. Denne Herrens tjener oppfordret de unge til å velge, forberede seg og bli Frelserens hengivne disipler. Han hjalp dem å forberede seg og streve fremover til og gjennom de prøvende, ransakende og krevende erfaringene i livet.
Løfte og vitnesbyrd
Prosessen med å vise oss verdige er en grunnleggende del av vår himmelske Faders store plan for lykke. Jeg lover at når vi både forbereder oss og strever fremover med tro på Frelseren, kan vi alle få samme karakter på jordelivets avsluttende prøve: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!” 18
Jeg bærer vitnesbyrd om at Gud den evige Fader er vår Far. Jesus Kristus er hans enbårne og levende Sønn, vår Frelser og Forløser. Jeg vitner med glede om disse sannhetene, i den Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.