Kristi kultur
Vi kan verdsette det beste av våre individuelle jordiske kulturer og likevel være fullverdige deltagere i den evige kulturen som kommer fra Jesu Kristi evangelium.
For en storartet verden vi lever i og deler, hjemmet til et stort mangfold av folk, språk, skikker og historier – spredt ut over hundrevis av land og tusenvis av grupper, som hver har rik kultur. Menneskeheten har mye å være stolt av og feire. Men selv om lært adferd – det som vi blir påvirket av i den kulturen vi vokser opp i – kan være en stor styrke i vårt liv, kan den også til tider bli en betydelig hindring.
Det kan virke som om denne kulturen er så tungt integrert i vår tenking og adferd at det er umulig å forandre seg. Den er tross alt mye av det vi føler definerer oss, og som gir oss en følelse av identitet. Den kan ha en så sterk innflytelse at vi kan unnlate å se de menneskeskapte svakheter eller feil i vår egen kultur, noe som fører til en motvilje mot å legge bort noen av våre fedres tradisjoner. En overfiksering på vår kulturelle identitet kan føre til at vi forkaster det som er verdifullt – til og med guddommelige – tanker, egenskaper og adferd.
For noen år siden kjente jeg en fantastisk herremann, som bidrar til å illustrere dette universelle prinsippet om kulturell nærsynthet. Jeg møtte ham første gang i Singapore da jeg fikk i oppdrag å være familiens hjemmelærer. Han var en fremragende professor i språkene sanskrit og tamil, og kom opprinnelig fra det sydlige India. Hans vidunderlige hustru og to sønner var medlemmer av Kirken, men han hadde aldri sluttet seg til eller lyttet noe særlig til evangeliets læresetninger. Han var fornøyd med hvordan hans hustru og sønner utviklet seg og støttet dem fullt ut i deres gjøremål og ansvarsoppgaver i Kirken.
Da jeg tilbød meg å lære ham evangeliets prinsipper og dele vår tro med ham, nektet han i utgangspunktet. Det tok meg en stund å finne ut hvorfor. Han følte at ved å gjøre det ville han bli en forræder mot sin fortid, sitt folk og sin historie! Etter hans tankegang ville han fornekte alt han var, alt familien hadde lært ham å være, hans svært indiske arv. De påfølgende månedene fikk vi mulighet til å snakke om disse sakene. Jeg ble overveldet (men ikke overrasket!) over hvordan Jesu Kristi evangelium klarte å åpne øynene hans for et annet synspunkt.
I de fleste menneskeskapte kulturer finnes både det gode og det dårlige, det konstruktive og det ødeleggende.
Mange av vår verdens problemer er et direkte resultat av sammenstøt mellom de forskjellige tankesett og skikker som følger av deres kultur. Men nesten all konflikt og kaos ville raskt svinne hen om verden bare ville godta sin opprinnelige kultur, den vi alle hadde for ikke så veldig lenge siden. Denne kulturen daterer tilbake til vår førjordiske tilværelse. Det var Adams og Enoks kultur. Det var kulturen som ble grunnlagt på Frelserens læresetninger i tidenes midte, og den er tilgjengelig for alle kvinner og menn igjen i vår tid. Den er unik. Den er den største av alle kulturer og kommer fra lykkens store plan, forfattet av Gud og som Kristus kjempet for. Den forener heller enn å adskille. Den helbreder heller enn å skade.
Jesu Kristi evangelium lærer oss at livet har en hensikt. At vi er her, er ikke bare en stor kosmisk tilfeldighet eller feil! Det er en grunn til at vi er her.
Denne kulturen er forankret i vitnesbyrdet om at vår himmelske Fader finnes, at han er virkelig og elsker hver enkelt av oss individuelt. Vi er hans “verk og [hans] herlighet.” 1 Denne kulturen støtter konseptet om at vi er alle likeverdige. Det er ingen anerkjennelse av kaste eller klasse. Vi er tross alt brødre og søstre, åndebarn av våre himmelske foreldre – bokstavelig talt. Det finnes ingen fordommer eller “oss i motsetning til dem”-mentalitet i den største av alle kulturer. Vi er alle “oss”. Vi er alle “dem”. Vi tror at vi har ansvar og er ansvarlige for oss selv, hverandre, Kirken og vår verden. Ansvar og ansvarlighet er viktige faktorer i vår vekst.
Nestekjærlighet, sann Kristuslignende omsorg, er denne kulturens grunnfjell. Vi er virkelig opptatt av våre medmenneskers behov, timelige og åndelige, og handler ifølge disse følelsene. Dette fordriver fordommer og hat.
Vi gleder oss over en åpenbaringens kultur, sentrert om Guds ord slik profetene mottok det (og personlig verifiserbare for hver og en av oss gjennom Den hellige ånd). Alle mennesker kan kjenne Guds vilje og sinn.
Denne kulturen fremmer handlefrihetens prinsipp. Evnen til å velge er svært viktig for vår utvikling og vår lykke. Å gjøre kloke valg er avgjørende.
Det er en kultur med læring og studium. Vi søker kunnskap og visdom og det beste i alle ting.
Det er en kultur med tro og lydighet. Tro på Jesus Kristus er evangeliets første prinsipp i vår kultur, og lydighet til hans læresetninger og bud er utbyttet. Disse fostrer selvbeherskelse.
Det er en kultur med bønn. Vi tror at Gud ikke bare vil høre oss men også hjelpe oss.
Det er en kultur med pakter og ordinanser, høye moralnormer, offer, tilgivelse og omvendelse og omsorg for vårt legemes tempel. Alle disse bærer vitnesbyrd om vår plikttroskap overfor Gud.
Det er en kultur som ledes av prestedømmet, myndigheten til å handle i Guds navn, Guds kraft til å velsigne sine barn. Den oppbygger og gjør det mulig for enkeltpersoner å bli bedre mennesker, ledere, mødre, fedre og ledsagere – og den helliggjør hjemmet.
Sanne mirakler florerer i denne, den eldste av alle kulturer, utført ved tro på Jesus Kristus, prestedømmets kraft, bønn, egenutvikling, sann omvendelse og tilgivelse.
Det er en kultur med misjonærarbeid. Sjelens verdi er stor.
I Kristi kultur blir kvinner opphøyet til sin rette og evige status. De er ikke menn underdanige, som i mange kulturer i dagens verden, men fullt ut likeverdige partnere her og i den kommende verden.
Denne kulturen bekrefter familiens hellighet. Familien er evighetens grunnleggende enhet. Fullkommengjørelsen av familien er verdt ethvert offer fordi, slik det har blitt undervist: “Ingen annen suksess kan oppveie at man svikter i hjemmet”. 2 Hjemmet er det stedet der vårt beste arbeid blir gjort og hvor vår største lykke oppnås.
I Kristi kultur er det perspektiv – og evig fokus og retning. Denne kulturen er opptatt med ting av varig verdi! Den kommer fra Jesu Kristi evangelium, som er evig, og forklarer hvorfor, hva og hvor med vår eksistens. (Den er inkluderende, ikke ekskluderende.) Fordi denne kulturen er et resultat av anvendelsen av vår Frelsers læresetninger, bidrar den til å gi en helbredende balsam som vår verden så desperat har behov for.
For en velsignelse det er å være en del av denne storartede og edle måten å leve på! Å være en del av denne, den største av alle kulturer, vil kreve forandring. Profetene har undervist om at det er nødvendig å forlate alt i vår gamle kultur som ikke samsvarer med Kristi kultur. Men det betyr ikke at vi må forlate alt. Profetene har også understreket at vi er oppfordret, alle sammen, til å bringe vår tro og våre talenter og vår kunnskap – alt som er godt i vårt liv og i vår egen kultur – med oss, og la Kirken “tilføye til den” gjennom evangeliets budskap. 3
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er ikke et vestlig samfunn eller et amerikansk kulturelt fenomen. Den er en internasjonal kirke, slik den alltid var ment å skulle være. Den er mer enn det, den er guddommelig. Nye medlemmer fra hele verden bringer med seg rikdom, mangfold og begeistring til vår stadig voksende familie. Siste dagers hellige overalt feirer og hedrer sin egen arv og sine helter, men nå er de også en del av noe langt større. Kristi kultur hjelper oss å se oss selv slik vi egentlig er, og når vi ser gjennom evighetens linse, balansert med rettskaffenhet, øker den vår evne til å oppfylle den store plan for lykke.
Så, hva skjedde med min venn? Vel, han ble undervist i leksjonene og ble medlem av Kirken. Familien har senere blitt beseglet for tid og all evighet i Sydney Australia tempel. Han har gitt avkall på litt – og fått potensialet for alt. Han oppdaget at han fremdeles kan feire sin historie, fremdeles være stolt av sin herkomst, musikk, dans og litteratur, sin mat, sitt land og dets folk. Han har funnet ut at det ikke er noe problem å innarbeide det beste av hans lokale kultur i den største av alle kulturer. Han oppdaget at å bringe det som er i overensstemmelse med sannhet og rettferdighet fra sitt gamle liv, til sitt nye, styrker hans fellesskap med de hellige og hjelper til med å forene alle som ett i himmelens samfunn.
Vi kan virkelig verdsette det beste av våre individuelle jordiske kulturer og likevel være fullverdige deltagere i den eldste kulturen av dem alle – den opprinnelige, den største, den evige kulturen som kommer fra Jesu Kristi evangelium. Hvilken vidunderlig arv vi alle deler. I Jesu Kristi navn. Amen.