Våk hver tid og stund, og be
I dag vil jeg oppfordre alle mennesker fra alle land i verden til å be.
Mine kjære brødre og søstre, i løpet av den siste uken av sitt jordiske virke lærte Jesus sine disipler: “Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.”1
Blant “dette som skal komme” før han kommer igjen, er “kriger og rykter om krig … hunger, [og pest] og jordskjelv både her og der.”2
I Lære og pakter sa Frelseren: “Og alle ting skal være i forvirring … for frykt skal komme over alle folk.”3
Vi lever så absolutt i en tid da ting er i forvirring. Mange frykter fremtiden, og mange hjerter har vendt seg bort fra sin tro på Gud og hans Sønn Jesus Kristus.
Nyhetsreportasjer er fylt med beretninger om vold. Moralsk fornedrelse publiseres på Internett. Kirkegårder, kirker, moskeer, synagoger og religiøse helligdommer har blitt vandalisert.
En verdensomspennende pandemi har nådd nesten alle verdenshjørner. Millioner av mennesker har blitt smittet, og mer enn en million har omkommet. Skoleavslutninger, kirkegudstjenester, vielser, misjonærtjeneste og en rekke andre viktige begivenheter i livet har blitt forstyrret. I tillegg har utallige mennesker blitt overlatt til seg selv og isolert.
Økonomiske omveltninger har skapt utfordringer for så mange, spesielt for de mest sårbare av vår himmelske Faders barn.
Vi har sett mennesker lidenskapelig utøve sin rett til fredelig protest, og vi har sett sinte pøbler lage opptøyer.
Samtidig fortsetter vi å se konflikter rundt om i verden.
Jeg tenker ofte på dere som lider, er bekymret, redde eller føler dere alene. Jeg forsikrer hver enkelt av dere om at Herren kjenner dere, at han er oppmerksom på deres bekymring og kvaler og at han elsker dere – oppriktig, personlig, dypt og for evig.
Hver kveld når jeg ber, ber jeg Herren velsigne alle som er tynget av sorg, smerte, ensomhet og tristhet. Jeg vet at andre ledere i Kirken gjentar den samme bønnen. Våre hjerter, enkeltvis og samlet, verker for dere, og våre bønner går til Gud på deres vegne.
I fjor tilbragte jeg flere dager i den nordøstlige delen av USA for å besøke steder av betydning for USAs og Kirkens historie, delta på møter med våre misjonærer og medlemmer og besøke ledere innen politikk og næringsliv.
Søndag 20. oktober talte jeg til en stor forsamling i nærheten av Boston i Massachusetts. Mens jeg talte, ble jeg tilskyndet til å si: “Jeg oppfordrer dere … til å be for dette landet, for våre ledere, for vårt folk og for familiene som bor i denne store nasjon som er grunnlagt av Gud.”4
Jeg sa også at Amerika og mange av jordens nasjoner, som i tidligere tider, står ved nok en viktig korsvei og trenger våre bønner.5
Min oppfordring var ikke med i min forberedte tale. Disse ordene kom til meg da jeg følte Ånden tilskynde meg til å oppfordre de tilstedeværende til å be for sitt land og sine ledere.
I dag vil jeg oppfordre alle mennesker fra alle land i verden til å be. Uansett hvordan dere ber eller hvem dere ber til, håper jeg dere vil utøve deres tro – uansett hva deres tro måtte være – og be for deres land og for landets ledere. Som jeg sa i Massachusetts i oktober, står vi i dag ved en viktig korsvei i historien, og jordens nasjoner har et desperat behov for guddommelig inspirasjon og veiledning. Dette handler ikke om politikk. Dette handler om fred og helbredelse som kan komme til den enkelte sjel så vel som til landenes sjel – deres byer og landsbyer – gjennom Fredsfyrsten og kilden til all helbredelse, vår Herre Jesus Kristus.
I løpet av de siste månedene har tilskyndelsen kommet til meg om at den beste måten å avhjelpe den nåværende verdenssituasjonen på er ved at alle mennesker i større grad stoler på Gud og vender sitt hjerte til ham ved oppriktig bønn. Å ydmyke oss og søke himmelens inspirasjon til å holde ut eller overvinne det som ligger foran oss, vil være vår tryggeste og sikreste måte å gå trygt fremover gjennom denne urovekkende tiden på.
Skriftene fremhever bønner Jesus holdt, så vel som hans læresetninger om bønn under sitt jordiske virke. Dere husker sikkert Herrens bønn:
“Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.”6
Denne fokuserte, vakre bønnen, som ofte gjentas i hele kristendommen, gjør det klart at det er passende å be direkte til “Fader vår … som er i himmelen” for å få svar på det som plager oss. La oss derfor be om guddommelig veiledning.
Jeg oppfordrer dere til alltid å be.7 Be for familien. Be for nasjonenes ledere. Be for de tapre menneskene som står i frontlinjen i dagens kamp mot sosiale, miljømessige, politiske og biologiske plager som rammer alle mennesker over hele verden, rike og fattige, unge og gamle.
Frelseren lærte oss å ikke begrense hvem vi ber for. Han sa: “Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.”8
På korset på Golgata, hvor Jesus døde for våre synder, levde han som han lærte, da han ba: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”9
Å be oppriktig for dem som kan betraktes som våre fiender, viser vår tro på at Gud kan forandre vårt eget og andres hjerte. Slike bønner skulle styrke vår beslutning om å gjøre de endringer som er nødvendige i vårt eget liv, vår familie og vårt lokalsamfunn.
Uansett hvor dere bor, hvilket språk dere snakker eller hvilke utfordringer dere står overfor, hører og svarer Gud dere på sin egen måte og når han finner det rett. Fordi vi er hans barn, kan vi henvende oss til ham for å søke hjelp, trøst og et fornyet ønske om å utgjøre en positiv forskjell i verden.
Å be om rettferdighet, fred og hjelp for de fattige og syke er ofte ikke nok. Når vi har knelt ned i bønn, må vi reise oss og gjøre alt vi kan for å hjelpe – både oss selv og andre.10
Skriftene er fulle av eksempler på mennesker med tro som kombinerte bønn med handling for å utgjøre en forskjell i sitt eget og andres liv. I Mormons bok leser vi for eksempel om Enos. Det har blitt sagt at “omtrent to tredjedeler av hans korte bok beskriver en bønn eller en rekke bønner, og resten forteller hva han gjorde som følge av svarene han mottok.”11
Vi har mange eksempler på hvordan bønn utgjorde en forskjell i vår egen kirkehistorie, helt siden Joseph Smith første gang ba høyt i en lysning i skogen i nærheten av foreldrenes tømmerhus våren 1820. Idet han søkte tilgivelse og åndelig veiledning, åpnet Josephs bønn himmelen. I dag er vi begunstiget av profeten Joseph og andre trofaste siste dagers hellige menn og kvinner som ba og handlet for å bidra til å opprette Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Jeg tenker ofte på bønnene til trofaste kvinner som Mary Fielding Smith, som med Guds hjelp tappert ledet sin familie fra økende forfølgelse i Illinois til sikkerhet i denne dalen, hvor familien opplevde åndelig og timelig fremgang. Etter å ha bedt oppriktig på sine knær, arbeidet hun så hardt for å overvinne sine utfordringer og velsigne familien.
Bønn vil løfte oss og samle oss som enkeltpersoner, som familier, som kirke og som verden. Bønn vil påvirke forskere og hjelpe å oppdage vaksiner og medisiner som vil få slutt på denne pandemien. Bønn vil trøste dem som har mistet en av sine nærmeste. Den vil veilede oss til å vite hva vi skal gjøre for vår egen personlige beskyttelse.
Brødre og søstre, jeg oppfordrer dere til å fordoble deres engasjement for bønn. Jeg ber dere inntrengende om å be i deres lønnkammer, under hverdagens aktiviteter, i deres hjem, i deres menigheter og alltid i deres hjerter.12
På vegne av lederne i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige takker jeg dere for deres bønner for oss. Jeg oppfordrer dere til å fortsette å be om at vi må motta inspirasjon og åpenbaring til å lede Kirken gjennom denne vanskelige tiden.
Bønn kan forandre vårt eget liv. Motivert av oppriktig bønn kan vi forbedre oss og hjelpe andre å gjøre det samme.
Jeg kjenner bønnens kraft ved egen erfaring. Jeg var nylig alene på kontoret mitt. Jeg hadde nettopp vært gjennom et medisinsk inngrep på hånden. Den var svart og blå, hoven og smertefull. Mens jeg satt ved skrivebordet, kunne jeg ikke konsentrere meg om viktige og avgjørende saker fordi jeg ble distrahert av denne smerten.
Jeg knelte ned i bønn og ba Herren hjelpe meg å konsentrere meg slik at jeg kunne utføre mitt arbeid. Jeg reiste meg og gikk tilbake til papirhaugen på skrivebordet. ‘Nesten umiddelbart klarnet tankene og konsentrasjonen kom, og jeg var i stand til å fullføre de presserende sakene foran meg.
Verdens nåværende kaotiske situasjon kan virke skremmende når vi overveier de mange problemene og utfordringene. Men det er mitt inderlige vitnesbyrd at hvis vi vil be vår himmelske Fader om nødvendige velsignelser og veiledning, vil vi få vite hvordan vi kan velsigne våre familier, naboer, lokalsamfunn og til og med landene vi bor i.
Frelseren ba, og gikk så “omkring og gjorde vel”13 ved å gi mat til de fattige, gi mot og støtte til de trengende og gi kjærlighet, tilgivelse, fred og hvile til alle som ville komme til ham. Han fortsetter å rekke ut en hånd til oss.
Jeg oppfordrer alle Kirkens medlemmer, så vel som våre naboer og venner i andre trossamfunn over hele verden, til å gjøre som Frelseren rådet sine disipler: “Våk hver tid og stund, og be”14 om fred, trøst, sikkerhet og anledninger til å tjene hverandre.
Hvor stor er ikke bønnens kraft, og hvor nødvendige er ikke våre bønner om tro på Gud og hans elskede Sønn i verden i dag! La oss huske og verdsette bønnens kraft. I Jesu Kristi navn. Amen.