Jeg tror på engler
Herren er klar over de utfordringene du møter. Han kjenner deg, han elsker deg, og jeg lover at han vil sende engler for å hjelpe deg.
Brødre og søstre, jeg tror på engler og jeg vil gjerne dele med dere mine opplevelser med dem. Ved å gjøre det, håper og ber jeg om at vi må forstå hvor viktig engler er i vårt liv.
Her er eldste Jeffrey R. Hollands ord fra en tidligere generalkonferanse: “Når vi snakker om dem som er redskaper i Guds hånd, blir vi minnet om at ikke alle engler er fra den andre siden av sløret. Noen av dem vandrer og snakker vi med – her, nå, hver dag. Noen av dem bor i våre egne nabolag … Himmelen virker aldri nærmere enn når vi ser Guds kjærlighet tilkjennegitt i den vennlighet og trofasthet som utvises av mennesker så gode og rene at engleaktig er det eneste ordet vi kommer på” (“Englers betjening”, Liahona, nov. 2008, 30).
Det er engler på denne siden av sløret jeg ønsker å snakke om. De engler som vandrer blant oss i vårt daglige liv, er mektige påminnelser om Guds kjærlighet til oss.
De første englene som jeg vil nevne, er de to søstermisjonærene som underviste meg i evangeliet da jeg var en ung mann: Søster Vilma Molina og søster Ivonete Rivitti. Min yngre søster og jeg ble invitert til en aktivitet i kirken der vi møtte disse to englene. Jeg kunne aldri ha forestilt meg hvor mye denne enkle aktiviteten skulle forandre livet mitt.
Mine foreldre og søsken var ikke interessert i å lære mer om Kirken på den tiden. De var ikke engang villige til å ha misjonærene hjemme hos oss, så jeg mottok misjonærleksjonene i en kirkebygning. Det lille rommet i kirkesalen ble min “hellige lund”.
En måned etter at disse englene introduserte meg til evangeliet, ble jeg døpt. Jeg var 16 år gammel. Dessverre har jeg ikke et bilde av denne hellige begivenheten, men jeg har et bilde av min søster og meg den gangen vi deltok i aktiviteten. Jeg må kanskje forklare hvem som er hvem på bildet. Jeg er den høyeste til høyre.
Som dere kan forestille dere, var det å holde seg aktiv i Kirken krevende for en tenåring hvis livsstil nettopp hadde forandret seg, og hvis familie ikke tok samme vei.
Mens jeg strevde med å tilpasse meg mitt nye liv, en ny kultur og nye venner, følte jeg meg utilpass. Jeg følte meg alene og motløs mange ganger. Jeg visste at Kirken var sann, men det var vanskelig for meg å føle meg som en del av den. Selv om jeg var utilpass og usikker mens jeg prøvde å passe inn i min nye religion, fant jeg mot til å delta på en tre-dagers ungdomskonferanse, som jeg trodde ville hjelpe meg å få nye venner. Det var da jeg møtte en annen reddende engel som het Mônica Brandão.
Hun var ny i området, og hadde flyttet fra en annen del av Brasil. Hun fikk raskt min oppmerksomhet, og heldigvis for meg, aksepterte hun meg som venn. Jeg tror hun så mer på min personlighet enn på hvordan jeg så ut.
Fordi hun ble venn med meg, ble jeg presentert for hennes venner, som da ble mine venner i løpet av mange ungdomsaktiviteter som jeg deltok på senere. Disse aktivitetene var så avgjørende for min integrasjon til dette nye livet.
Disse gode vennene betydde mye, men det å ikke ha evangeliet undervist i mitt hjem med en støttende familie, satte fremdeles min vedvarende omvendelsesprosess i fare. Min læring av evangeliet i Kirken ble enda viktigere for min voksende omvendelse. Så ble ytterligere to engler sendt av Herren for å hjelpe.
En av dem var Leda Vettori, min morgenseminarlærer. Gjennom sin aksepterende kjærlighet og inspirerende klasser ga hun meg en daglig dose av “Guds gode ord” (Moroni 6:4), noe som var nødvendig for hele dagen min. Dette hjalp meg å få åndelig stryke til å holde det gående.
En annen engel som ble sendt for å hjelpe meg var en president i Unge menn, Marco Antônio Fusco. Han hadde også fått i oppdrag å være min seniorledsager i hjemmelærervirksomheten. Til tross for min manglende erfaring og annerledes utseende, ga han meg i oppdrag å undervise på våre møter i prestenes quorum og på hjemmelærerbesøk. Han ga meg anledning til å handle og til å lære, og ikke bare være observatør i evangeliet. Han stolte på meg, mer enn jeg stolte på meg selv.
Takket være alle disse englene, og mange andre jeg møtte i disse viktige tidlige årene, fikk jeg nok styrke til å forbli på paktens sti mens jeg fikk et åndelig vitnesbyrd om sannheten.
Og forresten, den unge englepiken, Mônica? Etter at vi begge hadde vært på misjon, ble hun min hustru.
Jeg tror ikke det var en tilfeldighet at gode venner, ansvarsoppgaver i Kirken og næring ved Guds gode ord var en del av denne prosessen. President Gordon B. Hinckley underviste klokt: “Det er ingen enkel sak å foreta overgangen som følger med det å slutte seg til Kirken. Det innebærer å kutte gamle bånd. Det innebærer å forlate venner. Det kan innebære å legge bort verdsatte trosoppfatninger. Det kan kreve en forandring i vaner og undertrykkelse av lyster. I så mange tilfeller betyr det ensomhet og til og med frykt for det ukjente. Det må være noen som gir omsorg og styrke i denne vanskelige perioden av en konvertitts liv. (“There Must Be Messengers”, Ensign, okt. 1987, 5).
Senere tilføyde han: “Hver enkelt av dem trenger tre ting: en venn, en ansvarsoppgave og næring i form av ‘Guds gode ord’” (“Konvertitter og unge menn”, Lys over Norge, juli 1997, 47).
Hvorfor deler jeg disse erfaringene med dere?
For det første er det for å sende et budskap til dem som gjennomgår en lignende prosess akkurat nå. Kanskje du er en ny konvertitt, eller kommer tilbake til Kirken etter å ha vandret omkring en stund, eller bare en som strever med å passe inn. Vær så snill å ikke slutte med din innsats for å være en del av denne store familien. Dette er Jesu Kristi sanne kirke!
Når det gjelder din lykke og frelse, er det alltid verdt innsatsen å fortsette å prøve. Det er verdt innsatsen å tilpasse din livsstil og tradisjoner. Herren er klar over de utfordringene du møter. Han kjenner deg, han elsker deg, og jeg lover at han vil sende engler for å hjelpe deg.
Med egne ord sa Frelseren: “Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere’ [Lære og pakter 84:88].
Min andre hensikt med å dele disse erfaringene er å sende et budskap til alle medlemmer av Kirken – til oss alle. Vi skulle huske at det ikke er lett for nye konvertitter, tilbakevendende venner og dem som har en annen livsstil, til øyeblikkelig å passe inn. Herren er klar over de utfordringene de møter, og han ser etter engler som er villige til å hjelpe. Herren er alltid på utkikk etter villige frivillige til å være engler i andres liv.
Brødre og søstre, vil dere være villige til å være et redskap i Herrens hender? Vil dere være villige til å være en av disse englene? Til å være en utsending, sendt fra Gud fra denne siden av sløret, til en som han er bekymret for? Han trenger dere. De trenger dere.
Vi kan selvsagt alltid regne med våre misjonærer. De er alltid der, de første til å verve seg til denne engleaktige jobben. Men de er ikke nok.
Hvis dere ser dere nøye rundt, vil dere finne mange som trenger en engels hjelp. Disse menneskene går kanskje ikke med hvite skjorter, kjoler eller et vanlig søndagsantrekk. De sitter kanskje alene, bakerst i kirkesalen eller klasserommet, og føler noen ganger at de er usynlige. Kanskje deres frisyre er litt ekstrem eller deres vokabular er annerledes, men de er der, og de prøver.
Noen lurer kanskje på, “skal jeg fortsette å komme tilbake? Skal jeg fortsette å prøve?” Andre kan lure på om de en dag vi føle seg akseptert og elsket. Det er behov for engler, akkurat nå, engler som er villige til å gå ut av sin trivselssone for å omfavne dem, “[folk som er] så gode og rene at engleaktig er det eneste ord vi kommer på [for å beskrive dem]” (Jeffrey R. Holland, “Englers betjening”, 30).
Brødre og søstre, jeg tror på engler! Vi er alle her i dag, en gigantisk hær av engler beskikket for disse siste dager, for å betjene andre som en forlengelse av en kjærlig Skapers hender. Jeg lover at hvis vi er villige til å tjene, vil Herren gi oss muligheter til å være tjenende engler. Han vet hvem som trenger engleaktig hjelp, og han vil plassere dem på din vei. Herren plasserer dem som trenger engleaktig hjelp i vår vei hver dag.
Jeg er så takknemlig for de mange engler som Herren har plassert i min vei gjennom mitt liv. Jeg trengte dem. Jeg er også takknemlig for hans evangelium som hjelper oss å forandre oss og gir oss anledning til å bli bedre.
Dette er et evangelium som består av kjærlighet og tjeneste. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.