FRA VENN TIL VENN
Begynnelsen til et vitnesbyrd
«Ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting» (Moroni 10:5).
Jeg har alltid vært svært glad i villmarksliv. Jeg elsker fjellene. Jeg elsker havet. Jeg elsker elvene. Jeg elsker dyrene. Jeg synes Guds skaperverk er nesten ubeskrivelig i sin skjønnhet og verdi.
Da jeg var 16 år, ønsket jeg å oppleve mer friluftsliv, så mor ga meg lov til å arbeide i Alaska den sommeren. Jeg reiste dit med et gammelt propellfly og fikk arbeid i en kolonialforretning.
Jeg arbeidet sammen med en legprest som var nokså oppsatt på å omvende meg til sin tro. Dag etter dag diskuterte vi Skriftene, men det var vanskelig for meg å forsvare min tro, for ærlig talt, jeg kjente den ikke godt nok. Jeg strevde med å forklare Joseph Smiths historie og de åpenbaringene han hadde mottatt, på en måte som presten kunne godta.
Til slutt innså jeg at jeg trengte hjelp. Så jeg fant frem til heltidsmisjonærene i området og spurte om de kunne lære meg mer om evangeliet. Den sommeren tilbragte jeg en time eller to sammen med misjonærene før jeg snakket med presten, som hadde blitt en veldig god venn.
En spesiell natt våknet jeg. Jeg følte at jeg ikke greide å undervise særlig godt i evangeliet, selv om jeg var i ferd med å få visshet om at det var sant.
Utenfor skinte sommersolen i klare farger over Alaskafjellene. Skyene lå et godt stykke nedenfor toppen, så det så ut som fjellet fløt i luften. Det var noe av det vakreste jeg noen gang hadde sett. Det er vanskelig å beskrive det vakre synet og den ærbødigheten jeg følte for vår himmelske Faders skaperverk.
Jeg falt ned på kne og ba min himmelske Fader høre min bønn. Jeg ønsket oppriktig å vite om Mormons bok var sann, og jeg ønsket oppriktig å vite om jeg skulle tro det min mor hadde lært meg gjennom alle disse årene. Jeg ønsket å vite at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var Guds sanne kirke på jorden.
Den natten – selv om det fremdeles var dagslys der oppe i Alaska – fikk jeg visshet om at Kirken er sann. Jeg fikk visshet om at Mormons bok er Guds ord. Jeg fikk visshet om betydningen av evige bånd mellom min mor, min avdøde far og andre familiemedlemmer.
Neste morgen sto jeg opp som et nytt menneske, for jeg visste at jeg kunne bære mitt vitnesbyrd – at dette hadde blitt åpenbart til meg av Den hellige ånd. Presten kunne ikke akseptere det. Han kunne trekke læren i tvil, men kan kunne ikke argumentere mot mitt vitnesbyrd om at jeg visste at Kirken var sann.
Selv om jeg husket navnene på misjonærene som underviste meg, hadde jeg ikke kontakt med dem på mange år. I 1998 ble en av disse misjonærene kalt til generalautoritet. Eldste Stephen A. West var et viktig instrument til å hjelpe meg å få et fullstendig vitnesbyrd om evangeliet. Som generalautoriteter ble han og jeg kalt til å presidere over området Nord-Amerika sydøst og kunne snakke om det som skjedde for så mange år siden. Jeg kommer aldri til å glemme Alaska-eventyret jeg opplevde som 16-åring.