BUDSKAP FRA DET FØRSTE PRESIDENTSKAP

Tusen tråder av kjærlighet

AV PRESIDENT JAMES E. FAUST

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Foreldreansvar er den største utfordring i verden. Det er faktisk omtrent like mange meninger som det er foreldre hva dette emnet angår, likevel er det få som hevder at de sitter inne med alle svarene. Jeg er i hvert fall ikke en av dem.

Jeg synes det er flere fremragende unge menn og kvinner blant vårt folk i dag enn noen gang før i min levetid. Dette forutsetter at de fleste av disse fine ungdommene har kommet fra gode hjem og har hengivne, omsorgsfulle foreldre. Likevel føler selv de mest samvittighetsfulle foreldre at de kan ha gjort noen feil. Jeg minnes at da jeg en gang hadde gjort noe tankeløst, utbrøt min egen mor: «Hva gjorde jeg galt?»

Herren har gitt følgende direktiv: «Oppdra deres barn i lys og sannhet».¹ For meg finnes det ikke noen viktigere menneskelig anstrengelse. Det er ikke bare en stor utfordring å være far eller mor, det er også et guddommelig kall. Det er en anstrengelse som krever hengivenhet. President David O. McKay (1873-1970) uttalte at det å være foreldre er «den største tillit som er vist mennesker».²

En stor utfordring

Selv om få utfordringer er større enn det å være gode foreldre, er det få anledninger som gir større potensiell glede. Det er sikkert at det ikke finnes noe viktigere arbeid i denne verden enn å forberede våre barn til å bli gudfryktige, lykkelige, hederlige og produktive. Foreldre vil ikke finne noen større lykke enn å oppleve at deres barn gjør ære på dem og deres undervisning. Det er storheten ved å være foreldre. Johannes vitnet: «Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten».³

Etter min mening krever det å undervise, oppdra og lære opp barn mer intelligens, intuitiv forståelse, ydmykhet, styrke, visdom, åndelighet, utholdenhet og hardt arbeid enn noen annen utfordring vi kan få i livet. Dette er spesielt tilfelle når det moralske grunnlag for heder og sømmelighet smuldrer bort rundt oss. For å få et godt hjem må man undervise om verdier, og det må finnes regler, det må finnes normer, og det må finnes fasthet. Mange samfunn gir foreldre svært liten støtte når det gjelder å undervise i og holde moralske verdier i hevd. En rekke kulturer er i ferd med å miste de verdinormer de en gang hadde, og mange av de unge i slike samfunn blir kyniske til moral.

Det største håp

Siden hele samfunn har forfalt og mistet sin moralske identitet og så mange hjem blir oppløst, ligger vårt største håp i å rette mer oppmerksomhet mot og bruke større anstrengelse på å undervise den neste generasjon – våre barn. For å gjøre dette må vi først styrke barnas første lærere. De viktigste blant disse er foreldre og andre familiemedlemmer. De beste omgivelser skulle være i hjemmet. På en eller annen måte må vi prøve hardere å gjøre våre hjem sterkere, slik at de vil stå som hellige steder mot den usunne, gjennomsyrende moralske tørråte som finnes rundt oss. Harmoni, lykke, fred og kjærlighet i hjemmet kan bidra til å gi barna den nødvendige indre styrke til å hanskes med livets utfordringer. Barbara Bush, hustru til USAs tidligere president George Bush, sa en gang til avgangsstudentene ved Wellesley College:

«Uansett epoke, uansett tid, er det én ting som aldri vil forandres: Fedre og mødre, hvis dere har barn, må de komme først. Dere må lese for deres barn, dere må omfavne deres barn, og dere må være glad i deres barn. Hvorvidt dere skal lykkes som familie, hvorvidt vi skal lykkes som et samfunn, avhenger ikke av det som skjer i Det hvite hus, men av hva som skjer i deres hus.»⁴

Å være en god far og mor krever at vi som foreldre setter til side mange av våre egne behov og ønsker til fordel for våre barns behov. Som følge av dette offer utvikler samvittighetsfulle foreldre en edel karakter og lærer å praktisere de uselviske sannheter som Frelseren selv underviste om.

Jeg har den største respekt for enslige foreldre som kjemper og ofrer og mot nesten overmenneskelige odds prøver å holde familien sammen. De skulle hedres og hjelpes i sin heltemodige innsats. Men enhver mors eller fars oppgave er langt lettere når begge foreldre fungerer i hjemmet. Det skjer ofte at barn utfordrer og setter begge foreldrenes styrke og visdom på prøve.

For mange år siden ble biskop Stanley Smoot intervjuet av president Spencer W. Kimball (1895-1985). President Kimball spurte: «Hvor ofte har dere familiebønn?»

Biskop Smoot svarte: «Vi prøver å ha familiebønn to ganger hver dag, men gjennomsnittlig blir det omtrent en gang om dagen.»

President Kimball svarte: «Før kan det ha vært bra nok med familiebønn en gang om dagen. Men i fremtiden vil det ikke være nok hvis vi skal redde våre familier.»

Jeg undres om det i fremtiden vil være nok å avholde familiens hjemmeaften av og til eller en sjelden gang for å gi våre barn tilstrekkelig moralsk styrke. I fremtiden kan uregelmessig skriftstudium sammen som familie være utilstrekkelig til å utruste våre barn med den dyd som er nødvendig for å motstå det moralske forfall i de omgivelser de kommer til å leve i. Hvor i verden skal barn lære kyskhet, integritet, ærlighet og grunnleggende menneskelig anstendighet om ikke i hjemmet? Disse verdier vil naturligvis bli underbygget i kirken, men foreldrenes undervisning er mer konstant.

Når foreldre prøver å lære sine barn å unngå fare, er det ingen løsning for dem å si til sine barn: «Vi har erfaring og kjenner verden, og vi kan bevege oss nærmere kanten av stupet enn dere.» Hyklerske foreldre kan gjøre barn kyniske og få dem til å miste troen på det de blir lært hjemme. Når foreldre for eksempel ser filmer som de forbyr sine barn å se, minker foreldrenes troverdighet. Hvis man forventer at barna skal være ærlige, må foreldrene være ærlige. Hvis man forventer at barna skal være dydige, må foreldrene være dydige. Hvis du forventer at dine barn skal være hederlige, må du selv være hederlig.

Blant de andre verdier man skulle lære barna, er respekt for andre, idet man begynner med barnas egne foreldre og familie; så følger respekt for andres symboler på tro og patriotisme, respekt for lov og orden, respekt for andres eiendom, respekt for øvrighet. Paulus minner oss om at barn skulle «lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt».⁵

Riktig disiplin

En av de vanskeligste utfordringer foreldre står overfor, er å disiplinere sine barn riktig. Barneoppdragelse er så individuelt. Hvert barn er forskjellig og unikt. Noe som virker for ett, virker kanskje ikke for et annet. Jeg vet ikke om andre enn barnas egne foreldre, de som er mest glad i barna, som er kloke nok til å vite hva slags straff som er for streng eller for mild. Der må foreldrene med en ydmyk holdning bruke sin dømmekraft. Sikkert er det at det altoverveiende prinsipp for å disiplinere barn er at dette må motiveres mer av kjærlighet enn av straff. Brigham Young (1801-77) ga følgende råd: «Hvis du noen gang blir kalt på til å irettesette en person, må du aldri irettesette mer enn du kan lindre med din kjærlighet etterpå.»⁶ Veiledning og disiplin er imidlertid en absolutt nødvendig del av barneoppdragelse. Hvis foreldrene ikke disiplinerer sine barn, vil det offentlige disiplinere dem på en måte foreldrene ikke liker. Uten disiplin vil ikke barna respektere hverken hjemmets eller samfunnets regler.

Et hovedformål med disiplin er å undervise om lydighet. President David O. McKay uttalte: «Foreldre som unnlater å lære sine barn lydighet, vil oppleve at om [deres] hjem ikke fremmer lydighet, vil samfunnet kreve lydighet og også få den. Derfor er det bedre at hjemmet, med vennlighet, medfølelse og forståelse, lærer sitt barn lydighet istedenfor å overlate det hjerteløst til den harde og ufølsomme disiplin som samfunnet vil påtvinge det hvis hjemmet ikke allerede har gjort sin plikt.»⁷

Lær dem ansvarsbevissthet

En vesentlig del av å lære barn disiplin og ansvarsbevissthet er å la dem lære å arbeide. Under oppveksten er det mange av oss som er lik mannen som sa: «Jeg liker arbeid, det fascinerer meg. Jeg kan sitte og se på det i timevis.»⁸ Igjen gjelder det at de beste lærere når det gjelder prinsippet arbeid, er foreldrene selv. Arbeidet ble en glede for meg da jeg først arbeidet sammen med min far, bestefar, mine onkler og brødre. Jeg er sikker på at jeg ofte var mer til irritasjon enn til hjelp, men jeg har gode minner fra den gang, og det jeg lærte, er verdifullt. Barn trenger å lære ansvar og selvstendighet. Tar foreldrene selv seg tid til å vise og demonstrere og forklare, slik at barna, slik Lehi forkynte, kan «handle på egenhånd og ikke bli påvirket»?⁹

Luther Burbank, en av verdens største hagedyrkere, sa: «Hvis vi ikke hadde vist våre planter mer oppmerksomhet enn vi viser våre barn, ville vi nå ha bodd i en ugressjungel.»¹⁰

Barn har også rett til den moralske handlefrihet som gir oss alle anledning til fremgang, vekst og utvikling. Denne rett lar også barn få velge å være selviske, uøkonomiske, egenkjærlige og å ødelegge for seg selv. Barn viser ofte denne handlefriheten mens de er svært små.

La det være en trøst for foreldre som har vært samvittighetsfulle, kjærlige og omsorgsfulle, og som har etterlevd prinsippene for rettskaffenhet så godt de har kunnet, at de er gode foreldre til tross for det noen av deres barn gjør. Barna har selv ansvar for å lytte og adlyde, og når de har blitt undervist, for å lære. Foreldre kan ikke alltid svare for alt det gale deres barn gjør, for de kan ikke garantere god oppførsel fra barnas side. Enkelte barn kan til og med sette Salomos visdom og Jobs tålmodighet på en hard prøve.

Foreldre som er velstående eller altfor ettergivende, står ofte overfor en spesiell utfordring. På en måte holder noen barn som lever under slike omstendigheter, sine foreldre som gisler ved å unnlate å støtte foreldrenes regler med mindre foreldrene gir etter for barnas krav. Eldste Neal A. Maxwell (1926-2004) i De tolv apostlers quorum sa: «De som gjør for meget for sine barn, vil snart oppdage at de ikke kan gjøre noe med sine barn. Det er så mange barn man har gjort så meget for , at de er nesten utmattet .»¹¹ Det ser ut til å ligge i den menneskelige natur å ikke sette ordentlig pris på materielle ting vi ikke selv har gjort oss fortjent til.

Det ligger en viss ironi i det faktum at enkelte foreldre er så opptatt av at deres barn skal bli akseptert og være populære blant sine jevnaldrende, mens de samme foreldre er redde for at deres barn skal gjøre det som deres jevnaldrende gjør.

Barn som bestemmer seg for og holder fast ved sin avgjørelse om å avholde seg fra narkotika, alkohol og utenomekteskapelig sex, er vanligvis de samme som har opptatt i seg hjemmets sterke verdinormer, som foreldrene har etterlevd. Stilt overfor vanskelige avgjørelser er det mest sannsynlig at de følger sine foreldres lærdommer fremfor sine jevnaldrende eller medias sofisteri med forherligelse av alkoholbruk, utenomekteskapelig sex, utroskap, uærlighet og andre laster. Disse sterke ungdommene er som Helamans 2000 unge menn hvis «mødre hadde lært dem at hvis de ikke tvilte, ville Gud befri dem» fra døden.¹² «Og de gjentok sine mødres ord … og sa: Vi tviler ikke på at våre mødre visste det.»¹³

En sterk tro på Guddommen

Noe som ser ut til å bidra til å befeste foreldrenes lærdommer og verdier i barnas liv, er en sterk tro på Guddommen. Når denne troen blir en del av dem selv, har de en indre styrke. Hva skulle så foreldre undervise om av alt som er så viktig? Skriften sier oss at foreldre skal undervise sine barn om «tro på Kristus den levende Guds Sønn og om dåp og Den Hellige Ånds gave» og om «læren om omvendelse».¹⁴ Disse sannheter må det undervises om i hjemmet, ikke i offentlige skoler. Myndighetene eller samfunnet vil heller ikke fremme dem. Kirkens programmer kan naturligvis være en hjelp, men den mest effektive undervisning finner sted i hjemmet.

Foreldrenes undervisningsøyeblikk trenger ikke å være dramatiske eller mektige. Det lærer vi av Mesterlæreren. En skribent sa om Frelseren:

«Den gjennomførte skjønnheten i Kristi liv føyer seg bare til skjønnheten i små, lite iøynefallende fine handlinger – det å prate med kvinnen ved brønnen, vise den unge høvedsmannen den skjulte ærgjerrigheten i hans hjerte som stengte ham ute fra himmelens rike, … det å lære en liten tilhengerskare å be, … tenne opp ild og steke fisk så frokosten ventet hans disipler da de kom i land, kalde, trette og mismodige, etter å ha fisket hele natten. Alt dette, ser dere, gir oss så lett en innsikt i hvordan [Kristi] interesser virkelig var, så konkrete, så jordnære, så engasjert i det små, så oppslukt av detaljer.»¹⁵

Og slik er det å være foreldre. De små tingene er de store tingene som blir vevd inn i familiens bildevev med tusen tråder av kjærlighet, tro, disiplin, offer, tålmodighet og arbeid.

Det finnes noen store åndelige løfter til foreldre. Dette er de samme guddommelige løfter som ble gitt deres tapre forfedre som trofast holdt sine pakter. Pakter som huskes av foreldre, vil bli husket av Gud. Barna kan på denne måten bli begunstiget og bli arvinger til disse store pakter og løfter. Det er fordi de er paktens barn.¹⁶

Må Gud velsigne denne verdens strevende, selvoppofrende, hederlige foreldre. Måtte han spesielt ære de pakter som blir holdt av trofaste foreldre blant vårt folk, og våke over disse paktens barn.

IDEER FOR HJEMMELÆRERE

Etter at du ydmykt har overveiet dette budskapet, velger du en undervisningsmetode som vil oppmuntre familiemedlemmene til å delta. Her følger noen eksempler:

Fortell familiemedlemmene at et hellig sted er et sted hvor vi blir beskyttet mot fare eller lidelse. Be alle tegne et bilde av et hellig sted slik de mener det ser ut. Be dem forklare hva de tegnet og hvorfor det er et hellig sted. Les høyt det første avsnittet etter overskriften «Det største håp». Hvordan kan vårt hjem være et hellig sted?
Les den første setningen i budskapet høyt. Fortell deretter hva president Faust sa er noen av utfordringene ved å være foreldre. Be familiemedlemmene fortelle hvordan de tror foreldre kan takle disse utfordringene. Hvilket råd fra president Faust kan familien rette seg etter de kommende måneder?
Les sammen avsnittene «Lær dem ansvarsbevissthet» og «En sterk tro på Guddommen», og lag en liste over det president Faust sa barn trenger å lære. Velg ett eller to av disse emnene til drøfting. Dere kan gjerne ta med noen skriftsteder i samtalen. Bær vitnesbyrd om velsignelsene som er knyttet til å undervise i og lære om evangeliet i hjemmet.