PRESTEDØMMETS NØKLER
Den niende artikkelen i en serie om prestedømmet og dets formål.
Nøkler er viktige og verdifulle. De fleste av oss har med oss nøkler i lommene eller veskene våre overalt. Andre nøkler er ikke bare viktige og verdifulle, de er dyrebare, kraftfulle og usynlige! De er av evig betydning. Dette er prestedømmets nøkler.1
Profeten Joseph Smith forkynte at «de prinsipper, den styreform og de læresetninger som er av fundamental betydning i Kirken, sorterer under rikets nøkler».2 Disse nøklene angår retten til å presidere over prestedømsmyndighet i den Herre Jesu Kristi navn. Nøkler medfører rett til å presidere over en lokal organisasjon av Kirken, som en stav, en menighet eller gren, en misjon eller et distrikt, et prestedømsquorum eller et tempel. Nøkler blir overdratt ved håndspåleggelse av en som har den rette myndighet og som Kirken vet har myndighet.3
Medlemmer av Det første presidentskap og medlemmer av De tolv apostlers quorum har alle nøkler til Guds rike på jorden. Kirkens president – seniorapostelen – presiderer over hele Kirken og er den eneste person på jorden som anvender alle nøklene i sin fylde.4 Han delegerer myndighet ved å overdra eller bemyndige overdragelse av nøkler til andre prestedømsbærere i deres spesielle embeder og kall.5
Prestedømmet er Guds myndighet som er delegert til mennesker for å administrere menneskers frelse. «Makten til å lede disse virksomheter utgjør prestedømmets nøkler.»6 Vi skjelner mellom å ha prestedømmet og ha prestedømmets nøkler. Når en person blir gitt nøkler, mottar han ikke ytterligere prestedømme. Det han har, er rett til å lede prestedømmets arbeid.
Forberedelse og tillatelse
For å virke effektivt som bærer av det hellige prestedømmet trenger man både forberedelse og tillatelse. La meg fortelle om en personlig erfaring. Før jeg ble kalt til De tolv apostlers quorum, arbeidet jeg som lege og kirurg. Jeg hadde tatt to doktorgrader. Jeg var blitt godkjent av to ekspertgrupper. Den lange forberedelsen hadde tatt mange år, likevel var ikke utdannelsen i seg selv nok til at jeg kunne praktisere offentlig. Hvorfor? Fordi jeg trengte juridisk autorisasjon.
Det kunne jeg bare få av representanter for myndighetene og sykehusledelsen ved sykehusene hvor jeg ønsket å arbeide. Først etter at personer med riktig myndighet hadde gitt meg autorisasjon og tillatelse, kunne jeg behandle pasienter som trengte kirurgisk hjelp. Etter at lovlige myndighetsrepresentanter hadde benyttet sine nøkler, kunne jeg yte den tjeneste som jeg hadde blitt forberedt til.
Til gjengjeld var jeg ansvarlig overfor dem som innvilget meg disse privilegiene. Det ble krevd at jeg rettet meg etter rettslige og etiske forventninger og aldri misbrukte den myndighet jeg var blitt betrodd.
På samme måte som viktige trinn i forberedelse og tillatelse angår medisin (og andre yrker), angår de også prestedømstjeneste. De som har prestedømmet – Det aronske og Det melkisedekske – har myndighet til å yte prestedømstjeneste. Som Herrens representanter har de rett til å utføre evangeliets hellige ordinanser. Nøkler gir myndighet til å utføre slik tjeneste.
Det er også forskjell mellom prestedømsmyndighet og prestedømskraft. Når man blir ordinert til et embede i prestedømmet, blir man gitt myndighet. Men kraften kommer ved å bruke denne myndigheten på en rettferdig måte.7 Selv om prestedømsbærere har myndighet, må de derfor forberede seg for å ha kraft. Det gjør de ved å sørge for å være personlig verdige og ved å lære og praktisere prestedømmets plikter og læresetninger.
Hvorfor er disse ting viktige? Hvorfor er kraft til å handle i Guds navn så viktig? Hvorfor er det viktig at prestedømsbærere forbereder seg til å virke med kraft? Fordi prestedømmet har evig betydning. Prestedømmet er til gagn for alle menn, kvinner og barn som lever nå, som har levd og som kommer til å leve på jorden. De som har prestedømmet, trenger å forberede seg for å gjøre velsignelsene som er knyttet til prestedømskraft lett tilgjengelige for alle Guds barn. De som har prestedømsnøkler, må forstå hvordan de skal bruke disse nøklene klokt og rettferdig.8
Prestedømsnøklenes historie
Prestedømmets nøkler og myndighet kan spores tilbake gjennom tre epoker: i oldtiden, i tiden da Herren virket på jorden, og i nyere tid.
Første periode: Oldtiden. Prestedømsmyndighet var kjent i oldtiden, selv før jorden ble skapt. Profeten Joseph Smith erklærte: «Prestedømmet er et evigvarende prinsipp og har eksistert hos Gud fra evighet, det vil bestå i all evighet.»9 President Brigham Young (1801-77) tilføyde at prestedømmet er «loven hvorved verdener er til, var til og vil fortsette å være til for evig og alltid».10
I et førjordisk rike levde vi som Guds åndebarn. Abraham var en av oss. Han fikk høre at han var blant dem som var utvalgt før de ble født til å være «fyrster» (åndelige ledere).11 Skriftene beretter også at Herren Gud forutordinerte etter sin hellige orden prester som var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, ifølge hans forhåndskjennskap. Våre kall til å bære det hellige prestedømmet var derfor forutsagt selv før vi ble født.12
Adam mottok prestedømsmyndighet før verden ble dannet.13 Vi vet at «prestedømmet først ble gitt til Adam; han fikk Det første presidentskap og hadde dets nøkler fra generasjon til generasjon».14 Prestedømmet ble overdratt gjennom generasjonene fra Adam til Moses «gjennom deres fedres slektslinje».15 Profeten Joseph Smith henviste til profeter på Det gamle testamentes tid og sa at «alle profetene hadde Det melkisedekske prestedømmet».16
Annen periode: Herrens jordiske virke. Under sitt jordiske virke overdro Jesus prestedømmet til sine tolv apostler og åpenbarte prinsippet for prestedømsnøkler. Frelseren sa til sin apostel Peter: «Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»17 Herren lovet også Jakob og Johannes disse nøklene.18
Innen en uke etter at dette løftet var gitt, tok Jesus Peter, Jakob og Johannes med seg til et høyt fjell. Der, under ledelse av Herren, ga Moses og Elijah (også kjent som Elias) prestedømmets nøkler til disse apostlene.19
Mesteren minnet sine disipler om kilden til deres myndighet: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.»20
Ikke lenge etterpå ble Frelseren korsfestet. Selv før de første apostlene hadde fullført sitt arbeid, begynte frafallet. Som profetert fant det sted da læresetningene til menn med prestedømsnøkler ble forkastet og hellige ordinanser ble tilsmusset.21
Tredje periode: Nyere tid Gjengivelsen av prestedømsnøkler er ett av de mange mirakler i denne evangelieutdeling i tidenes fylde.22 Profeten forkynte: «Hver gang evangeliet sendes ut, må nøklene bringes fra himmelen.»23 I 1820 viste vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, seg for profeten Joseph Smith. I mai 1829 overdro døperen Johannes Det aronske prestedømme til Joseph Smith og Oliver Cowdery.24 Da han gjorde det, overdro han «nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse».25 Kort tid deretter mottok profeten og hans medarbeider Det melkisedekske prestedømmet ved håndspåleggelse av Peter, Jakob og Johannes.26 Joseph Smith hadde nøklene til å organisere Kirken, sende misjonærer og ordinere prestedømsledere.
Senere talte Herren til Joseph og Oliver om andre som hadde blitt betrodd ytterligere spesielle prestedømsnøkler.27 Alle disse overdro i tur og orden disse nøklene til Joseph og Oliver:
-
Moses overga nøklene til Israels innsamling og til å lede de ti stammer,28
-
Elias nøklene til Abrahams pakt29
-
og Elijah nøklene til den beseglende myndighet.30
Joseph Smith overdro disse gjengitte prestedømsnøkler til alle apostlene som var blitt kalt på hans tid.31 Deretter har disse nøklene blitt overlevert gjennom generasjonene til Kirkens nåværende ledere. I dag innehar Kirkens president aktivt enhver nøkkel som alle de «som på noe tidspunkt fra skapelsens begynnelse har mottatt en evangelieutdeling»32 har hatt.
Jeg opplevde et hellig øyeblikk 12. april 1984 da Det første presidentskap og medlemmer av De tolv apostlers quorum la sine hender på mitt hode. Som det var blitt gjort for andre før meg, ble alle prestedømmets nøkler overdratt. I likhet med ethvert medlem av De tolvs quorum innehar jeg alle prestedømmets nøkler slik de er gjengitt i disse siste dager, men noen nøkler blir ikke brukt med mindre seniorapostelen spesielt ber om det eller ved hans død. Alle vi i De tolv apostlers quorum føler vekten av ansvaret og byrden ved endeløs tillit. Vi vet at nøklene vi har, har blitt gjengitt «i de siste dager og for siste gang».33
Forpliktelser og ansvarlighet
Når hender blir lagt på ens hode for å ordinere eller beskikke, har både den som utfører handlingen, og mottakeren av denne prestedømsmyndigheten forpliktelser og ansvar. La meg illustrere dette. Tenk deg at du har nøkler til noe som er verdifullt for deg – et kjøretøy, et hus eller et fint instrument. Hvis du låner disse nøklene til en annen i den hensikt at han eller hun skal bruke din eiendom, har du visse forpliktelser. Som utlåner er det din plikt å påse at låneren lykkes med bruken. Derfor gir du tilstrekkelig opplæring for å beskytte brukeren og samtidig beskytte din egen verdifulle eiendom. Mottakeren har også forpliktelser. Han eller hun må kjenne aktuelle lover og rette seg etter dem, ta vare på din eiendom og gi tilbakemelding om hvor godt han eller hun har brukt den.
De samme begrepene gjelder prestedømmets nøkler. Tempelpresidenter, misjonspresidenter, stavspresidenter, distriktspresidenter, biskoper, grenspresidenter og quorumspresidenter har prestedømsnøkler til å presidere. Deres nøkler kontrollerer kraften i deres enhet av Kirken. For at Kirkens misjon skal oppfylles, ikke bare kaller og avløser disse lederne, men de lærer også opp dem de kaller og holder dem ansvarlig. Derfor forplikter medlemmer som mottar prestedømsordinasjoner eller kall til å tjene i Kirken, seg til å vise lydighet og ansvarlighet.
Ethvert prestedømsquorum har en president, enten det er et diakonenes, lærernes, prestenes, eldstenes eller høyprestenes quorum. Hver president har myndighetsnøkler. Quorumsaktiviteter og tjenesteprosjekter blir bemyndiget av presidenten som har disse nøklene. Selv om en quorumspresident har nøkler, har ikke hans rådgivere det. Presidenter i hjelpeorganisasjonene har ikke nøkler. Rådgivere og hjelpeorganisasjonenes presidenter virker etter oppdrag fra en som innehar nøkler og som så har delegert myndighet til dem til å handle.
Når man blir avløst fra et kall i prestedømmet hvor man har blitt overdratt nøkler, frafaller man disse nøklene så de ved riktig myndighet blir gitt til den nye lederen. Når for eksempel en biskop blir avløst, beholder han sin prestedømsordinasjon til en biskops embede, men hans prestedømsnøkler til å virke som menighetens biskop blir overdratt til den nye biskopen.
Åpenbaring, lojalitet og privilegiet å tjene
De som mottar Det melkisedekske prestedømme, inngår en høytidelig ed og pakt om å «leve ved hvert ord som går ut av Guds munn»34. Derved blir man verdig til å motta personlig åpenbaring.
Lojalitet er også vesentlig for å motta kraft i prestedømmet. Lojalitet overfor ham som innehar nøklene til å kalle og avløse, vil fremme enhet, og enhet er vesentlig for å lykkes.35 Herren forklarte dette da han sa: «Hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine»36 og «Israel skal bli frelst i min egen beleilige tid, og ved de nøkler som jeg har gitt, skal de bli ledet».37
Vi trenger å bli påminnet og advart om at hvis privilegiet forbundet med prestedømstjeneste blir misbrukt, kan det trekkes tilbake. Det er ikke vanskelig å forstå dette. Den samme advarselen gjelder verdslige aktiviteter. Hvis man er uvøren når man kjører en annens bil, vil eieren sannsynligvis nekte vedkommende tillatelse i fremtiden. Slik er det også med prestedømsmyndighet. Hvis den misbrukes, «bedrøves Herrens Ånd, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet»38.
Enhver bærer av det hellige prestedømmet skulle føle dyp takknemlighet for dette uforlignelige privilegium. Det gjør en ydmyk å vite at vi alle ble forutordinert fra verdens grunnvoll ble lagt til det ansvaret vi nå har.39
Måtte vi være trofaste mot den tillit Frelseren har vist dem som bærer hans hellige prestedømme og innehar dets hellige nøkler. Jeg ber om at vi må bruke dem klokt og nøyaktig slik Herren ønsker vi skal gjøre.