BUDSKAP FRA LÆRE OG PAKTER

Hvor stor skal ikke din glede være

AV ELDSTE RODRIGO MYRRHA

Områdesytti
Området Brasil syd

Kapittel 18 i Lære og pakter lærer oss at Herren elsker sine barn og ønsker at vi skal arbeide for å frelse dem. Hver gang jeg leser dette kapitlet, minnes jeg mange opplevelser jeg har hatt med å reaktivisere og holde på medlemmer av Kirken – opplevelser som minner meg på at Herren vil lede arbeidet hvis vi har tro på ham og gjør det som kreves.

En av disse hendelsene begynte for noen år siden da jeg fikk i oppdrag å være hjemmelærer for en ung mann som hadde vokst opp i en trofast siste-dagers-hellig familie. Etter at han hadde reist hjemmefra for å gå på skole, valgte han en annen kurs. Måned etter måned besøkte min ledsager og jeg ham uten hell. Det virket som han ikke engang hørte hva vi sa til ham. Men da uværet meldte seg og han var forvirret og ikke visste hvordan han skulle løse sine problemer, var det sine hjemmelærere han oppsøkte.

På den tiden var jeg hans stavspresident. Han fortalte meg at han husket noe hans mor hadde lært ham: «Herren hører bønnene til dem som oppriktig søker ham.» Da han betrodde meg at han hadde begynt å be og lese i Skriften igjen, så jeg med glede at han hadde følt Herrens innflytelse.

Jeg bestemte meg for å følge ham bedre opp, så jeg ba om at han måtte få i oppdrag å være min hjemmelærerledsager. Hver måned besøkte han og jeg fire hjem, og hver måned forberedte jeg fire forskjellige budskap i et forsøk på å styrke min venn og hjelpe ham å vende tilbake til aktiv deltakelse i evangeliet. Endelig bestemte han seg for å omvende seg, være trofast tilstede på møtene og delta oppriktig i nadverden. Herrens offer hadde virkning i hans liv.

I seks måneder besøkte vi en far som var det eneste medlem av Kirken i sin familie. Tross våre anstrengelser og selv om vi alltid ble godt mottatt, lyktes vi ikke med å reaktivisere ham eller døpe hans hustru og tre barn. Så ble vi inspirert til å involvere barna ved å hente dem på søndager og ta dem med til kirken. Dette ble min ledsagers spesielle ansvar.

Våre anstrengelser begynte å virke. Barna elsket å være i kirken og ble snart døpt. Hele menigheten arbeidet for å involvere foreldrene, men det var fremdeles nødvendig at de skulle føle Herrens ånd.

En gang tok min ledsager, som knapt hadde sagt et ord under våre månedlige besøk, ordet og bar et svært følelsesbetont vitnesbyrd. Han hadde hatt store vanskeligheter i livet, og nå fortalte han hvor stort det var å være i Herrens armer. Hans vitnesbyrd var så oppriktig og kraftfullt, og Ånden var så sterk at vi alle ble grepet. Samme uke besluttet hustruen å høre misjonærdiskusjonene, og hun ble til slutt døpt. Mannen ble aktiv igjen.

I dag er familien fremdeles aktiv og helt integrert i menigheten, og de har blitt beseglet i Herrens tempel. Min ledsager fortsetter å gjøre raske fremskritt i evangeliet. Han giftet seg med en skjønn ung kvinne i templet, og nå har de to barn. De er lykkelige og bidrar med verdifull tjeneste for menigheten vår og for Kirken.

Seks personer ble omvendt til evangeliet på grunn av det som skjedde. Et kollektivt mirakel! Jeg følte den gleden som beskrives i Skriftene:

«Og hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!

Derfor er dere kalt til å rope omvendelse til dette folk.

Og om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!

Og nå, hvis deres glede vil bli stor med én sjel som dere har bragt til meg i min Faders rike, hvor stor skal ikke deres glede bli om dere skulle bringe mange sjeler til meg!» (L&p 18:13-16).

Denne erfaringen lærte meg tre svært viktige prinsipper:

1. Herren står i spissen for dette verk. Han har beredt veien. Han er interessert i og direkte involvert i vår misjonærinnsats.

2. Hjemmelæreres og besøkende lærerinners besøk må være konsekvente og godt forberedt. Vi trenger å ha med oss Herrens ånd til hjemmene vi besøker. Vi trenger også å vinne tillit hos dem vi besøker.

3. Det er svært viktig at vi involverer andre i aktiviserings- og omvendelsesprosessen. Menighetens eller grenens ledere kan samordne arbeidet med menighets- eller grensrådet og prestedømmets utøvende komité for å hjelpe oss å oppfylle vårt misjonærmål.

Jeg bærer vitnesbyrd om at Gud er vår Fader. Han elsker oss og ønsker at vi skal gjøre misjonær- og aktiviseringsarbeid på hans måte. Da kan vi bli kraftfulle redskaper i hans hender til å frelse hans elskede barn.