Styrken i å være lærevillig
I Lære og pakter sier Herren: «Derfor, la enhver lære,» og lære «med all flid», for den som ikke lærer, «skal ikke være verdig til å bestå» (L&p 107:99-100).
Skriftene inneholder 144 henvisninger til lærdom. La oss se på noen av dem:
«Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led» (Hebreerne 5:8).
«Husk å lære visdom i din ungdom, ja, lær i din ungdom å holde Guds bud» (Alma 37:35).
«…så dere kan lære å bli visere enn vi har vært» (Mormon 9:31).
«Lær av meg, og lytt til mine ord» (L&p 19:23).
«Søk lærdom ved studium og ved tro» (L&p 88:118).
«[Studer] og [lær] og bli kjent med alle gode bøker og med språk, tungemål og folk» (L&p 90:15).
«[søk] flittig for å lære visdom og finne sannhet» (L&p 97:1).
Når vi tenker på hva som ligger bak slike guddommelige formaninger, er det viktig å reflektere over hvordan man lærer evangeliet. Å lære evangeliet krever grundig resonnering, studium og bønn. Det er imidlertid viktig å huske på at vi alle er tosidige skapninger – en person av både legeme og ånd. Ettersom vi er åndelige personer, er det nødvendig at vi lærer ved Åndens kraft.
Lær ved Ånden
Profeten Joseph Smith sa: «Absolutt alt som Gud i sin uendelige visdom har funnet det riktig og formålstjenlig å åpenbare for oss blir åpenbart til våre ånder helt som om vi slett ikke hadde legemer. Og de åpenbaringer som vil frelse våre ånder, vil også frelse våre legemer.»1
I Lære og pakter understreker Herren videre sitt guddommelige mønster for undervisning og læring:
«Hva er så grunnen til at dere ikke kan innse og forstå at den som mottar ordet ved sannhetens Ånd, mottar det slik som sannhetens Ånd taler?
Derfor, den som taler og den som mottar, forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen» (L&p 50:21-22).
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum understreket velsignelsene av å følge dette mønsteret ved å forklare hva det vil si å forstå og bli oppbygget: «Verbet forstå viser til det som høres. Det er samme budskap til alle. Oppbygget gjelder det som formidles ved Den hellige ånd. Budskapet kan være forskjellig og tilpasset av Ånden til den enkeltes behov.»2
I 2. Nephi 33:1 minner Nephi oss på et annet aspekt ved å lære ved Ånden: «Når et menneske taler ved Den Hellige Ånds kraft, fører Den Hellige Ånds kraft det inn i menneskenes barns hjerter.» Dette er et stort løfte. Men det oppfylles bare om vi inviterer Frelseren inn i vårt liv.
Frelseren står ved døren og banker (se Johannes’ åpenbaring 3:20). Den hellige ånd står ved døren og banker (se 2. Nephi 33:1-2). Vi behøver bare bruke vår handlefrihet til å invitere dem inn.
Oppmuntre til å søke lærdom flittig
På det verdensomspennende opplæringsmøtet for ledere i februar 2007, som handlet om undervisning og læring, ga president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, spesifikke råd om hvordan vi kan oppmuntre til å søke lærdom flittig. Jeg vil oppsummere noen få ting jeg lærte av president Packer om læring.
For det første sa president Packer at det å søke lærdom flittig innebærer at vi ønsker å lære. Vi viser dette ønsket ved å være lærevillige og ta imot undervisning uten å motsette oss den. Når vi motsetter oss undervisning og irettesettelse, krenker vi Ånden og begrenser våre muligheter til vekst og fremgang.
For det annet må vi be – og vi må be spesifikt. Be både formelt og uformelt både for deg selv og for læreren. Læreren sier kanskje noe ikke helt riktig. Han eller hun kan være dårlig til å uttrykke seg. Men Den hellige ånd er det ikke, og vi kan alle be for oss selv og for læreren: «Fader, læreren kjenner ikke den byrde jeg for tiden bærer. Hjelp ham eller henne å undervise meg direkte.» Når man begynner å gjøre det som mottaker av lærdom, begynner man å få svar.
For det tredje, og dette er så viktig: Lytt. President Packer oppfordrer oss spesifikt til å lytte til dem som har erfaring: «Jeg lærte tidlig at det er svært verdifullt å lytte til eldre menneskers erfaringer… Jeg husker i De tolvs quorum, da LeGrand Richards ikke gikk så fort som de andre brødrene, og jeg alltid ventet og åpnet døren for ham og gikk tilbake til bygningen sammen med ham. En dag sa en av brødrene: ”Du er så snill som tar deg av bror Richards.” Og jeg tenkte: ”Du kjenner ikke mitt selviske motiv,” nemlig at da vi gikk tilbake, lyttet jeg rett og slett til ham. Jeg visste at han kunne huske Wilford Woodruff, og at han kom til å snakke.»3
Videre, lytt ikke bare til det som sies, men også til det som ikke sies – de uuttalte tilskyndelsene fra Den hellige ånd. De er alle viktige. Forhåpentligvis er dere alltid mottakelige for det som ikke sies av læreren. I så fall vil Den hellige ånd tilpasse budskapet til deres individuelle behov.
For det fjerde, samtidig som dere lytter er det viktig å organisere det dere lærer. Ta det dere har hørt, og gjør det så til deres eget ved å skrive det ned og utdype det. Hvis dere virkelig vil forsikre dere om at dere har skjønt det, skulle dere finne dere noen å undervise det til. Generelt sett, hvis man ikke kan sette ord på det man har lært, har man egentlig ikke lært det. Gjør den nødvendige innsatsen for å organisere det dere lærer. Det vil være verdt det.
Forberedelse for å lære
I tillegg til det vi gjør i klassen, kan vi gjøre mange ting for å søke lærdom flittig selv før vi kommer til klassen.
President Packer har sagt: «Stå opp tidlig om morgenen … og reflekter så om morgenen når tankene er klare. Det er da man får ideer.»4 Jeg vet at dette er sant. Hvis vi står opp tidlig for å studere, be, grunne og lytte, vil åpenbaring komme.
Vær også på plass i god tid til deres møter, spesielt nadverdsmøtet, et av de åndeligste møtene i Kirken. Når dere kommer dit, skulle dere være ærbødige og mottakelige for åpenbaring. Kom og lytt til preludiet. Ikke prøv å finne noen å snakke med. Kom som en som flittig søker lærdom, og forbered dere til å motta åpenbaring.
Videre kan vi bestemme oss for å ta ansvaret for læringen, uansett hvor godt læreren eller taleren kan undervise. For mange år siden sa president Spencer W. Kimball (1895-1985): «Vitnesbyrdsmøtene er noen av de beste møtene i [Kirken] i hele måneden hvis man har Ånden med seg. Hvis du kjeder deg på et vitnesbyrdsmøte, er det noe i veien med deg og ikke med de andre. Du kan reise deg og bære vitnesbyrd, og du synes det er månedens beste møte. Men hvis du sitter der og teller grammatiske feil og ler av mannen som ikke snakker så bra, vil du kjede deg… Ikke glem det! Du må anstrenge deg for å få et vitnesbyrd. Du må fortsette å anstrenge deg!»5
Dette er en svært betydningsfull observasjon.
Utnytt mulighetene
Fremfor alt, hold det gående. President Packer understreket dette sterkt i sitt intervju. Ikke gi opp. Vær standhaftig når det gjelder lærdom. Gjør mest mulig ut av de mulighetene dere har til å lære.
For mange år siden talte eldste Marion D. Hanks, mens han var assistent til De tolv apostlers quorum, om viktigheten av å utnytte våre muligheter til å lære. Eldste Hanks fortalte en historie om Louis Agassiz, en anerkjent naturalist, som ble oppsøkt av en gammel, ugift kvinne som påsto at hun aldri hadde hatt noen mulighet til å lære. Dr. Agassiz minnet henne om de mulighetene hun allerede hadde hatt til å lære:
« ”Hva gjør du?” spurte han.
”Jeg skreller poteter og hakker løk.”
Han spurte: ”Hvor sitter du mens du utfører disse interessante, men hverdagslige pliktene?”
”Nederst i kjøkkentrappen.”
”Hvor hviler du føttene dine?”
”På den laserte mursteinen.”
”Hva er en lasert murstein?”
”Jeg vet ikke.”
Han spurte: ”Hvor lenge har du sittet der?”
Hun sa: ”Femten år.”
«Her har du visittkortet mitt», sa dr. Agassiz. ”Vil du skrive et brev til meg om laserte mursteiner?”»
Kvinnen tok utfordringen på alvor. Hun leste alt hun kunne finne om murstein, og sendte så dr. Agassiz en avhandling på 36 sider om emnet.
Eldste Hanks fortsatte:
«Svarbrevet fra dr. Agassiz lød: ”Dette er den beste artikkelen jeg har sett om emnet. Om du bare forandrer de tre ordene jeg har merket med stjerner, skal jeg få den publisert og betale deg for den.”
Ikke lenge etterpå fikk hun et brev som inneholdt $ 250, og nederst i brevet sto følgende: ”Hva var det under mursteinene?” Hun hadde lært verdien av tid, og svarte med bare ett ord: ”Maur.” Han skrev tilbake og sa: ”Fortell meg om maurene.” …
Etter mye lesing, mye mikroskoparbeid og dypt studium satte kvinnen seg ned og skrev 360 sider til dr. Agassiz om emnet. Han publiserte boken og sendte henne pengene, og hun besøkte alle de land hun hadde drømt om, for utbyttet av sitt arbeid.»6
Det er noe svært grunnleggende med dette, å oppfordre til flittig lærdom og ikke nøye seg med middelmådighet.
Vi kan bli bedre til å lære og ved å bli bedre til å lære, vil vi bli bedre lærere. Jeg vil følge Frelserens eksempel, en mesterlærer. Men hva gjorde ham til en mesterlærer? Han var først en elev. Måtte Herren velsigne oss idet vi følger ham og blir bedre til å lære.