Når du er i Roma … gjør som disse romerne
Ungdom i Roma står sterkt mot den verdslige innflytelse som angriper dem.
Folk gikk inn og ut av butikkene og vinket til venner i sentrum av den travle byen. Noen diskuterte forretninger på vei til jobben, mens andre utvekslet synspunkter om politikk. Barn lekte og koste seg i morgensolen.
Slik kan en helt vanlig dag ha vært i oldtidens Roma.
Romerriket var en mektig sivilisasjon med militær og økonomisk dominans. Hvem kunne ha forestilt seg dets fall?
Men falt gjorde det. Fra innsiden bidro innbyggernes begjær etter makt og rikdom og deres urettferdighet til imperiets forfall. Fra utsiden ble det svekkede imperiet invadert og beseiret av nabostatene.
I dag står de unge mennene og kvinnene i Roma Italia stav sterkt, akkurat som Romerriket en gang gjorde. Men disse ungdommene holder stand mot motstanderens angripende innflytelse og styrker seg åndelig ved å leve rettferdig.
Romerske misjonærer
I et brev til romerne sa apostelen Paulus: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet» (Romerne1:16). Dagens siste-dagers-hellige ungdommer i Roma skammer seg ikke, heller ikke trenger de å oppfordres til å stå for det de tror på, selv om det noen ganger kan være vanskelig.
Arianna Hibo, 15, sier: «Jeg har noen venner som ikke er av samme oppfatning som meg, men de respekterer meg alltid.»
Dalila Vardeu, 15, tilføyer: «Jeg har venner som lytter til meg og prøver å forstå hva jeg er.»
Og hva er hun? Hvilke egenskaper er typiske for disse få siste-dagers-hellige ungdommene som overlever i den italienske hovedstaden? De er ærlige, trofaste, vennlige, rettferdige og oppriktige i sitt ønske om å etterleve og dele evangeliet med andre.
Sami Pace, 16, var diakonenes quorumspresident da han var det eneste medlemmet av quorumet. «Jeg lærte viktigheten av misjonærarbeid, selv om jeg til nå ikke har sett noen resultater av det,» sier han. «Jeg er den eneste unge mannen i mitt område som er medlem. Hver dag lærer jeg litt mer om misjonærarbeidet.»
Denise De Feo, 15, ser på sin eldre bror som et eksempel: «Han er på misjon nå, og han opplever så mye. Ikke alle er gode, men hver gang har han noe å lære bort. Det gir meg trøst.»
Ungdommene vet at selv tilsynelatende små tjenestegjerninger eller bidrag til misjonærarbeidet kan ha en positiv innflytelse på andre. Davide Bosco, 17, sier: «I Skriftene ber Herren oss om å skinne (se Matteus 5:16) – ikke ved å gjøre store ting, men i de små ting.»
Til styrke for italiensk ungdom
De unge medlemmene i Roma skinner virkelig, i skarp kontrast til de mange oldtidens romere, som dessverre gjorde mange gale ting som bidro til deres moralske forfall. Isteden gjenspeiler dagens ungdom Kristi lys og styrker seg åndelig ved å opprettholde høye normer og gå i templet.
Denise opplever at det å etterleve evangeliet letter på mye av presset i dagens verden. Evangeliet hjelper henne også å vite hvordan hun kan velge det rette. «De tingene mine venner gjør, er ikke alltid gode ting som jeg burde gjøre,» sier hun ganske enkelt.
Men Riccardo Celestini, 14, poengterer hvor viktig det er å ha støtte når man prøver å ta rette valg: «Iblant trenger jeg også hjelp fra min familie eller andre fordi jeg ikke klarer å stå alene.»
Noe av denne hjelpen kommer fra Til styrke for ungdom. Heftet hjelper disse ungdommene på forskjellige måter. Andrew Bishop, 13, går ikke på baseballagets treninger og kamper om de er på søndager.
Arianna følger også rettledningen om å overholde sabbatsdagen. Hun konkurrerer aktivt som løper og har måttet løpe mange søndager. Til slutt visste hun at hun måtte ta et valg. «Jeg ba, og selv om det var vanskelig for meg å ta beslutningen, bestemte jeg meg for å gå i kirken istedenfor,» sier hun.
For Davide og Riccardo hjelper rettledningen om ærlighet. «På skolen kan vi jukse og kopiere lekser andre har gjort hvis vi vil,» sier Davide. «Men det at vi ikke gjør det, skiller oss ut fra andre mennesker.» Han legger til at ærlighet «er et av prinsippene man kanskje kan tro ikke er så viktig, men det utgjør en betydelig forskjell».
Riccardo vet at ærlighet i sport også er viktig: «Spiller man rettferdig, vet man at man har gjort sitt beste og ikke jukset. Man er fornøyd med det man har gjort.»
Nært og fjernt
Det er én ting disse ungdommene ikke er fornøyd med, og det er hvor ofte de kan komme i templet. Ettersom de ikke har noe tempel i Italia, må Kirkens medlemmer i Roma kjøre ca. ni timer (én vei) til Bern Sveits tempel. Turer for å utføre dåp for de døde forekommer ikke så ofte. Men selv om templet er langt unna, holder disse ungdommene det nært til sitt hjerte ved å strebe etter å holde på de spesielle følelsene de får når de er der.
«Når jeg er i templet, føler jeg meg hjemme,» sier Sami. «Jeg vokser litt for hver gang.»
«Det jeg liker best med templet, er at jeg føler Ånden veldig sterkt,» sier Andrew. «Jeg vet at våre forfedre takker oss for at vi hjelper dem. Vi gir dem en gave.»
Dalila er enig. «Det er godt å føle at de tar imot det vi gjør for dem. Det er en fantastisk opplevelse.»
Arianna oppsummerer sine venners kommentarer: «Alt de har sagt er sant. Templet er et hellig sted på jorden, og det spiller ingen rolle om templet er i Sveits eller i Spania. Ånden er alltid den samme, og vi kan vokse hver gang.»
Dagens Roma er fullt av rester etter oldtidens bygninger, trapper og bueganger – biter av en gang storslagne byggverk som ble ødelagt av sterkere krefter. Ungdommene i Roma, derimot, tar biter av sitt liv – evangeliet, Skriftene, familien, normer, templet – og utvikler sterke vitnesbyrd som står seg mot verdens negative innflytelse.
Sami har ett forslag for å oppnå denne styrken: «Ikke gi opp. La oss gå fremover.»