Fra generasjon til generasjon

AV Adam C. Olson

Kirkens tidsskrifter

Hva vil du gjøre med den åndelige kunnskap du har fått?

Hvis du har lest første vers i Mormons bok, vet du allerede noe om 17 år gamle Juan Ordoñez og hans 15 år gamle søster Mayra fra Pachitol menighet, Patzicía Guatemala stav.

Juan, Mayra og deres syv eldre brødre og søstre ble «født av gode foreldre», som har videreført ferdigheter familien trenger for å overleve, som for eksempel familiens levebrød, som er jordbruk og tortillaproduksjon, så vel som deres forfedres språk, cakchiquel.

Men dette er ikke de eneste måtene familien minner om Nephi på. Juan og Mayra har foreldre som forstår at det er like viktig å videreføre en «kunnskap om Guds godhet og mysterier» (1. Nephi 1:1) som det er å videreføre ferdigheter for fysisk overlevelse.

Selv om mange tenåringer ikke har foreldre som Lehi og Sariah til å videreføre evangeliet (se ytterspalten på side 47), er spørsmålet for Juan, Mayra og andre som har det: Vil vi ta imot lærdom på samme måte som Nephi, og lytte, anvende evangeliets sannheter og videreføre dem til neste generasjon? Eller vil vi være som Laman og Lemuel, som hørte den samme informasjonen, men ikke ville finne ut for seg selv om det var sant, og dermed ikke kunne videreføre den?

Hvordan blir den videreført?

Juan kan ikke huske hvor gammel han var da han begynte å arbeide sammen med faren ute på markene. «Barna begynte å bli med meg da de var små,» sier Juans far, Joel. «De lærte ved å observere og så gjøre det de kunne, avhengig av deres styrke og ferdigheter.»

Mayra lærte å lage tortillaer på samme måte – hun fulgte med på hva hennes mor og søstre gjorde, helt til hun var gammel nok til å hjelpe til.

Men pløying, planting og tortillabaking er ikke det eneste som blir videreført fra én generasjon til den neste. Mens Mayras mor, Carmela, formet tortillaer, ga hun også form til sin datters karakter. Mens bror Ordoñez bearbeidet, plantet eller dyrket jorden, gjorde han det samme for Juans hjerte.

Ved at familien tilbrakte tid sammen, fikk barna se ikke bare hvordan foreldrene arbeidet, men også hvordan de levde. Og så ofte anledningen bød seg, gjorde foreldrene evangeliet til samtaleemne mens de arbeidet.

Men å observere – og til og med gjøre – er ikke alltid nok. I den første familien i Mormons bok hørte Laman og Lemuel de samme tingene som Nephi hørte fra sin far, og de gjorde også til og med det deres far ba dem om. Men de manglet noe vesentlig, noe Juan og Mayra har – et ønske om å lære.

Hvor sterkt ønsker du det?

Juan og Mayra bor i Patzicía, et cakchiquel-språklig samfunn noen få timer fra Guatemala City. Ettersom mange av dem som kjøper tortillaene deres og vil leie dem til å pløye, ikke snakker spansk, var det viktig for Juan og Mayra å lære cakchiquel.

Men det er ikke alle som føler det slik. Det blir ikke undervist i cakchiquel på skolen. Språket har blitt overlevert fra generasjon til generasjon i hundrevis av år. Men for hver nye generasjon er det mange som ikke vil lære det eller føler at de ikke trenger det.

Et ønske om å vite er nøkkelen til mer enn bare å lære et språk. Lehi ønsket at familien hans selv skulle vite at evangeliet er sant, men ikke alle familiemedlemmene ønsket å vite det (se 1. Nephi 8:12, 17-18). I tillegg til å lytte til sin far og gjøre det han ba ham om, ønsket Nephi selv å vite (se 1. Nephi 10:17). Selv når Laman og Lemuel adlød sin far, gjorde de det motvillig (se 1. Nephi 2:11-12). De var ikke interessert i å gjøre de nødvendige anstrengelsene for å finne det ut selv. De sa: «Herren gjør ikke slike ting kjent for oss» (se 1. Nephi 15:8-9).

Bryt ikke kjeden

Etter hvert som barna vokste opp, lurte bror og søster Ordoñez ofte på om barna ville lytte. Ville de adlyde? Ville de ønske å vite, i likhet med Nephi? Ville de videreføre evangeliet til sine barn?

Det er kanskje for tidlig å si. Men bror og søster Ordoñez har grunn til å håpe.

Deres eldre barn begynner å videreføre evangeliets sannheter. Og de yngre barna begynner også å forstå viktigheten av å videreføre evangeliet. «Det er noen ganger vanskelig å følge foreldrenes råd,» sier Juan. «Men jeg er takknemlig for deres hjelp.»

«De har ikke bare lært meg å koke bønner og lage tortillaer,» sier Mayra. «De har lært meg den rette vei – å følge Gud.»

ETTERLEV EVANGELIET PÅ EGEN HÅND

Hva om dine foreldre ikke viderefører evangeliet? Kanskje de ikke har tatt imot det eller ikke etterlever det. Å være den første i familien som tar imot evangeliet eller den eneste som aktivt etterlever det, kan være ensomt. Men det betyr ikke at du er alene.

Det finnes andre som deg i Kirken og i Skriftene. Da Alma den eldre var ung, var han den eneste som tok imot det evangelium Abinadi forkynte. Han ble jaget ut av byen fordi han forsvarte sannheten. Men fordi han var modig nok til å etterleve og forkynne evangeliet, var det snart andre som trodde. Hans barn ble velsignet ved hans tro, og det bidro til å etablere en kjede av troende som spente over flere generasjoner, hvis eksempel og lederskap ga stor styrke til Kirken.

Hvis du har følt deg ensom når det gjelder å etterleve evangeliet, så fatt mot. Det fantes andre som deg den gangen, og det finnes mange som deg nå.

«Kanskje ikke siden Kirkens tidligste tid har førstegenerasjon utgjort en så stor andel av Kirkens totale medlemstall som i dag,» sa eldste Paul B. Pieper i De sytti på generalkonferansen i oktober 2006. «Deres tro og vitnesbyrd er en stor styrke og velsignelse for andre…

Som førstegenerasjons medlemmer inntar dere en viktig plass i deres familie. Dere er et eksempel for deres familie på en sann Jesu Kristi disippel. Enten de er medlem av Kirken eller ikke, vil de, når dere etterlever evangeliet i hjemmet, føle Frelserens kjærlighet gjennom dere. De vet at dere er engasjert i noe godt, selv om de ikke forstår det eller har tro nok til å akseptere det. Vær tålmodig og vennlig, be hver dag om å få vite hvordan du kan tjene dem, og Herren vil hjelpe deg å påvirke din familie til det gode. Ved konsekvent å være god og rettskaffen vil du etablere mønstre for trofasthet og rettskaffenhet. Mønstrene vil forme ditt liv, men enda viktigere er det at de vil bli en norm for din familie og dine etterkommere» («Den første generasjon», Liahona, nov. 2006, 11).

Så om du tilhører første eller femte generasjon, kan måten du lever på bidra til å opprette eller videreføre en lang kjede med generasjoner som nyter velsignelsene av Jesu Kristi evangelium.