2008
Abort – et angrep på de forsvarsløse
Oktober 2008


Abort – et angrep på de forsvarsløse

Elder Russell M. Nelson

La meg med en gang beklage overfor leserne at jeg her er nødt til å bruke ordelag som ikke er behagelige. Den krigens natur som jeg snakker om, krever den slags tydelig kommunikasjon.

Som Guds sønner og døtre verdsetter vi livet som en gave fra ham. Hans evige plan sørger for at hans barn kan få muligheten til å motta et fysisk legeme, høste jordiske erfaringer og oppnå sin guddommelige bestemmelse som arvinger av evig liv.1

Dødstall etter kriger

Med denne forståelsen og ærbødigheten for livet beklager vi på det sterkeste de tap av liv som kommer av krigføring. Tallene er rystende. I 1. verdenskrig døde over 8 millioner militærpersonell. I 2. verdenskrig døde over 22 millioner menn og kvinner i tjeneste for sine land.2 Tilsammen kostet disse to krigene, som utspant seg over tilsammen 14 år, minst 30 millioner soldater over hele verden, livet. Dette tallet innbefatter ikke de mange millioner sivile ofre.

Disse tallene er imidlertid bare barnemat i forhold til en annen krig som krever flere ofre hvert år enn første og annen verdenskrig tilsammen. Rapporter fra hele verden tyder på at det utføres over 40 millioner aborter hvert år.3

Denne krigen som kalles abort, er en krig mot de forsvarsløse og de stemmeløse. Det er en krig mot de ufødte. Denne krigen raser over hele verden. Ironisk nok har siviliserte samfunn som vanligvis treffer tiltak for å beskytte menneskers liv, nå vedtatt lover som godkjenner denne praksisen.

Guddommelig lære

Dette er av stor betydning for oss, for Herren har gjentatte ganger gitt oss følgende befaling: «Du skal ikke slå i hjel.»4 Så tilføyde han: «Eller gjøre noe lignende.»5 Selv før evangeliets fylde ble gjengitt, forsto opplyste mennesker menneskelivets hellighet. John Calvin, en reformator som levde på 1500-tallet, skrev: «Hvis man tenker at det er verre å drepe et menneske i sitt eget hus enn ute på et jorde, … burde det være mer avskyelig å drepe et foster i mors liv før det har sett dagens lys.»6

Menneskeskapte regler har nå legalisert det som har vært forbudt av Gud siden tidenes morgen! Menneskers fornuft har forvrengt og forvandlet absolutte sannheter til korte og fengende slagord som fremmer en praksis som er fullstendig gal.

Spesielle hensyn

Hensynet til morens helse er viktig. Men omstendigheter hvor det er nødvendig å avslutte et svangerskap for å redde morens liv, er svært sjeldne, særlig der hvor moderne helseomsorg er tilgjengelig. Et annet hensyn er svangerskap som resultat av voldtekt eller incest. Denne tragedien forverres fordi en uskyldig kvinnes valgfrihet ble nektet henne. I disse omstendighetene er abort noen ganger tilrådelig for å ivareta morens fysiske og psykiske helse. Aborter av disse årsakene er også sjeldne.

Noen argumenterer for abort av frykt for at et barn kan ha medfødte misdannelser. Det finnes helt klart reelle skadevirkninger av å bli utsatt for visse smittsomme sykdommer eller giftige stoffer i første trimester av svangerskapet, men man må utvise varsomhet når man vurderer å avslutte et svangerskap. Livet er av stor verdi for alle, også de som blir født med funksjonshemninger. Dessuten er kanskje ikke utfallet så alvorlig som antatt.

Jeg husker godt et ektepar som gjennomgikk en slik erfaring. Kvinnen var bare 21 år den gangen – en vakker og selvoppofrende hustru. I sitt første trimester fikk hun røde hunder. Hun ble rådet til å ta abort, ettersom barnet temmelig sikkert ville ha tatt skade. Noen familiemedlemmer oppfordret henne også, av kjærlighet og omtanke, til å ta abort. Det trofaste ekteparet rådførte seg med sin biskop. Han henviste dem til stavspresidenten, som etter å ha lyttet til dem rådet dem til ikke å avslutte dette barnets liv, selv om barnet sannsynligvis ville ha en eller annen skavank. Han siterte følgende skriftsted:

«Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.»7

De valgte å følge dette rådet og lot sitt barn bli født – en nydelig liten pike, normal på alle måter, bortsett fra at hun var helt døv. Etter en evaluering ved døveskolen fikk foreldrene vite at dette barnet hadde intelligens på nivå med et geni. Hun studerte ved et større universitet med stipend. Nå, ca. 40 år senere, lever hun et fantastisk liv.

Å nekte noen livet på grunn av en mulig funksjonshemning er en svært alvorlig sak. Retningslinjer i tråd med denne logikken skulle tilsi at mennesker som alle-rede lever med slike skavanker, også måtte dø. Ett trinn videre i denne tragiske tankerekken ville føre til den konklusjon at de som er enten svakelige eller besværlige, også burde elimineres. Den slags mangel på respekt for livet ville vært helt utenkelig!

Abort på anmodning

Relativt få aborter utføres for de spesielle omstendighetene jeg har nevnt.8 De fleste aborter utføres på anmodning for å avslutte uønskede svangerskap. Disse abortene er ganske enkelt en form for prevensjon.

Selvvalgt abort har blitt legalisert i mange land med utgangspunkt i at en kvinne har rett til å velge hva hun vil gjøre med sin egen kropp. Til en viss grad er dette sant for oss alle, både menn og kvinner. Vi er frie til å tenke. Vi er frie til å planlegge. Og vi er frie til å handle. Men så snart en handling er utført, er vi aldri frie fra konsekvensene av den.

For å forstå dette bedre kan vi lære av en astronaut. Når som helst under utvelgelsesprosessen eller forberedelsene er han eller hun fri til å trekke seg fra programmet. Men så snart romfartøyet har lettet fra bakken, er astronauten bundet av konsekvensene av det tidligere valget om å bli med på ferden.

Det samme gjelder personer som velger å legge ut på en reise som fører til at de får barn. De har friheten til å velge – til å begynne eller ikke begynne på denne kursen. Når unnfangelsen skjer, er dette valget allerede tatt.

Ja, en kvinne er fri til å velge hva hun vil gjøre med kroppen sin. Men enten hennes valg fører til et astronautoppdrag eller et barn, binder hennes valg om å legge ut på ferden henne til konsekvensene av dette valget. Hun kan ikke ombestemme seg.

I debatten om abort gjør man ofte krav på «den enkeltes valgfrihet» som om det var den høyeste dyd. Dette kan utelukkende være tilfelle når bare én person er involvert. Én persons rettigheter gir ikke rett til å trampe på en annen persons rettigheter. Enten det gjelder i eller utenfor ekteskapet, er abort ikke utelukkende et individuelt valg. Å avslutte livet til et barn under utvikling omfatter to personer med separat kropp, hjerne og hjerte. En kvinnes valgfrihet når det gjelder sin egen kropp, innebærer ikke retten til å berøve sitt barn for livet – og et helt liv med valg som hennes barn ville ha tatt.

Som siste-dagers-hellige skulle vi forsvare retten til å velge – det rette valg – men ikke valgfrihet som metode.9

Nesten all lovgivning i forbindelse med abort tar hensyn til hvor langt svangerskapet har kommet. Menneskene har dristet seg til å fastslå når et «meningsfylt liv» begynner. Da jeg studerte til lege, lærte jeg at et nytt liv begynner idet to spesielle celler smelter sammen til én celle og forener 23 kromosomer fra faren og 23 fra moren. Disse kromosomene inneholder tusenvis av gener. I en fantastisk prosess som innebærer en kombinering av genetiske koder som bestemmer alle de grunnleggende menneskelige karaktertrekkene til den ufødte, dannes et nytt DNA-kompleks. En sammenhengende vekst resulterer i et nytt menneske. Ca. 22 dager etter at disse to cellene forenes, begynner et lite hjerte å slå. Etter 26 dager begynner blodet å sirkulere.10 Å lovfeste når et liv i utvikling kan regnes som «meningsfylt», er både overmodig og ganske tilfeldig etter min mening.

Abort har blitt legalisert av myndigheter uten hensyn til Gud og hans bud. Skriftene erklærer gjentatte ganger at menneskene bare kan ha fremgang om de adlyder Guds bud.11 Den enkelte kan kun ha fremgang når han eller hun vandrer i tro og lydighet til Gud, som sa:

«Jeg, Herren, … bygget jorden, mine egne henders verk, og alle ting i dem er mine.

Og det er min hensikt å sørge for mine hellige…

Men det er nødvendig at det skjer på min måte…

For jorden er rik og det er tilstrekkelig, ja, i overflod.»12

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har konsekvent motsatt seg abort. For over 100 år siden skrev Det første presidentskap: «Vi vil igjen benytte anledningen til å advare de siste-dagers-hellige mot … fosterdrap og barnemord.»13

Tidlig i sin presidentperiode sa president Spencer W. Kimball (1895-1985): «Vi har gjentatte ganger hevdet Kirkens standpunkt når det gjelder vår ufravikelige motstand mot all abort, unntatt i to sjeldne tilfeller: Når unnfangelsen skyldes voldtekt og når kompetente legers råd går ut på at en mors liv og helse ellers står i alvorlig fare.14 Dagens retningslinjer innbefatter nå også to andre unntak – incest og tilfeller hvor barnet ikke er levedyktig, når dette er fastslått av kompetente leger. Men selv disse unntakene berettiger ikke automatisk abort. Det «skulle bare vurderes når ansvarlige personer har snakket med sin biskop og fått guddommelig bekreftelse gjennom bønn».15

Adopsjon

Hvorfor avslutte et liv som kunne ha gitt andre stor glede? Det finnes bedre måter å håndtere et uønsket svangerskap på. Når et liv blir til på grunn av syndige handlinger, er å bevare dette barnets liv den beste måten å ta fatt på omvendelsen på. Å tilføye enda en alvorlig synd til en alvorlig synd som allerede er begått, gjør bare saken enda verre. Adopsjon er et storartet alternativ til abort. Både barnet og adoptivforeldrene kan bli rikt velsignet hvis dette barnet adopteres inn i et hjem hvor det kan få kjærlighet og omsorg, og hvor evangeliets velsignelser er tilgjengelige.

Omvendelse er mulig

Finnes det noe håp for noen som har deltatt i abort? Finnes det noe håp for dem som har syndet og som nå opplever hjertesorg? Svaret er ja! «Så langt det er blitt åpenbart, kan en person omvende seg og få tilgivelse for den synd som abort er.»16 Vi vet at Herren vil hjelpe alle som virkelig omvender seg.17

Livet er dyrebart! Ingen kan holde et uskyldig spedbarn, se inn i de vakre øynene, føle de små fingrene og kysse barnets kinn uten å føle en stadig dypere ærbødighet for livet og for vår Skaper. Liv kommer av liv. Det er ingen tilfeldighet. Det er en gave fra Gud. Han sender ikke uskyldig liv for at det skal bli tilintetgjort. Det gis av ham og skal bare avsluttes av ham.18 Jeg vitner om at livet er evig, på samme måte som han er evig.

NOTER

  1. Se «Familien – en erklæring til verden», Liahona, okt. 2004, s. 49.

  2. Se The New Encyclopedia Britannica, 15. utg. (1998), «World Wars, The».

  3. Se Maria Cheng: «Abortion Just as Common in Nations Where It’s Illegal», Salt Lake Tribune, 12. okt. 2007, s. A7. I USA fødes det mellom 3 og 4 millioner levende barn hvert år. Antall aborter i året overstiger en million. I dette landet ender med andre ord hvert tredje eller fjerde svangerskap med abort.

  4. Se 2. Mosebok 20:13; 5. Mosebok 5:17; Matteus 5:21; Romerne 13:9; Mosiah 13:21; 3. Nephi 12:21; L&p 42:18-19.

  5. L&p 59:6.

  6. John Calvin: Commentaries on the Four Last Books of Moses Arranged in the Form of a Harmony, overs. Charles William Bingham, 22 bind (1979), 3:42.

  7. Salomos ordspråk 3:5-6.

  8. Se uttalelse av dr. Irvin M. Cushner under en tale til det amerikanske Senatet: Constitutional Amendments Relating to Abortion, S.J. 17-19, 110, 97th Cong., 1st sess., 1981, 158.

  9. Se Dallin H. Oaks: «Det som veier tyngre», Liahona, mars 2000, 14.

  10. Se J. Willis Hurst og andre: The Heart, 4. utg. (1978), 7.

  11. Se 3. Mosebok 26:3-13; Josva 1:7-8; 1. Kongebok 2:3; 2. Kongebok 18:5-7; 2. Krønikebok 24:20; 26:5; 31:21; Job 36:11-12; 1. Nephi 2:20-21; 4:14; 2. Nephi 1:9, 20, 31; 4:4; 5:10-11; Jarom 1:9; Omni 1:6; Mosiah 1:7; 2:22, 31; Alma 9:13; 36:1, 30; 37:13; 38:1; 45:6-8; 48:15, 25; 50:20; Helaman 3:20; 3. Nephi 5:22; L&p 9:13.

  12. L&p 104:14-17.

  13. John Taylor og George Q. Cannon: «Epistle of the First Presidency», 4. april 1885; i James R. Clark, red., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (1965-75), 3:11.

  14. Spencer W. Kimball: «A Report and a Challenge», Ensign, nov. 1976, 6; se også «I dag er tiden til å arabeide», Lys over Norge, apr. 1976, 2.

  15. Kirkens instruksjonshåndbok, bok 1 – Stavspresidentskaper og biskopsråd (2006), 185.

  16. Kirkens instruksjonshåndbok, bok 1, 185.

  17. Se Jeremia 31:34; Hebreerne 8:12; 10:17; L&p 58:42.

  18. Se 5. Mosebok 30:20; Apostlenes gjerninger 17:28; L&p 88:13; Moses 6:32.