Tro til å stanse en oversvømmelse
Det var en vårdag i Helsinki i Finland. Solen skinte skarpt, og snøen smeltet fort. I mange timer hadde jeg arbeidet sammen med guttene mine, Juha, åtte, og Hannu, seks, for å hindre den smeltende snøen i å oversvømme kjelleren vår. Den nærmeste avløpskummen, som skulle ha tatt imot vannet som hopet seg opp, var fremdeles gjenfryst.
Da min mann gikk på jobb den morgenen, ba han oss om å sørge for å holde vannet borte fra kjelleren. Vi jobbet hardt helt til om ettermiddagen, da det var på tide å dra til Primær. (Den gangen ble Primær holdt på en hverdag.) Jeg fortalte imidlertid guttene mine at de måtte stå over Primær for å hjelpe meg å hindre vannet i å komme inn i kjelleren. Min mann var dessuten ikke medlem av Kirken, og han ville ikke forstå hvor viktig Primær var for sønnene våre.
Juha og Hannu snakket i kor idet de forsikret meg om at hvis vi gikk på Primær, ville vår himmelske Fader sørge for at vannet ikke kom inn i kjelleren. Blikket mitt gikk frem og tilbake mellom vannet som hopet seg opp, og mine sønners ansikter som lyste av tro. Noe i meg sa: «Du kan ikke gå, for ingen makt kan hindre vannet i å oversvømme kjelleren.» Jeg appellerte til min himmelske Fader med en bønn i mitt hjerte. Så tok jeg en vanskelig avgjørelse.
«Vi drar til Primær nå!» erklærte jeg idet jeg kastet fra meg bøttene. Uansett hva som skjedde, så ville jeg ikke skade mine barns tro.
Guttene storkoste seg i Primær. Men på veien hjem etterpå ble jeg reddere og reddere, jo nærmere vi kom huset. Da vi kom frem, løp guttene rett til kjellerdøren. De kikket ned og ropte: «Mor, hva var det vi sa?» Jeg skyndte meg bort. Jeg vil aldri glemme det synet som møtte meg. Området var fullstendig tørt, som om det hadde blitt moppet. Det fantes ikke spor av vann noe sted. Selv nå, 40 år senere, er det vanskelig for meg å tro det jeg så.
Gløden i guttenes øyne viste glede og tillit til vår himmelske Fader. Glede – og takknemlighet – fylte også mitt hjerte!
Ingen kraft i verden kan overvinne barnlig tro. Skriftene sier at om vi tror og ikke tviler, kan vi flytte fjell (se Matteus 17:20). Den dagen stanset mine barns tro oversvømmelsen.