En uventet lærdom
Etter å ha flyttet til New York City i forbindelse med jobben, var jeg ute en desemberkveld og handlet ting til min nye leilighet. Det hadde nettopp vært uvær i byen, og det var snø til opp til knærne på hver side av gatene. Jeg gjemte meg som best jeg kunne under en varm dunkåpe og banet meg vei til togstasjonen gjennom folkemengden som var ute og handlet til jul.
Jeg ventet utålmodig på at toget skulle komme, mens jeg tenkte på handlelisten min. Da toget endelig kom, gikk jeg inn i vognen og så meg om etter en plass å sitte. Det nærmeste setet var rett overfor en gammel hjemløs mann. Han hadde ingen varm jakke eller tykke klær. Han hadde bare et par plastikkposer med noen småting.
Jeg ønsket ikke å sitte i nærheten av den motbydelige lukten, og hans sjuskete utseende fikk meg til å lure på om han var farlig. Men mest av alt ønsket jeg ikke at han skulle be meg om penger. Jeg gikk bryskt til den andre enden av vognen og satte meg. Alle de andre passasjerene strømmet også til den andre enden av vognen, og mannen ble sittende alene.
Snart kom en ung mann ombord på toget og satte seg i setet rett overfor den hjemløse mannen. Uten å nøle ga den unge mannen et imøtekommende smil, et håndtrykk og et muntert hei. Mannens ansikt begynte å lyse opp, og de innledet en hyggelig samtale. De snakket sammen de neste 15 minuttene, og gledet seg i hverandres selskap.
Dette minnet meg om julens sanne ånd. Midt i samtalen reiste den unge mannen seg og tok av seg vesten, skjorten og enda en langermet skjorte han hadde under. Der han sto i underskjorten, ga han så den langermede skjorten til den hjemløse mannen. Den gamle mannen tok takknemlig imot, og de to fortsatte sin samtale. Jeg gikk av toget på neste stopp, rørt av den unge mannens godhet. Jeg hadde dårlig samvittighet over min selviskhet, men jeg hadde et ønske om å bli et bedre menneske.
Kongenes Konge kom til verden under de mest beskjedne omstendigheter, i en beskjeden stall. Verden mottok en dyrebar, frelsende gave – Guds Sønn. Jeg er takknemlig for den gave som Frelseren er i mitt liv, og for påminnelsen om hans uendelige kjærlighet til og medlidenhet med Guds barn. Den julen følte jeg et fornyet ønske om å være snillere, mindre selvisk og mer lik min Frelser, Jesus Kristus.