Den gave som lese- og skriveferdighet er
Vår eldste sønn elsket barnehagen og lot til å gjøre det bra på skolen. I førsteklasse ble vi imidlertid oppmerksomme på at han ikke leste. Han kunne lese noen få ord her og der, men strevde med selv de enkleste leselekser. Månedene gikk, og vår sønns leseferdigheter ble ikke noe særlig bedre. Min mann og jeg ble stadig mer bekymret.
En dag husket jeg noe min misjonspresident hadde sagt mange år tidligere. Jeg hadde blitt kalt til en fremmedspråklig misjon. Å lære russisk var en utfordring i forskjellig grad for alle misjonærene, og misjonspresidenten rådet oss til å lese Mormons bok på russisk hver dag. Han lovet oss at kraften i Mormons bok ville styrke vår evne til å kommunisere på russisk. Han hadde rett. Etter hvert ble jeg bedre til både å snakke og forstå språket, og mitt vitnesbyrd vokste.
Mange år etter min misjon tenkte jeg: «Når det fungerte for meg på russisk, hvorfor skulle det ikke fungere for min sønn på engelsk?» Etter å ha fortalt vår sønn om min kamp for å lære russisk og misjonspresidentens råd, utfordret min mann og jeg ham til å lese i Mormons bok på egen hånd hver dag. Han skulle merke ordene Gud og Herre etter hvert som han fant dem på sidene. Snart gikk han videre til Jesus. Dernest kunne han plukke ut ord han hadde sett og spørre hva de betydde. Han leste flittig hver dag, og på slutten av året hadde leseferdighetene hans overgått våre forventninger.
Nå går sønnen vår i sjette klasse. Han leser uvanlig godt, og hjelper til med å lære sine fem yngre søsken om den gaven han mottok ved å lese i Mormons bok. Alle våre barn har utviklet gode leseferdigheter og vanen med å lese i Mormons bok. De begynner å føle dens mektige sannhetsånd etter hvert som deres vitnesbyrd vokser.