Lærdom og siste-dagers-hellige
Å tilegne seg kunnskap er en livslang, hellig aktivitet som behager vår Fader i himmelen og verdsettes av hans tjenere.
Den som vil inn i kunnskapens verden, må nærme seg den slik Moses nærmet seg den brennende busken – han står på hellig grunn og ønsker å tilegne seg noe hellig,» sa president J. Reuben Clark jr. (1871–1961), medlem av Det første presidentskap, i en tale på innsettelsesseremonien for en ny rektor for Brigham Young University. «Vi må komme til denne søken etter sannhet – på alle områder av menneskelig kunnskap, ikke bare i ærbødighet, men i en ånd av gudsdyrkelse.»1
Som siste-dagers-hellige tror vi på utdannelse, og vi har en filosofi om hvordan og hvorfor vi skulle søke den. Vår religiøse tro lærer oss at vi skulle søke lærdom ved Ånden og at vi har et ansvar for å bruke vår kunnskap til andre menneskers beste.
Vår søken etter sannhet
«[Vår] religion … tilskynder [oss] til flittig å søke kunnskap,» sa president Brigham Young (1801–77). «Det finnes ikke noe annet folk som er ivrigere etter å se, høre, lære og forstå sannhet.»2
Vår søken etter sannhet skulle være like variert som vårt livs aktiviteter og så detaljert som våre omstendigheter tillater. En lærd siste-dagers-hellig skulle søke å forstå vår tids viktige religiøse, fysiske, sosiale og politiske problemer. Jo mer kunnskap vi har om himmelske lover og jordiske ting, jo større innflytelse kan vi utøve til det gode på menneskene rundt oss, og jo sikrere vil vi være mot vulgære og onde innflytelser som kan forvirre og ødelegge oss.
I vår søken etter sannhet må vi søke hjelp hos vår kjærlige himmelske Fader. Hans ånd kan veilede og forsterke vår innsats for å lære og øke vår evne til å tilegne oss sannhet. Denne lærdommen med Ånden begrenser seg ikke til klasserom eller forberedelser til skoleeksamener. Den gjelder alt vi gjør i livet og alle steder vi gjør det på – hjemme, på jobben og i kirken.
Når vi søker å motta og anvende Åndens veiledning i en verden drevet av dagens trender og problemstillinger, konfronteres vi med et skred av ofte feilaktig og triviell informasjon som serveres oss gjennom moderne teknologi. Vi risikerer å bli det én iakttaker kalte «”pannekakemennesker” – spredt vidt og tynt idet vi kobler oss til det enorme nettverk av informasjon som vi kan få tilgang til ved et eneste tastetrykk».3
Vi bombarderes også av populære prateprogramledere, TV-psykologer, moteblader og mediekommentatorer hvis forskrudde verdinormer og tvilsomme praksis kan motivere våre meninger og påvirke vår atferd. President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa for eksempel: «Det har aldri tidligere hersket større forvirring i verden om kvinnens [og mannens] rolle.»4
Under slike omstendigheter kan forvirring, motløshet eller tvil på oss selv begynne å bryte ned vår tro og vende oss bort fra Frelseren og fra å bygge opp hans rike på jorden. Hvis vi baserer våre avgjørelser på trender og verdslige retningslinjer, vil vi «la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep» (Efeserne 4:14).
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lar seg ikke påvirke av opinionen, men forkynner prinsipper. Forskjellen er enorm. Trender, moter og populærideologi er flyktige og forbigående. Prinsipper tjener som ankere som gir trygghet, veiledning og sannhet. Hvis vi baserer våre idealer og retningslinjer på doktrine og prinsipper, som for eksempel tro på Herren Jesus Kristus og å følge profeten, vil vi ha en fullstendig pålitelig og uforanderlig rettesnor for vårt livs avgjørelser.5
Vi trenger ikke å frykte. President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: «Herren vet både hva han trenger at dere gjør og hva dere vil trenge å kunne. Han er god, og han er allvitende. Dere kan med sikkerhet vite at han har forberedt muligheter for dere til å lære som en forberedelse til den tjeneste dere kommer til å utføre. Dere vil ikke alltid fullt ut se disse mulighetene. … Men når dere setter de åndelige ting først i livet, vil dere bli velsignet og føle dere styrt i retning av en viss lærdom, og dere vil bli motivert til å arbeide hardere.»6
Personlig verdighet
Våre anstrengelser for å lære må kombineres med personlig verdighet for at vi skal motta Den hellige ånds veiledning. Vi må unngå seksuell urenhet, pornografi og avhengighet, så vel som negative følelser overfor oss selv og andre. Synd driver bort Herrens ånd, og når det skjer, blir Åndens spesielle lys borte og lærdommens lampe blafrer.
I nyere åpenbaring har vi et løfte om at hvis vi har øyet fullt og helt vendt mot Guds ære, hvilket innbefatter personlig verdighet, skal «hele [vårt] legeme fylles med lys, og det skal ikke være noe mørke i [oss], og det legeme som er fylt med lys, fatter alle ting» (L&p 88:67).
Vi kan få dette evige prinsippet bekreftet ved øyeblikkelig personlig erfaring. Tenk på en gang du var ergerlig, gjenstridig eller kranglevoren. Kunne du studere effektivt? Mottok du noen opplysning i denne perioden?
Synd og sinne formørker sinnet. De frembringer en tilstand som er det motsatte av det lys og den sannhet som kjennetegner intelligens, som er Guds herlighet (se L&p 93:36). Omvendelse, som kan rense oss fra synd gjennom Jesu Kristi sonoffer, er derfor et avgjørende trinn på veien til lærdom for alle som søker lys og sannhet gjennom Den hellige ånds undervisende kraft.
Vi er ufullkomne, men vi kan alle strebe etter å bli mer verdige til Åndens veiledning, noe som vil forsterke vår egen dømmekraft og forberede oss til bedre å forsvare sannheten, til å motstå sosialt press og til å yte positive bidrag.
Utdannelse
Gjennom våre utdanningsvalg skulle vi forberede oss til å forsørge oss selv og dem som måtte bli avhengige av oss. Det er nødvendig at vi har etterspurte ferdigheter. Utdannelse er obligatorisk for vår trygghet og vårt velvære.
Vår himmelske Fader forventer at vi bruker vår handlefrihet og inspirasjon til å granske oss selv og våre evner for å finne ut hvilken utdannelse vi skulle ta. Dette er spesielt viktig for unge mennesker som har fullført videregående skole og sin misjon, og som nå står overfor avgjørelser om videre utdannelse og arbeid. Siden de valg som møter menn og kvinner, kan være ganske forskjellige, begynner vi med å se på våre forskjellige erfaringer, idet vi tror de er typiske for mange siste-dagers-hellige.
Eldste Oaks: I likhet med de fleste unge menn, var min formelle utdannelse intens, sammenhengende og motivert av behovet for å kvalifisere meg til å forsørge en familie. College ble etterfulgt av høyere utdannelse. Dette ble finansiert av deltidsarbeid og lån som skulle nedbetales med den økte inntjeningsevnen som utdannelsen ga meg. Underveis giftet jeg meg, og vi begynte å få barn. Med støtte fra min kone og ansvar for en voksende familie ble mine prestasjoner på skolen enda bedre, og det ga meg en sterk motivasjon til å fullføre mine studier og komme videre med mitt livs arbeid. Da min formelle utdannelse var fullført, viet jeg litt av min nye fritid til å fortsette min utdannelse og til ytterligere lesning av ting jeg lenge hadde vært interessert i innen Kirkens historie og generell utdannelse.
Søster Oaks: Kvinners utdannelse og erfaringer er ofte svært forskjellige fra menns. Jeg vokste opp på en tid da kvinner så ut til å ha bare to alternativer for å kunne forsørge seg selv – undervisning og sykepleie. Mitt «problem» var at jeg aldri hadde vært interessert i noen av dem. Det å forsørge meg selv økonomisk anså jeg hverken som en mulighet eller en nødvendighet. Jeg elsket å lære, og jeg kunne arbeide. Faktisk elsket jeg å arbeide. Jeg hadde mange sommerjobber, og jeg gjorde det bra på skolen. Da jeg innså at jeg måtte forsørge meg selv helt og fullt, ble jeg redd, nesten lammet, av de uforutsette utfordringer som syntes å reise seg truende foran meg. Jeg hadde ingen virkelige jobbferdigheter. Mine studier av de frie kunster hadde gitt næring til min sjel, men nå trengte jeg næring til lommeboken.
Jeg tok høyere utdannelse for å lære ferdigheter for å kunne forsørge meg selv. Jeg elsket hvert eneste minutt med læring, og jeg støtte ikke bare på nye ideer, men jeg oppdaget mine egne evner. Mens jeg tidligere hadde vært sjenert og ganske sårbar, følte jeg meg nå kompetent og i stand til å møte livet på egen hånd.
Veiskiller
Vi vet at ingenting er mer forvirrende enn ikke å vite hva man skal gjøre med fremtiden, men ingenting er mer tilfredsstillende enn å oppdage sine egne evner. Les din patriarkalske velsignelse, overvei dine naturlige anlegg og talenter, og gå videre. Ta det første skritt, og dører vil åpne seg. For eksempel, da søster Oaks begynte å studere engelsk litteratur, hadde hun aldri drømt om at det ville føre henne til en forlegger i Boston. Da eldste Oaks studerte regnskap, hadde han aldri trodd at det skulle føre ham til juss-studiet, til Brigham Young University og så til Utahs høyesterett. Med Herren tjener «alle ting [oss] til det gode» (Romerne 8:28), og den utdannelsen vi får kommer trinn for trinn etter hvert som livet går sin gang.
Vi må velge vår lærdom med omhu fordi lærdom har uendelig holdbarhet, og all nyttig kunnskap eller visdom og ethvert «intelligent prinsipp» vi tilegner oss i dette liv «vil være med oss i oppstandelsen» (L&p 130:18).
Det er foruroligende at så mange, spesielt kvinner, tviler på seg selv og sin evne til å lykkes. I en tale til kvinnelige studenter som studerte matematikk, naturfag og teknikk i mars 2005, sa BYUs rektor eldste Cecil O. Samuelson jr. i De sytti: «En av foreleserne deres har sagt til meg … at noen av dere har mindre tro på deres evner og fremtidsutsikter enn deres mannlige medstudenter, selv om det finnes belegg for å hevde at dette ikke er berettiget. Dere må erkjenne deres talenter, ferdigheter, anlegg og sterke sider og ikke la dere forvirre angående de gaver Gud har gitt dere.»7
Spesielt kvinner kan møte negative tilbakemeldinger når de trakter etter høye stillinger. En ung søster i slutten av 20-årene som måtte forsørge seg selv, skrev og spurte om råd. Hun fortalte at hun hadde snakket med en kirkeleder om å studere juss, og han hadde frarådet henne det. Vi kjenner ikke hennes evner eller begrensninger. Rådet hun fikk kan ha vært basert på disse eller på inspirasjon om hennes spesielle omstendigheter. Hennes målbevissthet kunne imidlertid føles gjennom hele brevet, og det var tydelig at hun burde rådes til å strekke seg etter sitt fulle potensial.
President Thomas S. Monson sa følgende i sin tale til kvinnene på Hjelpeforeningens fellesmøte 29. september 2007: «Be ikke om oppgaver tilpasset deres evner, men be om evner tilpasset deres oppgaver. Da er det ikke noe mirakel at oppgaven blir utført, men derimot er dere miraklet.»8
Vi advarer mot at menn eller kvinner på grunn av behovet for å fullføre utdannelsen og etablere økonomisk sikkerhet, lar seg friste til å gi ekteskap en lav prioritering. Det er kortsynt i evig perspektiv å velge en yrkesvei som gjør en utilgjengelig for ekteskap, som er av evig verdi, fordi det ikke passer inn i karriereplanen, som bare er av verdi i jordelivet.
En venn av oss ble med sin datter for å se på forskjellige skoler i det østlige USA. Hennes meget motiverte og begavede datter visste at hun ved å gå på sitt førstevalg blant disse skolene, ville opparbeide seg et enormt studielån. Ofte kan den beste utdannelsen være verdt å betale for, men i dette tilfellet ba datteren og følte at selv om stor gjeld kanskje ikke ville hindre henne i å gifte seg, kunne den i siste instans komme til å hindre henne i å ta pause i arbeidet slik at hun kunne være hjemme med sine barn. Vær klok. Vi er alle forskjellige. Hvis du søker hans råd, vil Herren la deg få vite hva som er best for deg.
Hunger etter å lære
Eldste Jay E. Jensen i De syttis presidentskap har sagt at vi alltid må «fortsette å lære og vokse».9 For å klare dette trenger vi et ønske om å lære, styrt av evige prioriteringer.
I tillegg til å styrke våre yrkeskvalifikasjoner skulle vi ønske å lære hvordan vi blir mer følelsesmessig tilfreds, får bedre ferdigheter i våre personlige forhold til andre og hvordan vi kan bli bedre foreldre og samfunnsborgere. Det er ikke mye som er mer tilfredsstillende og morsomt enn å lære noe nytt. Stor lykke, tilfredsstillelse og økonomisk uttelling kommer av dette. En utdannelse begrenser seg ikke til formelle studier. Livslang læring kan øke vår evne til å forstå og nyte alt som finnes av praktisk betydning og skjønnhet i verden rundt oss. Denne formen for læring går langt utover bøker og selektiv bruk av ny teknologi, som for eksempel Internett. Den omfatter kunstneriske bestrebelser. Den omfatter også erfaringer med mennesker og steder – samtaler med venner, det å gå på museer og konserter, samt anledninger til å yte tjeneste. Vi skulle utvikle oss og nyte reisen.
Vi må kanskje kjempe for å nå våre mål, men vår kamp kan gi like stor vekst som vår lærdom. Den styrke vi utvikler når vi overvinner utfordringer, vil være med oss i evigheten. Vi skulle ikke misunne dem hvis økonomiske eller intellektuelle ressurser gjør det enkelt. Vekst har aldri kommet av det som er enkelt, og personer som har det enkelt vil måtte oppnå sin vekst gjennom andre ofre eller avstå fra den fremgang som er hensikten med livet.
Vårt aller viktigste ansvar er å fortsette vår åndelige utdannelse ved å studere Skriftene og Kirkens litteratur og ved å gå i kirken og i templet. Å nyte livets ord vil berike oss, øke vår evne til å undervise våre kjære og forberede oss til evig liv.
Det høyeste mål med en utdannelse er å gjøre oss til bedre foreldre og tjenere i riket. I lengden er det den vekst, kunnskap og visdom vi oppnår som utvider vår sjel og forbereder oss for evigheten, ikke karakterer eller vitnemål. Det som hører Ånden til, er det som er evig, og våre familieforhold, beseglet i kraft av prestedømmet, er Åndens viktigste frukter. Utdannelse er en gave fra Gud og er en hjørnesten i vår religion når vi bruker den til fordel for andre.
T.v.: Foto: Craig Dimond. T.h.: Fotoillustrasjoner: John Luke, Matthew Reier og Christina Smith
Fotoillustrasjoner: Robert Casey, Marina Lukach og Craig Dimond
Fotoillustrasjoner: Matthew Reier, Craig Dimond og Christina Smith
Lærdom ved Ånden begrenser seg ikke til klasserom eller forberedelser til skoleeksamener. Den gjelder alt vi gjør i livet og alle steder vi gjør det på – hjemme, på jobben og i kirken.
En utdannelse begrenser seg ikke til formelle studier. Livslang læring kan øke vår evne til å forstå og nyte alt som finnes av praktisk betydning og skjønnhet i verden rundt oss.