Jeg skal aldri gå ut som hjemmelærer igjen!
Christine Francom, California, USA
Min 15 år gamle sønn var begeistret for de mange tingene som foregikk i livet hans – venner, rullebrett, biler og øvelseskjøring. Han var imidlertid ikke like begeistret for sitt ansvar som hjemmelærer.
Jeg ble svært skuffet en søndag da han sa: «Det er bortkastet tid å gå hjemmlærer. Jeg skal ringe veilederen min og fortelle ham at han må finne en annen, for jeg skal aldri gå ut som hjemmelærer igjen!»
Men før han rakk å finne prestedømsveilederens navn i menighetskalenderen, ringte telefonen. Det var hans nye hjemmelærerledsager, bror Bernd Suckow, som snakket med en bred tysk aksent.
«Toby, jeg kommer og henter deg nå med en gang,» sa han. «Du er min nye ledsager, og jeg tenkte vi kunne gå på noen besøk. Går det bra? Ok. Ha det.»
Bror Suckow var enten inspirert til å ikke vente på svar, eller så antok han at Tobys overraskede stillhet var ensbetydende med samtykke. Uansett, 10 minutter senere banket det på døren. Før Toby rakk å protestere, hadde en livlig mann dratt ham med seg ut og stukket et sett med bilnøkler i hånden hans.
«Du er Toby, ikke sant? Hyggelig å treffe deg,» sa bror Suckow. «Toby, det er sabbat, og jeg lever av å prøvekjøre biler. Jeg syns ikke det er så bra at jeg kjører på sabbaten, siden det er yrket mitt. Kan du hjelpe meg? Har du tillatelse til å øvelseskjøre? Kan du kjøre oss til hjemmelæreravtalene våre?»
Toby fikk hakeslipp da han så den nye sportsbilen bror Suckow prøvekjørte den uken. Han skjønte snart at han nesten hadde gått glipp av det som så ut til å bli et minneverdig hjemmelæreroppdrag.
Da de kom tilbake litt senere, viste Toby bror Suckow noe nytt datautstyr, og de snakket snart om de siste teknologitrendene. Da han dro, sa bror Suckow: «Jeg tror det kan være lurt å gjøre resten av hjemmelærerbesøkene våre neste søndag. Hva syns du, Toby?»
Tobys lillebror utbrøt: «Kan jeg også bli hjemmelærer?»
Toby nølte aldri når det gjaldt å gå på hjemmelærerbesøk sammen med bror Suckow. Etter noen måneder handlet ikke lenger det å være hjemmelærer om de fine bilene han fikk muligheten til å kjøre. Isteden hadde bror Suckow blitt en god venn, og Toby lærte hvor viktig hjemmelærerarbeidet var for familiene de besøkte.
Bror Suckow og hans kone Barbara flyttet til slutt tilbake til Tyskland. Staven vår savner dem sårt. Jeg vil aldri glemme bror Suckows mektige eksempel på kjærlighet til en ung mann hvis vitnesbyrd om hjemmelærerarbeidet trengte litt starthjelp. ◼