La himlene bli åpnet
Ønsker du å føle Guds kjærlighet sterkere i ditt liv? Ønsker du å bli mer på bølgelengde med hans Ånd? Ønsker du at himlene skal åpne seg for deg hver dag?
Det er mulig å oppleve en daglig fornyelse av Guds evige kjærlighet og drikke av «kilden med levende vann» (1. Nephi 11:25). Dette følger et mønster som ble etablert av profeten Joseph Smith da han gikk inn i et skogholt en tidlig morgen i 1820 og søkte svar på sine spørsmål. Jeg snakker om en slags morgenandakt hvor du ber, mediterer og studerer skriftene. Hvis du har en andakt hver morgen, selv om den bare varer i noen få minutter, vil du bli rikelig velsignet. Jeg vet at dette er sant.
Trekk deg unna støyen og tumulten
Profeten Joseph Smith kom en gang med denne interessante bemerkningen om å åpne himmelen: «Den hellige ånds tilkjennegivelser, englers betjening eller Guds kraft, majestet eller herlighets utvikling, ble svært sjeldent tilkjennegitt i offentlighet… Men som regel, når engler har kommet eller Gud har åpenbart seg, har det skjedd til enkeltpersoner når de har vært i enerom, ute i villmarken eller på åkrene, og det vanligvis uten støy eller tumult.»1
Dessverre er hverdagen i vår tid full av støy og tumult. Samfunnet gir oss så mange distraksjoner at med mindre vi tar oss tid og gjør en innsats for å fjerne oss fra dem, vil kanskje ikke Åndens røst nå inn til oss. Det var derfor Joseph Smith en tidlig vårdag i 1820 forlot sitt hjem og gikk inn i et skogholt hvor det var stille og hvor han uforstyrret kunne be angående et religiøst spørsmål. Svaret kom med forbløffende klarhet da både vår himmelske Fader og Jesus Kristus viste seg for ham og innledet evangelieutdelingen i tidenes fylde (se Joseph Smith – Historie 1:14–19).
På samme måte ligger nøkkelen til å oppnå den åndelige styrke vi trenger i det president Thomas S. Monson en gang beskrev som å gå inn i vår egen «hellige lund». Han underviste biskoper, men rådet gjelder alle medlemmer av Kirken: «Enhver biskop trenger en hellig lund hvor han kan trekke seg tilbake for å meditere og be om veiledning. Min var møtehuset til min gamle menighet. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg en mørk kveld gikk opp på forhøyningen i denne bygningen hvor jeg ble velsignet, bekreftet, ordinert, undervist og til slutt kalt til å presidere. Kirkesalen var svakt belyst av gatelyset utenfor, det var ikke en lyd å høre og ingen kunne komme inn og forstyrre. Med hånden på talerstolen knelte jeg ned og utøste mine tanker, bekymringer og problemer til Ham der oppe.»2
Naturligvis vil ikke disse stundene i vår «hellige lund» gi oss tilsvarende opplevelser som profeten Josephs i den hellige lund. Vi har ikke disse andaktene fordi vi forventer å se Faderen og Sønnen, noe heller ikke Joseph Smith forventet. Men vi kan stole på at vår himmelske Fader vil besvare våre bønner. Hvordan han besvarer dem er imidlertid opp til ham.
Det ligger stor kraft i å sette av tid til å være stille, be og meditere. I den stillhet som ledsager vår ettertanke, kan vi lære å kjenne Faderen og hans Sønn (se Salmene 46:10; L&p 101:16).
Kraften i å be og studere Skriftene om morgenen
Da jeg var misjonspresident på Hawaii, fikk jeg mange muligheter til å snakke med unge eldster og søstre som ønsket å bli bedre misjonærer. Jeg husker én misjonær som ble svært motløs. Hans misjonærarbeid hadde blitt uutholdelig for ham, og han begynte å tvile på sitt vitnesbyrd. Han kom til meg og ba meg sende ham hjem.
Isteden ba jeg ham følge Nephis eksempel og grunne på og be om sine bekymringer og ønsker (se 1. Nephi 10:17; 11:1). Dette er en praksis jeg har fulgt i mange år og en praksis mange andre generalautoriteter i Kirken følger. Jeg ba misjonæren gå hjem til leiligheten og gjøre følgende:
-
Stå opp tidlig – i hans tilfelle noen minutter før 06.30.
-
Mosjonere i noen minutter.
-
Vaske og barbere seg – gjøre seg selv ren.
-
Kle seg for dagen.
-
Gå til et fredelig sted i leiligheten.
-
Knele, underkaste sin ånd for sin himmelske Fader og påkalle ham. Snakke med ham i ærbødig bønn.
-
Vente på hans hellige inspirasjon, grunne på Skriftene eller en av den senere tids generalkonferansetaler og tenke på de spesifikke problemene han hadde.
Jeg lovet denne unge eldsten at om han fordypet seg i Skriftene, særlig Mormons bok, noen minutter hver dag, ville han føle glede og få den styrken han trengte for å kunne fortsette.3
Noen dager senere kom han for å snakke med meg igjen. Han fikk tårer i øynene da han fortalte meg om sine opplevelser under sin morgenandakt. Han utførte et storartet arbeid for Herren og fullførte en hederlig misjon. Hans kone fortalte meg nylig at han fremdeles står opp tidlig for å ha tid i ro og fred med sin himmelske Fader.
Jeg forklarte det samme prinsippet for hver av misjonærene som jeg hadde privilegiet å presidere over. Jeg var bekymret for at vi kanskje ikke gjorde alt vi kunne for å bringe evangeliets lys til Hawaiis befolkning. I løpet av relativt kort tid etter at misjonærene begynte med denne rutinen, økte antall henvisninger fra medlemmene, undervisningsmulighetene ble flere og antallet dåp i vår misjon ble fordoblet og senere tredoblet. Alt dette skjedde fordi misjonærenes innsats ble forsterket av Den hellige ånds kraft.
Jeg vet av personlig erfaring hvilken åndelige styrke som kan strømme til deg om du følger denne rutinen. Du vil føle Guds kjærlighet og en rensende fornyelse av din ånd (se 1. Nephi 11:22–25; L&p 50:28–29). Du vil motta åpenbaring, Ånden vil hviske til din ånd hva du trenger å gjøre for å bli en bedre far, en bedre mor, en bedre sønn eller datter, en bedre Jesu Kristi disippel.
Finn løsninger på hverdagens problemer
Jeg kjenner et godt medlem av Kirken som har et vellykket ekteskap og seks vakre barn. Hun prøver å være den beste ledsager hun kan være for sin mann og den beste mor hun kan være for sine barn. Hun er en effektiv leder for Unge kvinner i menigheten. Men iblant føler hun at hun ikke strekker til. Hun blir motløs og føler tomhet i sjelen.
Hun kom til meg en dag sammen med sin mann og beskrev den kraftløshet hun føler i slike stunder. Hun hadde snakket om sin bekymring med sine prestedømsledere og ikke minst sin mann, men hadde ennå ikke funnet noen lindring. Jeg foreslo at etter at mannen hadde gått på jobb og barna var på skolen, skulle hun finne seg et sted i sitt hjem hvor hun ærbødig og ydmykt kunne snakke med sin himmelske Fader. Jeg foreslo at hun skulle uttrykke sin takknemlighet til Gud for sine velsignelser, for så å vente på hans hellige inspirasjon. Hun forpliktet seg til å gjøre dette hver dag.
En stund senere fikk jeg brev fra henne. Hun sa når hun gikk ned på kne i disse stille stundene hver dag og la sin byrde ved sin himmelske Faders føtter, tok han hennes bekymring fra henne. Hun følte sin store verdi for ham og lærte mer av «helbrederens kunst»4 gjennom at han helbredet hennes sjel.
Større forståelse av forsoningen
Når vi bruker en daglig andaktsstund til å få større åndelig styrke, vil vi bli velsignet med større forståelse av vår himmelske Fader og Frelseren og hans forsoning. Vi vil få smake av «Jesu godhet» (Mormon 1:15). Vi vil føle «med overmåte stor glede» (1. Nephi 8:12) kraften i hans evige kjærlighet. Vi vil bli enda mer glad i Frelseren for det han gjorde for oss under sitt jordiske virke – spesielt i Getsemane, på korset og i oppstandelsen – og for det han stadig gjør for oss i dag (se Johannes 6:51; Alma 7:11–12).
For mange år siden hadde eldste Melvin J. Ballard (1873–1939) i De tolv apostlers quorum en opplevelse mens han besøkte Fort Peck indianerreservat i Montana. Han hadde behov for inspirasjon og styrke til å kunne hjelpe menneskene i dette samfunnet.
En natt hadde han en drøm hvor han ble vist inn i et rom, hvor han så «den mest strålende person jeg noensinne kunne ha forestilt meg, og jeg ble ført frem og presentert for ham… Han smilte, kalte meg ved navn og strakte ut hendene mot meg. Om jeg lever til jeg blir en million år gammel, kommer jeg aldri til å glemme det smilet. Han la armene rundt meg og kysset meg idet han holdt meg tett inntil seg, og han velsignet meg til jeg var fullstendig henrykt. Da han var ferdig, falt jeg ned for hans føtter, og der så jeg naglemerkene, og idet jeg kysset dem følte jeg med en dyp glede som svulmet gjennom hele meg at jeg i sannhet var i himmelen. Følelsen … den gangen var: Å! Om jeg bare kunne … komme inn i hans nærhet og få den følelsen jeg da hadde … , ville jeg ha gitt alt jeg er og alt jeg kan håpe å bli!
Jeg vet – like sikkert som at jeg lever – at han lever.»5
Jeg vet ikke om du vil få en tilsvarende opplevelse i dette liv. Men jeg vet at om du fortsetter å daglig møte din himmelske Fader i enerom, vil du lære ham og Frelseren å kjenne på en måte som ellers ville ha vært umulig (se 3. Nephi 19:16–23, 25–29). Må du gjøre dette og få himlene åpnet for deg på de strålende måter som din himmelske Fader har beredt for deg. ◼
Fotoillustrasjoner: Ruth Sipus
Scene fra Kirkens film Gjenopprettelsen