Ungdom
Misjonærjul
I min andre jul som heltidsmisjonær besøkte min ledsager og jeg et nydøpt medlem og hennes familie. Etter en herlig julemiddag ga vi dem et julebudskap.
Vi ba familien om å tegne ting som minnet dem om julen, som stjerner, gaver, julekrybber og juletrær. Så leste vi noen skriftsteder, heriblant 2 Nephi 19:6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste.» Vi sang «Once in Royal David’s City» (Hymns, nr. 205), så en film om Kristi fødsel og bar vitnesbyrd om Jesus Kristus.
Det var en jul under enkle omstendigheter, langt borte fra våre familier og den julefeiringen vi var vant med, men da vi bar vitnesbyrd om Frelseren følte jeg dypere kjærlighet og takknemlighet for ham og hans fødsel enn jeg noensinne tidligere hadde følt. Det gikk opp for meg at det ville bli min siste jul som heltidsmisjonær for min himmelske Fader, men jeg forsto at hans Ånd kunne vitne for meg om hans Sønn uansett hvor jeg var.