Den beste gaven
Vi hadde ikke noe mat den julen. Vi kunne bare håpe på et mirakel.
Da jeg var 12 år gammel, bodde familien på en gård i Brasil, langt fra byen. I desember høstet min bror og jeg nøtter for en annen gårdeier da det plutselig begynte å regne. I dagevis regnet det så kraftig at vi ikke kunne arbeide.
Det var nesten jul, og familien slapp snart opp for mat. Mor var bekymret for at vi ikke ville ha julemiddag, så hun ba min eldre bror og meg om å spørre gårdeieren om vi kunne få utbetalt pengene vi hadde tjent. Det ville ikke være mye, men kunne skaffe litt mat til familien på et tidspunkt da andre forberedte sin julefeiring.
Min bror og jeg gikk mange kilometer på en gjørmete vei til gårdeierens hus. Da vi kom frem, ble han forbauset. «Hva får dere hit på en slik regnværsdag?» spurte han. Vi forklarte situasjonen, og han sa: «Jeg har ikke kontanter å betale dere med, men jeg kan gi dere en sjekk.» Vi tok imot den og gikk straks avgårde for å rekke til byen så vi kunne heve sjekken og kjøpe matvarene vi trengte.
Innen vi kom frem til byen, hadde nesten alle forretningene stengt for julen. Vi var utmattet, og våre anstrengelser for å heve sjekken var forgjeves.
Da vi kom hjem uten matvarene, var mor og mine åtte søsken svært skuffet. Alt vi hadde var sjekken, og i øyeblikket var den verdiløs for oss. Julaften kom uten gaver og med lite mat. Vi spiste middag bestående av ris og gikk til sengs.
Vi sto opp juledagsmorgen til lyden av våre naboer som feiret utenfor, men vi holdt oss inne og håpet på et mirakel som ville gi oss mat på bordet. Til vår overraskelse banket det på døren like før lunsj. Der sto en av våre naboer med en enorm bolle dekket til med et håndkle.
«Jeg kommer med dette til dere,» sa hun. Mor tok takknemlig imot bollen, og da vi så på innholdet, oppdaget vi at den var full av julemat. For oss var dette et festmåltid, et sant mirakel!
Dette julemåltidet var den beste gave jeg noensinne hadde fått, for den ga oss mat på en slik spesiell dag. Selv om naboen ikke var klar over vår situasjon, vet jeg at vår himmelske Fader var det, og han arbeidet gjennom henne for å skaffe oss mat den julen. Jeg vet at når vi ikke har noen annen utvei, lar Herren, i sin uendelige barmhjertighet og godhet, oss oppleve store mirakler. Og som vår familie lærte den julen, kan vi tjene Herren – slik vår nabo gjorde – ved å bringe mirakler inn i andres liv.
Illustrasjon: Bjorn Thorkelson