Frykt ikke

Av eldste Tad R. Callister

i De sytti

Av Maria og Josef lærer vi at vi ikke trenger å frykte. Det finnes en løsning på hvert problem.

Maria og Josef lærte tidlig i livet at Gud har en løsning på ethvert problem. Engelen sa til Maria: «Frykt ikke, … For ingenting er umulig for Gud» (Lukas 1:30, 37).

Noen ganger står unge voksne overfor et problem som synes som Mount Everest. De tror det er for høyt og for tøft å bestige. Fordi de ikke ser noen løsning, blir de motløse – kanskje også negative og pessimistiske – med hensyn til fremtiden. Men i likhet med Maria og Josef kan du lære at uansett hvor uløselige livets problemer kan synes, har Gud alltid en løsning.

Da Maria lærte om sitt himmelske kall å føde Guds Sønn, raste uten tvil en mengde tanker og bekymringer gjennom hennes sinn. Hun var jo trolovet med Josef – hva ville han tro? Engelen fra himmelen rådet henne: «Frykt ikke» (Lukas 1:30). Da Josef fikk vite at Maria var med barn, fant han ingen bedre løsning enn å bryte forlovelsen. Men igjen ga engelen følgende råd: «Frykt ikke» (Matteus 1:20). Det var den samme himmelske veiledning som tidligere var gitt til Sakarias (se Lukas 1:13) og som senere ble gitt til hyrdene: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede» (Lukas 2:10).

Det hersker mye frykt i verden i dag – for å bli gift, få barn, forplikte seg, stå frem for det rette, møte press fra jevnaldrende. Man frykter den økonomiske situasjon og naturkatastrofer. Men Herrens rettledning for oss i dag er det samme som ble gitt til Maria og Josef: «Vær … ved godt mot og frykt ikke, for jeg, Herren, er med dere» (L&p 68:6; uthevelse tilføyd).

Engelens råd til Maria og Josef, «Frykt ikke», var noe mer enn instruksjoner for deres personlige problemer. Det var en universell hilsen til alle mennesker, for Maria og Josef skulle spille en unik rolle i Frelserens tjenestegjerning, en gjerning som ville gjøre det mulig å eliminere all frykt for alle mennesker til alle tider.

Takket være Frelserens fødsel, liv og forsoning finnes det ingen uløselige problemer. Det finnes naturligvis midlertidige tragedier og vanskeligheter, men de trenger ikke være permanente eller uoverkommelige. Kan du tenke deg at noen har et problem som Gud ikke kan løse? Han har alltid en løsning som vil fremskynde vår evige fremgang. Det er både årsaken til og kjernen i forsoningen. Derfor sa Mormon: «Dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning» (Moroni 7:41).

Det hersker ingen tvil om forsoningens evne til å gi løsninger for våre problemer. Skriftene er svært tydelige på dette punkt. De egentlige spørsmål er: Vil vi godta disse løsninger? Vil vi velge verdens svar eller Guds svar? Vil vi omvende oss eller komme med bortforklaringer, søke Guds nåde for å overvinne våre svakheter eller «ordne opp selv», erkjenne Guds kjærlighet i tragiske tider eller vrake ham hver gang livet er vanskelig?

Forsoningen er midlet som løser livets store problemer. Med forsoningen plasserer Gud oss i førersetet på vei til vår guddommelig fremtid, forutsatt at vi følger hans vilje. Maria var et glimrende eksempel på slik lydighet. Hun sa til engelen: «Det skje meg etter ditt ord» (Lukas 1:38). Hun ga ingen bortforklaring, ba ikke om utsettelse, mukket ikke – men underkastet seg ydmykt Guds vilje. Josef var av samme lydige karakter. Selv om fornuften kunne tyde på at Maria hadde vært utro, «gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg» (Matteus 1:24).

Maria og Josef lærte en av livets mektigste lærdommer: Hvis du tror på forsoningen og gjør Guds vilje, trenger du ikke frykte, for det vil alltid finnes en løsning på dine problemer.

Verdens kritikere har aldri tilegnet seg denne lærdom. De er riktignok ofte oppvakte og observante. De ser at vi står overfor mange og vanskelige problemer, men ofte kaster de hendene i været i fortvilelse fordi de ikke ser noen løsning. Dette er fordi de ikke forstår forsoningen. De kan se det overveldende problemet foran seg, men deres syn er hemmet. Det er som en mur blokkerer deres syn av horisonten. Alt de kan se er problemet. Derfor blir de skeptiske og kyniske og pessimistiske. Deres perspektiv illustreres i diagram 1.

Diagram 1: Kritikere

naturlige øyne

problemer

løsninger

På den annen side er det mange andre som er åndelig analytiske uten å være kritiske. De er også oppvakte og observante. Også de ser livets komplekse og vanskelige problemer, men de har et helt annet syn. Ingen mur blokkerer deres syn. I stedet har de teleskoplinser som hjelper dem å se ikke bare problemene, men også forbi dem. De ser med andre ord også løsningene som forsoningen tilbyr. Deres perspektiv i livet ses i diagram 2.

Diagram 2: Åndelig analytiske

åndelige øyne

problemer

løsninger som forsoningen tilbyr

Derfor har disse menneskene liten, om noen, frykt. De er positive og optimistiske og ser lyst på livet fordi de vet med sikkerhet at for hvert problem er det et åndelig hjelpemiddel. Frelseren erklærte: «Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden» (Johannes 16:33). Følgelig er det ikke rom for negativitet i Kristi kirke. Negativitet og kynisme stammer fra Satan. Glede og optimisme stammer fra Kristus.

Alle problemene i verden synes å falle i fire hovedkategorier. Frelseren steg ned under hver av disse og overvant dem, derfor hans påbud: «Vær frimodige!»

For det første, døden. Skriftene erklærer: «For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus» (1 Korinterbrev 15:22).
For det annet, synd. Engelen fortalte Josef at Jesus ville «frelse sitt folk fra deres synder» (Matteus 1:21).
For det tredje, svakhet. Frelseren lærte Moroni at hans «nåde [forsoningens store kraft] er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem» (Ether 12:27).
For det fjerde, livets vanlige lidelser som ikke nødvendigvis har med synd å gjøre (som sykdom, avvising, depresjon, tap av arbeid osv.). Jesaja profeterte at Frelseren ville «forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte», «trøste alle sørgende» og gi dem «hodepryd istedenfor aske» (Jesaja 61:1–3; se også Alma 7:9–13).

For hver lidelse som verden kaster på oss, har Frelseren et middel med utmerket helbredende kraft. Det er ikke til å undres over at Maria utbrøt: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser» (Lukas 1:46–47). Han er Frelseren fordi han virkelig kan frelse oss fra død og synd og svakhet og livets vanlige lidelser.

Vår himmelske Fader ønsket at Maria og Josef skulle ta fatt på livets usikre sti uten frykt, for han visste at hans Sønn var der med sine frelsende krefter. Han ønsker at også vi lærer dette tidlig i livet: «Frykt ikke … For ingenting er umulig for Gud» (Lukas 1:30, 37).

Ifølge ditt ord, av Elspeth Young, kopiering ikke tillatt. Illustrasjoner: Steve Kropp

Engelen sa til Maria: «Frykt ikke … For ingenting er umulig for Gud.»

Han er Frelseren fordi han virkelig kan frelse oss fra død og synd og svakhet og livets vanlige lidelser.

La ikke min vilje skje, bare din, av Harry Anderson © Pacific Press Publishing Association, kopiering ikke tillatt. Fotoillustrasjon: Matthew Reier