Besøkende lærerinners budskap
Vårt ansvar for å delta i tempelarbeid og slektshistorie
Studer dette lesestoffet, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.
Tro • Familie • Hjelp
Gjennom århundrene har mange gått bort uten kunnskap om evangeliet. Noen av disse er deres nære og fjerne slektninger. De venter på at dere skal gjøre den nødvendige granskning for å kunne knytte deres familier sammen og utføre frelsende ordinanser på deres vegne.
De fleste av verdens templer har det ikke travelt nok. Herren har lovet å vende deres hjerter til fedrene slik at jorden ikke skulle bli lagt fullstendig øde ved hans komme (se L&p 2:2–3).
Dere kan motta personlige velsignelser ved å delta i tempelarbeid og slektshistorie. En av disse er gleden dere føler når dere utfører arbeid for deres forfedre. En annen er at dere kvalifiserer dere til å få tempelanbefaling, noe som viser deres verdighet for Herren. De som ikke i dag er verdige til det privilegium å ha en anbefaling, skulle samarbeide med biskopen eller grenspresidenten om å gjøre seg kvalifisert så snart som mulig. Dere må ikke mangle denne viktige kvalifikasjonen. Jeg vitner om at forsoningen er reell og at synder kan bli tilgitt etter behørig omvendelse.
Når vi deltar i tempelarbeid og slektshistorie, kan vi være sikre på at Ånden vil trøste oss i våre utfordringer og veilede oss i viktige beslutninger. Tempelarbeid og slektshistorie er en del av vårt arbeid for å hjelpe våre egne forfedre.
Julie B. Beck, Hjelpeforeningens generalpresident.
Fra Skriftene:
Malaki 4:5–6; 1 Korinterbrev 15:29; 1 Peter 3:18–19; L&p 110:13–16; 128:24
Fra vår historie
«Profeten Joseph Smith sa: ”Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre døde” (History of the Church, 6:313). Helt fra begynnelsen av har søstrene i Hjelpeforeningen støttet dette store arbeidet. I Nauvoo i 1842 fikk Sarah M. Kimballs ønske om å hjelpe dem som arbeidet med å bygge templet, en gruppe søstre til å organisere seg slik at de kunne arbeide mer effektivt. De begynte å holde møter, og profeten organiserte Hjelpeforeningen etter prestedømmets mønster. Etter dette bidro søstrene i Hjelpeforeningen til å fremme arbeidet med Nauvoo tempel …
I 1855, åtte år etter at de hellige kom til Utah, ble Endowment House opprettet. Eliza R. Snow, som hadde vært et av de første medlemmene av Hjelpeforeningen og hadde oppbevart organisasjonens opptegnelser, ble i 1866 kalt av president Brigham Young som Hjelpeforeningens generalpresident. Hun og andre søstre arbeidet trofast i Endowment House. Da St. George, Logan og Manti tempel ble fullført, reiste disse søstrene til hvert av disse templene for å utføre arbeid for de døde der.»1
Fotoillustrasjon: Jerry Garns