Hvem vil være gaven?

Ana Márcia Agra de Oliveira, Pernambuco, Brasil

I 1982, den andre julen etter at vi giftet oss, bestemte Cleto og jeg at vi ville etablere familietradisjoner. Fordi vi var de første medlemmer av Kirken i våre familier, hadde vår tidligere julefeiring – selv om den ga oss gode minner – manglet ekte medfølelse og tjeneste. Dessuten var vårt første barn, åtte måneder gamle Diego, grunn nok til å forbedre oss selv på denne måten.

Vi hadde det ganske travelt med universitetsstudier, husarbeid, kall i Kirken og med for første gang å lære å være foreldre, men vi gikk likevel inn for å forberede oss til en spesiell anledning. Vi brukte hver hjemmeaften i desember til å lage dekorasjoner og til å forstå bedre symbolene og fargene vi så overalt. Vi planla også å tilberede en enkel middag, og vi fant på nyttige og rimelige gaver. Vi hadde et studieprogram for Skriftene og innså at den egentlige forandring i vår måte å feire jul på ville innebære å velge en gave til Frelseren.

Vi undret: «Hva gir man til en som har himmel og jord til sin disposisjon?» Skriftene gir svaret og forklarer at alt vi gjør «mot én av disse mine minste» (Matteus 25:40) gjør vi mot Ham. Fordi jul er en tid for vennskap og for kjærlighet, ønsket vi å invitere et medlem av Kirken som kunne få nyte godt av den varme og gode ånd vi følte i vårt hjem. Vi lette grundig etter en som trengte oppmuntring og som vi kunne hjelpe, og som kunne være vår julegave til Frelseren.

Hver gang vi inviterte en bror eller søster i menigheten eller staven hjem til oss, ble vi glade for å oppdage at vedkommende allerede var opptatt med andre aktiviteter. Men det var snart julaften, og vi hadde fremdeles ikke funnet noen som vi kunne dele vår jul med.

Vi ga opp og gjorde oss klar til middagen da det ringte på døren. Da jeg åpnet døren, ble jeg henrykt da jeg så en venn vi ikke hadde sett på lenge. Avelar hadde nylig gjennomgått en urolig og vanskelig tid med separasjon. Han var bedrøvet og alene og ønsket sterkt å være sammen med oss.

Vi tok imot Avelar med kjærlighet, og han fortalte oss at han hadde funnet de omgivelser han trengte for å finne trøst midt i sine prøvelser. Vi fortalte ham om våre forberedelser for å tjene og hjelpe noen i nød, slik at han kunne forstå at Herren kjente ham og elsket ham.

For oss alle var det stort å innse at Frelseren hadde sendt oss en som vi ikke kunne finne – vår venn Avelar. Vi forsto hvor ytterst viktig det er med gode forhold blant vår himmelske Faders sønner og døtre. Av denne grunn har vi og våre tre barn alltid ved juletider etter den julen husket at hensikten med høytiden er å styrke bånd av enhet, kjærlighet og vennskap. ◼

Vi ga opp og gjorde oss klar til middagen da det ringte på døren.