Med profetenes ord
Et juleminne
Fra «Gaver som verdsettes», Liahona, des. 2006, 3–4.
I et bortgjemt hjørne hjemme har jeg en liten sort spaserstokk med et imitert sølvhåndtak. Den har en gang tilhørt en fjern slektning. Hvorfor har jeg beholdt den i over 70 år? Det er en spesiell grunn til det. Som ganske liten var jeg med i et julespill i menigheten vår. Jeg fikk anledning til å være en av de tre vismennene. Med et tørkle rundt hodet, varetrekket til mors pianokrakk drapert om skulderen og den sorte stokken i hånden uttalte jeg replikken jeg hadde fått: «Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham» (Matteus 2:2). Jeg minnes så levende hva jeg følte da vi tre «vismenn» kikket opp og så en stjerne, vandret over scenen, fant Maria med det lille Jesusbarnet og så falt ned og tilba ham og åpnet våre skatter og bar frem gaver – gull, røkelse og myrra.
Jeg likte spesielt godt at vi ikke dro tilbake til den onde Herodes og forrådte Jesusbarnet, men var lydige mot Gud og dro en annen vei.
Årene har fløyet, men julestokken har fortsatt en spesiell plass hjemme hos meg, og i mitt hjerte har jeg en forpliktelse overfor Kristus.