Ungdom
Alt jeg kan gi
Jeg var urolig for hvordan jeg skulle greie å betale for det jeg ønsket å gjøre gjennom sommeren: kurs, arbeidsseminarer, sommerleirer osv. Jeg holdt på å gråte. Da mintes jeg alt jeg hadde lært om å ha tillit til Herren og stole på ham. Jeg bestemte meg for å overlate situasjonen i Herrens hender og stole på at hvis det var hans vilje, ville han sørge for en utvei.
Ikke lenge etterpå fant min mor en uinnløst sjekk fra en jobb jeg hadde hatt tidligere samme år, og neste dag fikk jeg en liten pengepremie i posten for å ha vunnet annenplass i en konkurranse. Dette var et stort vitnesbyrd for meg om at Gud lever, at han elsker meg og bryr seg om meg og vil hjelpe meg.
Jeg ble så fylt av takknemlighet og kjærlighet til min himmelske Fader og Frelser. Jeg følte det som om jeg kunne sprenges! Jeg lengtet etter å vise hvor takknemlig jeg var, å prise Gud så godt jeg kunne og dele denne følelsen. Andre har gjort dette ved å komponere en sang, skrive dikt eller male et bilde, men jeg følte meg ikke i stand til å gjøre noe av dette. Jeg forsto at det eneste jeg kunne gi som ville være en god nok pris, ville være mitt liv – å være «et forbilde for de troende» (1. Timoteus 4:12), å gi mitt liv til Kristus. Det er alt han ber om, og det er alt jeg kan gi.