To byer og mild barmhjertighet
Tiffany Taylor Bowles, Illinois, USA
I likhet med Nauvoo, Illinois, ligger byen Natchez, Mississippi, USA, høyt oppe i en bakkeskråning med utsikt over Mississippi-elven. De første siste-dagers-hellige som kom fra England, dro ofte gjennom Natchez på vei oppover elven fra New Orleans til Nauvoo. I 1844 tente faktisk en gruppe banditter på en båt som dokket i Natchez og som fraktet mange siste-dagers-hellige.
Da jeg kom til Natchez for å akseptere en jobb innen USAs nasjonale parktjeneste, næret jeg tvil og frykt. Jeg hadde forlatt alt som var komfortabelt og kjent for meg i Utah, og da jeg slo meg ned i denne nye og tilsynelatende fremmede byen, følte jeg meg fortapt og alene.
Den første dagen jeg var under opplæring, begynte oppsynsmannen å vise meg rundt i parkens herskapsbolig fra borgerkrigstiden og viste meg hvordan den omvisningen jeg snart skulle lede, skulle foregå. Innen vi var ferdige med første etasje, var det allerede vanskelig for meg å huske alle detaljene. Fra franske rokokkomøbler til engelsk porselen inneholdt det utsmykkede hjemmet sydstatenes rikdom – og overveldet meg fullstendig. Jeg innså at det ennå gjensto å se boligens annen etasje, og jeg ble overmannet av frustrasjon og hjemlengsel.
Da vi gikk opp den prektige trappen, fanget et oljemaleri av et landskap min oppmerksomhet. Jeg hadde aldri sett det før, men det var noe kjent ved det. Mine øyne falt på skildringen av en stor bygning øverst på byens bakketopp, og jeg gjenkjente svingen som elven dannet rundt byen. Kunne det virkelig være det jeg trodde det var?
Jeg spurte om maleriet fremstilte Nauvoo. Min overordnede, som ble overrasket over spørsmålet, sa at det var det virkelig. Jeg fikk snart vite at maleriet var blitt kjøpt av en av boligens siste eiere fordi det trolig var blitt malt midt på 1800-tallet og elvescenen stemte godt overens med Natchez-landskapet.
De hellige som dro gjennom Natchez midt under forfølgelse, må ha følt stor lettelse og takknemlighet da de endelig kom til Nauvoo. På lignende måte følte jeg meg trøstet da jeg så maleriet av Nauvoo i herskapsboligen i Natchez. Å se maleriet hjalp meg å vite at min himmelske Fader var klar over min situasjon og ville velsigne meg med styrke til å overvinne hjemlengsel, frykt og tvil. Jeg visste at maleriet av Nauvoo viste meg Herrens milde barmhjertighet.
Da vi gikk opp den prektige trappen, fanget et oljemaleri av et landskap min oppmerksomhet. Kunne scenen virkelig være det jeg trodde det var?