2011
Når jeg møter min bror igjen
Juli 2011


Når jeg møter min bror igjen

María Isabel Parra de Uribe, Mexico

Da jeg var liten pike, ønsket jeg sterkt at min bror, Juan Fernando, skulle løpe og leke slik som andre barn. Da jeg spurte min mor hvorfor han ikke kunne dette, sa hun at han hadde fått en alvorlig hjerneskade under fødselen på grunn av oksygenmangel, og at han aldri ville bli i stand til å gjøre slike ting.

Min bror tilbragte hele sitt liv i sengen. Jeg vokste opp i Kirken og forsto og aksepterte derfor hans situasjon og visste at han var en stor ånd. Likevel lengtet mitt unge hjerte etter at han skulle være som andre, selv om jeg ikke kunne tenke meg hvordan det ville være å se ham gå eller løpe eller snakke.

Jeg var bekymret for hvem som skulle ta seg av ham hvis resten av familien døde før ham. I inderlige bønner tryglet jeg min himmelske Fader om ikke å ta oss bort før Juan Fernando. Jeg visste at han ville svare meg.

Min bror var 16 år da han døde en kald vinterettermiddag. Han etterlot seg et veldig stort tomrom i familien. Vi var bedrøvet, men hadde også håp. Noen dager etter at han døde, sovnet jeg mens jeg tenkte på ham og hadde en vakker drøm.

Jeg spaserte, men sikten var dårlig på grunn av skyer. Jeg kunne se noe i det fjerne, så jeg fortsatte å gå langsomt mot det. Da jeg kom nærmere, så jeg at det var en vogn full av vakre blomster. Mens jeg stirret på dem, la jeg merke til en pen, ung mann i hvitt som sto ved vognen. Jeg stoppet et øyeblikk og prøvde å kjenne ham igjen. Da gikk det opp for meg at det var min bror. Jeg var så glad for å se ham. Han snakket til meg, og jeg ønsket å omfavne og kysse ham. Da våknet jeg.

Jeg var så takknemlig for at jeg hørte stemmen hans og så at han var frisk. Jeg kan bare tenke meg det øyeblikket da vi vil møtes igjen. Jeg er sikker på at det vil være omfavnelser og kyss og kjærlige ord – alt takket være Jesu Kristi forsoning. På grunn av Frelseren vil vi alle oppstå fra graven, og vi kan bli gjenforenet som familier for aldri å bli adskilt igjen.

Jeg husker Amuleks ord: «Ånden og legemet skal gjenforenes til sin fullkomne skikkelse, både lemmer og ledd skal bringes tilbake til sin rette plass» (Alma 11:43).

Jeg er takknemlig for Jesu Kristi gjengitte evangelium, som bringer fred til min sjel. Jeg vet at jeg vil se min bror igjen en dag.

Skriv ut