Med små midler
Jeg mente jeg gjorde det bra. Jeg hadde vært på misjon, tatt eksamen fra college, fått heltidsjobb og til slutt flyttet inn i en leilighet for meg selv. Jeg gikk i kirken hver søndag og deltok av og til på aktiviteter. Jeg hadde mange venner, enslige og gifte, og jeg hadde plutselig mer tid til å lese, min yndlingsinteresse som barn. Men til tross for alle disse aktivitetene, følte jeg at noe manglet.
I Alma kapittel 37 leser vi Almas råd til sin sønn Helaman. I vers 41–42 taler Alma om Lehis familie og Liahonaen. Han forklarer at Liahona ikke ville fungere når «de var dovne og glemte å utøve sin tro og flid» og at «de hadde ingen fremgang på reisen. Derfor ble de værende i villmarken, eller de reiste ikke korteste vei». Disse versene fikk meg til å innse at jeg ikke hadde fremgang. Jeg utøvet ikke min tro og var ikke flittig med noe. Jeg hadde sluttet å arbeide mot et mål. Jeg ventet ganske enkelt på at noe skulle skje.
Det var ikke et bestemt øyeblikk da jeg laget en liste og skrev ned alt jeg trengte å forandre. I stedet fant disse forandringene sted litt etter litt. Først begynte jeg å stå tidlig opp og løpe eller mosjonere på annen måte. Deretter begynte jeg å undersøke skolefag som kunne bidra til at jeg hadde fremgang i jobben min eller lot meg skaffe meg en annen. Jeg fant et kurs og brukte tid på å forberede meg til de nødvendige prøver for å kunne søke. Skriftstudium og bønn ble viktigere for meg, og jeg prøvde å bruke tid hver dag på å nyte Kristi ord og søke å føle Ånden. Jeg gjorde en spesiell innsats for å bli mer involvert i menigheten – også om det innebar at jeg måtte gi avkall på noe personlig tid.
Etter at jeg begynte å foreta disse små forandringene, har jeg følt meg lykkeligere. Jeg føler at jeg gjør fremgang og at min himmelske Fader gir meg nye utfordringer. Jeg kan møte disse utfordringene med håp istedenfor frykt eller motløshet. Jeg har lært at når vi slutter å arbeide eller utøve vår tro og beveger oss i en retning, så kan ikke vår himmelske Fader hjelpe oss å ha fremgang, og vi vil ikke nå vårt mål. Jeg er så takknemlig for de små forandringene i mitt liv som har hjulpet meg å se en vei fremover.