Bare fortsett å svømme
Tolv år gamle Monica Saili elsker å svømme. Hun er en av de beste svømmerne på New Zealand. Hun er nesten som en fisk.
Nåja, det om fisk er vel ikke sant. Men den eneste andre forklaring på at hun er så god, er at hun trener så hardt.
Hun er ved bassenget to timer hver mandag, onsdag og fredag morgen klokken fem. Tirsdag, torsdag og lørdag løper hun på bane eller løper terrengløp etter skoletid.
Den svømmeøvelsen hun liker minst, er butterfly, der hun må bruke bare én arm og holde haken opp og bruke armene vekselvis hver 100. meter. «Da verker skuldrene virkelig,» sier hun.
Men hun har lært at når det blir hardt, blir ikke livet lettere av å gi opp. Det harde arbeidet er det som gjør henne sterkere.
Hardt arbeid og harde tider
Alt det harde arbeidet har hjulpet. Hun begynte å vinne medaljer da hun var 10. Da hun var 11, var hun blant landets 10 beste i sin aldersgruppe i butterfly. Da hun var 12, ble hun plukket ut til å delta i en svømmeleir sammen med landslaget, og hun ble valgt til å svømme i Sydhavsøy-lekene i Samoa mot svømmere fra andre land.
Hun sier: «Min far sa alltid: ”Suksess er et resultat av hardt arbeid. Den daler ikke rett ned i fanget ditt.”»
Monica oppdaget at det stemmer når det gjelder svømming, og også ellers i livet da hennes far døde uventet noen måneder etter hennes 11-årsdag.
«Jeg sto pappa svært nær,» sier Monica. «Han hjalp meg i gang med svømmingen. Han kjørte meg til alle treningene og konkurransene. Da han døde, følte jeg at jeg ikke hadde noen å snakke med.»
Ikke gi opp
Det var vanskelig å miste faren. Men Monica gir ikke opp under tøffe treningsøkter, så da faren døde, ville hun ikke gi opp sin tro på sin himmelske Fader heller.
«Pappa var mitt forbilde,» sier hun. «Han lærte meg å etterleve evangeliet.»
Siden han døde, har Monica begynt å studere Skriftene før hun legger seg, «og jeg prøver å gjøre det til en vane,» sier hun. Hun forsvarer sin tro på skolen. «Jeg får mange spørsmål om Kirken,» sier hun. Og hun er menighetens musikkleder.
«Jeg blir velsignet ved å være medlem,» sier Monica. «Jeg får trøst når jeg blir altfor stresset.»
Sterkere til slutt
Monica savner fremdeles faren. Men med støtte fra sin mor og resten av familien, går hun videre.
Hennes liv er fylt med piano- og fiolintimer, elevrådsmøter, svømming, Personlig fremgang og å lede musikken på nadverdsmøtene.
Hun vet ennå ikke hvor langt hun kan komme med svømmingen eller hvor lenge hun vil holde på. Men når det gjelder evangeliet, er hun fast bestemt på å holde ut til enden.
«Iblant er livet vanskelig,» sier Monica. «Men vi kan bli sterkere av å gjøre vanskelige ting. Man må bare fortsette å svømme.»
Foto: Adam C. Olson