Den dårlige filmen
“Jeg vil bare lese og se på ting som min himmelske Fader finner behag i” (Mine evangelienormer).
Da Evelyn så navnet på filmen, begynte hennes hjerte å hamre.
“Elever, jeg har en overraskelse til dere,” sa Mrs. Taylor mens hun gikk frem i rommet.
Evelyn så opp fra prøven sin og smilte bredt. Det var en stor “A+” øverst.
“Dere gjorde det så bra på prøven at i morgen skal vi se en film som belønning,” sa Mrs. Taylor, og skrev tre filmtitler på tavlen. “Her er alternativene vi kan stemme på,” sa hun til alles jubel.
Evelyn hoppet i stolen for prøve å se hva titlene var. De to første filmene var noen av hennes favoritter. Hun lente seg over til venninnen Katy. “Hvilken skal du stemme på?”
“Definitivt nummer tre,” sa Katy. “Mor og far ville ikke la oss se den hjemme, så jeg fikk aldri sett den.”
Evelyn så på tavlen igjen og så navnet på den tredje filmen. Hjertet hennes begynte å banke. Evelyn hadde hørt om denne filmen, og hun visste at det var en hun ikke ville føle godt med å se. Hva om klassen stemte på den?
“Hvem vil stemme på alternativ en?” spurte Mrs. Taylor.
Evelyn rakte hånden høyt opp og så seg rundt. Hun bet seg nervøst i leppen. Bare to andre stemte på den.
Mrs. Taylor laget tellemerker på tavlen. “Alternativ to?”
Evelyn ble skuffet. Bare tre rakte opp hånden.
“Og alternativ tre?”
Femten hender skjøt i været. Evelyn sank sammen i stolen og begynte å føle seg uvel. Hvordan kunne hun slippe å se den filmen hvis alle andre ville det?
Da hun kom hjem, gikk Evelyn rett til rommet sitt og lot ranselen falle i gulvet med et kraftig dunk. Hun hadde følt seg uvel hele dagen. “Jeg skulle faktisk ønske at jeg kunne bli syk,” tenkte hun. “Da ville jeg slippe å gå på skolen i morgen.”
Evelyn dro prøven sin opp av ranselen, stirret på den og strammet grepet om den. “Filmen var ment å være en belønning, ikke en straff!” tenkte hun, mens hun sint krøllet prøven sammen og kastet den under sengen. Hun fikk tårer i øynene. Hun knelte ved sengen og begynte å gråte. Så begynte hun å be. Gråtkvalt fikk hun frem noen få flokete setninger. Hun ba vår himmelske Fader om å ta problemet fra henne, men etter en stund forandret bønnen seg. “Vær så snill å hjelpe meg å gjøre dette bedre. Jeg ønsker ikke å se en film som får meg til å føle dårlig, og jeg håper at mine venner og lærere vil forstå det.”
Evelyn avsluttet bønnen. Den skjelvende, kvalme følelsen hadde forsvunnet. Hun var ikke engang redd lenger.
Evelyn spratt opp og løp ut av rommet for å finne mamma. Hun hadde en idé.
Dagen etter kom Evelyn inn i klasserommet. I den ene hånden holdt hun en lapp fra mamma som forklarte at Evelyn ville føle det ubehagelig å se filmen. I den andre hånden hadde hun tre av sine favorittfilmer. Evelyn ga lappen til Mrs. Taylor og fulgte med mens hun leste den.
“Takk for at du ga meg beskjed om hvordan du føler det,” sa Mrs. Taylor.
“Mamma sier det er greit at jeg sitter sammen med en annen klasse mens dere ser filmen,” sa Evelyn. “Men jeg har også med noen andre filmer i tilfelle alle ønsker å se en av dem i stedet.”
Mrs. Taylor smilte og tok bunken med filmer. “En film er ikke mye til belønning hvis ikke alle kan ha glede av den,” sa hun.
Mrs. Taylor skrev de nye titlene på tavlen. “Jeg vil gjerne at vi stemmer om igjen på filmen i dag. Jeg har noen nye alternativer til dere.”
Evelyn gikk og satte seg ved pulten sin, glad fordi hun ikke behøvde å gå glipp av klassens belønning. Men den aller beste belønningen var å vite at vår himmelske Fader hadde tatt bort hennes frykt og gitt henne mot til å gjøre det som var rett.
Illustrasjon: Brad Teare