Vi må be – nå!
Jeffery R. McMahon, Alberta, Canada
Familien var på vei tilbake fra en helgetur til Peace River, Alberta, Canada, ca fem timer nord for vårt hjem i Edmonton. Mørket hadde for lengst senket seg over det nordlige landskapet, og selv om vinden blåste snøen voldsomt over veien foran oss, virket alt fredelig og rolig inne i bilen vår.
Plutselig lyste et illevarslende varsellys opp på dashbordet. Jeg hadde bare sett det én gang før, for mange år siden, og nå fryktet jeg det som var i vente. Jeg slo raskt av all unødvendig strøm, men motoren stoppet snart. Jeg visste at vi hadde kjørt flere kilometer siden forrige by, og det ville være mange flere kilometer til vi nådde neste by. Jeg kunne ikke engang huske sist vi hadde sett et kjøretøy i noen retning.
Mens vi fortvilet overveiet våre alternativer, sa vår 11 år gamle sønn, Casson: “Vi må be – nå!” Mindre enn tre måneder tidligere hadde Casson vært helt knust på grunn av tapet av sin yngre bror, som døde av kreft. Hvor mange bønner hadde ikke Casson oppsendt til himmelen da han kjempet for å forstå hvorfor han hadde mistet sin eneste bror?
Min hustru og jeg var ikke sikre på hvor godt han hadde forstått vår forklaring av at våre bønner måtte være i samsvar med vår himmelske Faders vilje og ikke nødvendigvis med våre egne ønsker. Men her var han og viste oss at vi måtte vende oss til vår himmelske Fader og fortsette å ha tro på ham.
Ikke lenge etter at vi var ferdige med å be, kunne vi se lyset fra en bil som nærmet seg, i bakspeilet. I løpet av sekunder stoppet en lastebil på vei til Edmonton foran oss.
Mens sjåføren og jeg gikk mot hverandre, spurte han med bred fransk-kanadisk aksent: “Har du noen barn i bilen?” Da jeg svarte ja, sa han at han hadde kjørt forbi en annen bil med motorstopp for noen kilometer siden, men han hadde ikke stoppet på grunn av det dårlige været. Da han nærmet seg oss, følte han imidlertid en klar tilskyndelse om at vi hadde barn som trengte hans hjelp. Dermed stoppet han.
I løpet av et par minutter hadde han bilen vår vinsjet fast til lastebilen, og vi var på vei til Edmonton. Det var en kald hjemreise, men vi ble varmet av den behagelige bekreftelsen på at vår himmelske Fader hører bønner. Noen ganger kommer svarene på måter vi ikke hadde trodd, og noen ganger er svarene mer kraftfulle og direkte enn vi noen gang kunne ha forestilt oss. Vi må bare ha tro og stole på Herren.