De talte til oss
Forbedre dine personlige bønner
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University – Hawaii 17. mai 2011. Du finner hele teksten på engelsk på devotional.byuh.edu.
Hva ville det å lytte til dine personlige bønner avsløre om deg og ditt forhold til vår himmelske Fader?
Den guddommelige oppfordringen om å be til Faderen i Jesu Kristi navn er den mest nevnte befaling i all tilgjengelig hellig skrift, og er den mest grunnleggende form for personlig religionsutøvelse. Mange av oss strever imidlertid i våre forsøk på å gjøre personlig bønn meningsfylt og til et middel til å motta åpenbaring.
Jeg er overbevist om at personlig bønn er en av de betydeligste utfordringene medlemmer av Kirken, spesielt ungdom og unge voksne, står overfor. Og fordi de strever med bønn, strever de åndelig.
Våre personlige bønner er et barometer for vår åndelige styrke og en indikator på vårt åndelige velvære. Som far, prestedømsleder og misjonspresident har jeg lært at å lytte omhyggelig til en annens bønner kan avsløre mye om hans eller hennes forhold til Gud.
Hva ville det å lytte til dine personlige bønner avsløre om deg og ditt forhold til vår himmelske Fader?
Prinsippet personlig bønn
Å be er å snakke med Gud, våre ånders evige Fader – ikke til ham, men med ham. Han elsker hver enkelt av oss fullkomment, og er full av barmhjertighet og forståelse. Han vet alt om oss. Han vet hva vi trenger, selv når vi bare kan se hva vi ønsker. Han har uendelig makt og evne til å hjelpe og veilede oss. Han er alltid villig til å tilgi oss og hjelpe oss i alle ting.
Vi kan snakke med vår himmelske Fader med stemmen eller ved å forme tanker og uttrykk i vårt sinn og hjerte. Personlige bønner skulle være høytidelige, hellige uttrykk for lovprisning og takknemlighet, dyptfølte anmodninger om konkrete behov og ønsker, ydmyke, angrende bekjennelser og anmodninger om rensende tilgivelse, bønner om lindring og trøst, veiledning og åpenbaring. Disse uttrykkene får oss ofte til å utøse vår sjel til vår himmelske Fader.
Bønn er ofte kort kommunikasjon, men det kan også være en åpen og kontinuerlig dialog gjennom hele dagen og natten (se Alma 34:27).
Personlig bønn er grunnleggende
I vår himmelske Faders guddommelige plan er fysisk og åndelig adskillelse fra hans nærhet nødvendig. Bønn er en vesentlig og styrkende åndelig forbindelse mellom Gud og mennesket. Uten bønn er det ikke mulig å vende tilbake til Faderen. Uten bønn er tilstrekkelig tro til å forstå og holde budene umulig. Uten bønn ville den nødvendige åndelige kraft til å unngå fristelser og overvinne prøvelser og motgang være utilgjengelig. Uten bønn er omvendelse, tilgivelse og forsoningens rensende kraft uoppnåelig. Med kraften i personlig bønn er alt mulig.
Bønn åpner for personlig åpenbaring og åndelige gaver gjennom Den hellige ånd. Det er den åndelige kanalen som er tilgjengelig for alle Guds barn og gir oss konstant tilgang til vår evige Fader, hans elskede Sønn og Den hellige ånd. Bønn er et mektig og uimotståelig bevis for at Gud den evige Fader lever. Personlig bønn er uunnværlig for å forstå Gud og vår guddommelige identitet.
Forbedre dine bønner
Forbered deg til bønn
Våre personlige bønner finner ofte sted tidlig om morgen, før vi er helt våkne og oppmerksomme, eller sent på kvelden når vi er for slitne til å be effektivt. Vår fysiske, psykiske og emosjonelle tretthet kan hindre oss i å oppnå meningsfylt bønn.
Bønn er åndelig arbeid som trenger psykisk og åndelig forberedelse. Hvis vi ikke tar oss tid til å ydmyke oss og nøye overveie at vi er i ferd med å påkalle Gud den evige Fader i Jesu Kristi navn, vil vi gå glipp av selve essensen av det guddommelige mønster som er etablert for å velsigne oss.
Sett av tilstrekkelig tid til omhyggelig og ydmykt å formidle ditt hjertes dypeste ønsker til vår himmelske Fader. Innby Den hellige ånd til å hjelpe deg å vite hva du skal be om. Å be høyt hjelper meg å fokusere mine bønner og lytte til meg selv uten å la tankene vandre.
Jeg foreslår at du finner en tid og et sted der du kan overveie ditt liv og dine behov nøye. Reflekter over din guddommelige identitet og ditt forhold til Gud. Bestreb deg på å visualisere vår himmelske Fader mens du forbereder deg til å snakke med ham. Tenk på Frelseren i hvis navn du kommer til å be. Å gjøre det vil hjelpe deg å fokusere og forberede deg til å be med et ydmykt og takknemlig hjerte.
Lev verdig
Vi kan ikke være frimodige i vår himmelske Faders nærhet hvis vi ikke er moralsk rene. Pornografi, seksuelle overtredelser og underholdning av noe slag som spotter dyd eller fremmer umoral, kan ødelegge vår frimodighet i bønn og hindre oss i å motta åndelige tilskyndelser. Husk imidlertid at Satan vil være den eneste som forteller deg at du ikke kan eller bør be. Den hellige ånd oppfordrer oss alltid til å be, selv om vi sliter med lydighet og personlig verdighet.
Be med et formål
Bønn er avgjørende for åpenbaringsprosessen. Inspirerte spørsmål gir våre bønner større fokus, hensikt og mening. Hvis du ønsker å motta mer personlig åpenbaring gjennom dine bønner, kan det være lurt å tenke på hvilke spørsmål du stiller. Åpenbaring kommer som regel som svar på et spørsmål. Åpenbaringsprosessen krever at vi gransker Skriftene, grunner på dem og anvender dem i vårt liv. Når vi gjør dette, hjelper Den hellige ånd oss å formulere inspirerte spørsmål.
Innrett din vilje etter Faderens
Frelseren har gjentatte ganger befalt at vi “alltid [må] be til Faderen i [Herrens] navn” (3 Nephi 18:19). Når vi ber i Jesu Kristi navn, betyr det at “vårt sinn er Kristi sinn, og våre ønsker er Kristi ønsker… Vi ber om ting det er mulig for Gud å gi. Mange bønner forblir ubesvart fordi de ikke er i Kristi navn i det hele tatt. De representerer på ingen måte hans sinn, men har sitt utspring i menneskenes selviske hjerte” (Bible Dictionary, “Prayer”). Bønner som følger dette mønsteret, representerer fåfengt håp, ikke tro.
Bønn er ikke en forhandlingsprosess. Det er en innrettingsprosess. Vi overtaler ikke Gud til å innta vårt syn. Bønn handler mindre om å forandre våre omstendigheter og mer om å forandre oss selv. Det handler om å søke hans vilje og be om hans hjelp til å gjøre det vi trenger å gjøre. Når vi innretter vår vilje etter vår himmelske Faders vilje, vil svar og åndelig kraft strømme friere. Etter dette mønsteret kan vi be i tro.
Hørte min himmelske Fader mine bønner?
For nesten 20 år siden ble vår femte sønn, Benjamin, født. Min hustru følte at det var noe som ikke stemte med Benjamins øyne. Vi rådførte oss med en nær venn og netthinnespesialist i menigheten vår, som bekreftet våre bekymringer og diagnostiserte Benjamins tilstand som retinoblastom, en sjelden form for kreft i øyet. Nyheten var overveldende.
Noen uker senere skulle Benjamin få den første av mange kirurgiske behandlinger. Før operasjonen møtte vi kirurgen og fortalte ham at vi trodde han ville finne ut at Benjamins øye ville bli friskt og ikke behøvde å bli fjernet. Hele familien og mange medlemmer av menigheten fastet og ba for sønnen vår, og vi hadde stor tro på at Benjamin ville bli frisk.
En time senere kom kirurgen tilbake og bekreftet at Benjamins øye hadde blitt ødelagt av kreftceller og at det andre øyet hans også hadde flere alvorlige svulster som trengte umiddelbar behandling. Jeg var målløs. Helt overveldet av sorg og vantro, gikk jeg fra sykehuset og ut i den fuktige San Francisco-morgenen og begynte å gå mens jeg gråt bittert.
Jeg hadde gjort alt jeg hadde lært å gjøre. Vi hadde bedt og fått en sterk tilskyndelse om å velge denne legen. Vi hadde fastet og bedt og følt oss sikre på at vår lille sønn ville bli helbredet ved tro og prestedømmets kraft. Likevel hadde ikke Herren grepet inn. Det virket som om vår tro bare hadde vært fåfengt håp. Jeg begynte å stille spørsmål ved alt jeg noensinne hadde trodd på. Der jeg gikk, følte jeg meg sveket og sint. Jeg var overveldet av smerte.
Jeg er ikke stolt av samtalen jeg hadde med min himmelske Fader mens jeg gikk og gråt den morgenen. Etter en stund klarte jeg å ta meg sammen følelsesmessig. Jeg kom til å tenke på teksten til en Primær-sang. “Himmelske Fader, si meg er du der? Hører du bønner, kan du svare barn som ber?” For du har åpenbart ikke lyttet til mine, eller kanskje du bare ikke bryr deg om meg og min sønn. (“Et barns bønn”, Barnas sangbok, 6.)
I det øyeblikket følte jeg Herrens milde barmhjertighet. I mitt sinn og hjerte følte jeg disse ordene: “Kevin, han er min sønn også.” Tilskyndelsen var så klar at den ikke var til å ta feil av. Jeg innså da at jeg ikke hadde forstått hensikten med bønn i det hele tatt. Jeg hadde antatt at bare fordi jeg hadde en god sak, kunne jeg bruke prestedømmet og faste og bønn til å endre Guds vilje.
For første gang i mitt liv ble jeg fullt klar over at det ikke var jeg som bestemte. Jeg visste at jeg måtte underkaste meg min himmelske Faders vilje. Jeg kunne ikke få det jeg ville, når og slik jeg ville ha det, bare fordi jeg holdt budene. Hensikten med bønn var ikke å fortelle vår himmelske Fader hva han skulle gjøre, men snarere å finne ut hva han ville at jeg skulle gjøre og lære. Jeg måtte innrette min vilje etter hans.
Vi måtte gjennom ytterligere seks år med store utfordringer mens vi kjempet mot vår lille sønns tilstand for å redde det andre øyet og hans liv. Men jeg visste nå at vår himmelske Fader var klar over vår situasjon og hadde kontroll. Uansett hva utfallet til slutt ble, hadde han hørt og besvart min bønn. I dag er vårt mirakel av en sønn på heltidsmisjon i Spania.
Jeg har ubetingede beviser i mitt eget liv på at Gud er vår kjærlige himmelske Fader og virkelig hører og besvarer våre bønner. Etter hvert som du fortsetter å lære og forstå det guddommelige prinsippet personlig bønn slik Frelseren lærte oss det, vil bønn bli en kilde til stor åndelig kraft og åpenbaring i ditt liv.
Fotoillustrasjoner: Les Nilsson