Tjeneste i Kirken
Hjelp personer med funksjonshemninger
Da Lynn Parsons ble kalt som spesialist på funksjonshemninger i Hurst Texas stav, ønsket hun å utføre sitt kall på en måte som ville være til velsignelse for medlemmene i staven, særlig medlemmer med nedsatt funksjonsevne og deres familier.
Noe av det første Lynn gjorde, var å se på informasjonen om sitt kall på LDS.org (lds.org/callings/disability-specialist), og hun brukte Håndbok 2: Kirkens administrasjon for å sette seg inn i Kirkens offisielle retningslinjer med hensyn til personer med funksjonshemninger. Nettstedet for funksjonshemmede (lds.org/disability) har også vært til hjelp. Det hjalp henne å forstå ulike funksjonshemninger og fungerte som en ressurs hun kunne dele med stavens medlemmer.
Håndbok 2 fastslår: “Biskopsrådet eller stavspresidentskapet kan kalle en menighetens eller stavens spesialist på funksjonshemninger som kan hjelpe enkeltpersoner og familier.”1 LDS.org gir ytterligere informasjon om dette kallet og forklarer at “spesialisten på funksjonshemninger skulle bidra til økt deltagelse og inkludering av Kirkens medlemmer med nedsatt funksjonsevne”.2
Med denne forståelsen, sier Lynn at hun ønsket å “hjelpe ledere å utføre sine kall ved å finne de verktøyene de trengte for å kunne hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne”.
Lynn fant også informasjon gjennom kommunale og nasjonale ressurser, Internett og medlemmer av menigheten og staven som har arbeidet med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lynn bruker disse ressursene når hun ser etter løsninger på noen av de utfordringene ledere og familier står overfor i hennes stav. Hun vet ikke alltid hvor hun skal henvende seg for å få informasjon eller hjelp, “men hvis du virkelig søker svar gjennom bønn,” sier hun, “vil du få inspirasjon om hvor du skal lete for å finne svaret.”
Forstå behov
Lynn prøver også å sette seg inn i hvilke behov lederne i hennes stav har når det gjelder funksjonshemninger. For å gjøre dette, ba hun stavens ledere om å sende et brev til biskopene for å informere dem om hennes kall og at hun var tilgjengelig for å hjelpe. Hun møtte også stavens presidentskap for Primær for å prøve å forstå deres utfordringer, og hun la planer om å møte andre grupper ledere. “Jeg ønsket å få ut informasjon,” sa hun. “Jeg ville at folk skulle vite hvor de kunne finne litt hjelp.”
Ved å la medlemmene i staven vite at hun var beredt til å tjene, fant Lynn snart muligheter til å hjelpe ledere. I løpet av de første månedene etter at hun ble kalt som spesialist på funksjonshemninger, ble hun invitert til et menighetsrådsmøte for å orientere om en bestemt funksjonshemming. Hun tjente også på andre måter, for eksempel ved å hjelpe en lærer å forstå hvordan hun kunne undervise et barn med autisme, og ved å foreslå å kalle en assisterende lærer i Primær slik at et funksjonshemmet barn kunne delta i klassen.
Fremover planlegger Lynn å hjelpe ledere å utføre sine kall. Når hun gjør dette, hjelper hun medlemmer av staven å følge Frelserens eksempel ved i kjærlighet å strekke seg ut til andre, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne.
Illustrasjon: Beth M. Whittaker