Han velsignet min skjærende tone
Randy Lonsdale, Alberta, Canada
Ørene mine var røde av forlegenhet da min tenåringssønn, Derek, og jeg hadde sunget “Be Still, My Soul”1 på nadverdsmøtet. Jeg hadde ikke varmet stemmen opp skikkelig før møtet begynte, så da jeg prøvde å nå en høy tone, sprakk stemmen min fryktelig.
Jeg gled tilbake på benken min og følte meg ille til mote tross støttende blikk fra min smilende kone, som forsikret meg om at jeg ikke hadde ødelagt møtets ånd.
Etter avslutningsbønnen skyndte jeg meg ut til bilen for å hente en leksjonsbok. En søster i menigheten vår sto i nærheten av døren og hulket. En venninne trøstet henne med en arm rundt skulderen hennes. Da jeg gikk forbi, hørte jeg den gråtende søster si mitt navn, og hun takket meg for at jeg hadde valgt den salmen vi sang og for at jeg hadde sunget den slik at den rørte henne sterkt.
Hun forklarte at hun hadde født et dødfødt barn noen dager tidligere og hadde kjempet med sinne og fortvilelse siden da. Da Derek og jeg sang salmen, hadde hun følt Ånden dekke hennes verkende sjel med en fredelig, trøstende varme. Dette hadde fylt henne med det håp hun trengte for å bære sin sorg.
Forlegen mumlet jeg takk, skyndte meg ut døren og følte meg glad og ydmyk ved hennes ord. Da jeg kom til bilen, husket jeg en tale under en andakt av Kim B. Clark, rektor ved Brigham Young University – Idaho. Han hadde sagt: “Når vi handler i tro på [Jesus] for å utføre hans gjerning, går han med oss” for å tjene andre og “velsigner oss så vi sier akkurat det de trenger å høre”. Han sa også at “det vi faktisk sier og faktisk gjør kan føles litt klosset eller ikke veldig elegant… Men Frelseren tar våre ord og våre handlinger, og han fører dem gjennom sin Ånd til menneskenes hjerter. Han tar vår oppriktige, men ufullkomne innsats og vender den til noe som er helt riktig, ja, til noe som er fullkomment.”2
Tårer av takknemlighet fylte mine øyne da jeg kom tilbake til møtehuset. Herren hadde velsignet et ufullkomment musikalsk nummer og ført dets budskap fullkomment inn i en ung søsters sørgende hjerte for å trøste henne sørgende sjel. I tillegg brukte Herren denne gripende opplevelsen til å gi meg en meget grundigere forståelse av et dyptgripende prinsipp i evangeliet.