mine bønner i takknemlighet

Av Christie Skrinak

Forfatteren bor i Nevada, USA.

Mens vi slet økonomisk, følte jeg at vi hadde så mange behov å be om. Kunne jeg virkelig fokusere mine bønner på bare takknemlighet?

For mange år siden kjøpte min mann og jeg et hus vi var begeistret for, og vi brukte mye tid og penger på oppussing. Atten måneder senere gikk det nedover med økonomien. Vi måtte bruke våre hardt opptjente sparepenger på et stort boliglån og massevis av uforutsette utgifter.

Måneder med prøvelser og økonomiske vanskeligheter gikk. Vi hadde en spesielt vanskelig måned med hjem- og bilreparasjoner, legeregninger og nedgang i lønn. Sparepengene våre forsvant raskt.

Jeg husker at jeg ba om og om igjen om det vi trengte. Jeg var svært stresset og fant det vanskelig å ta riktig vare på våre barn og dekke familiens behov, for jeg ble deprimert og fortvilet. Likevel fortsatte jeg å søke trøst i bønn. Jeg visste at det var ankerfestet som hindret meg i å falle enda lenger ned i mørke.

Etter måneder med bønn om hjelp begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne be mer innstendig. Ånden fikk meg til å tenke på råd fra prestedømsledere og skriftsteder om hvor viktig det er å gi uttrykk for takknemlighet overfor vår himmelske Fader. Disse tankene hjalp meg å innse at jeg trengte å uttrykke større verdsettelse for mine velsignelser og be mindre om alt det familien min og jeg trengte. Jeg bestemte meg for at jeg ville prøve i en uke å unngå min daglige trygling og bare uttrykke takknemlighet i mine bønner.

Det var vanskelig. Jeg følte at min familie hadde så mange behov. Jeg følte at jeg sviktet min familie ved ikke å be om de velsignelser vi så sårt trengte. Hvordan ville Herren velsigne meg når jeg ikke spurte?

Til tross for min nervøsitet prøvde jeg dette. Jeg skjønte snart at mine bønner ikke lenger var en monoton trygling. Jeg gjenvant evnen til å se andres behov og se utover mine problemer til de velsignelser som fortsatt var mine. Min takknemlighet trakk meg nærmere Frelseren og trøstet meg på måter jeg ellers ikke ville opplevd.

Et skriftsted fortsatte å melde seg for meg: “Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere - dere lite troende?” (Matteus 6:30). Dette skriftstedet gjorde meg ydmyk mens jeg fortsatte å be. Gjennom takknemlighet lærte jeg mer om sann ydmykhet.

Etter hvert som uken gikk, endret mine bønner seg fra “Jeg takker deg for mat, klær og husly” til “Jeg takker deg for familien som du har bevart og sørget godt for, for den beskyttelse du fortsetter å gi oss. Jeg takker deg for alt du fortsatt vil velsigne oss med.” Jeg husker også at jeg ba: “Jeg takker deg for at vi er avhengige av deg, for at du er oppmerksom på oss, og for den utvei du forbereder så vi kan komme ut av situasjonen vi er fanget i, uansett hva det måtte være.” På et eller annet tidspunkt uttrykte mine bønner ikke bare takknemlighet, ikke bare ydmykhet, men også tro. Uten å be om velsignelser, ga jeg uttrykk for at Herren ville sørge for oss, og min tro vokste veldig.

I løpet av disse bønnene gikk mine tanker ofte til de tidlige helliges offer, og jeg spurte meg selv om hva jeg var villig til å ofre. Det gikk noen dager til, så la vi vårt kjære hjem ut for salg. Eiendomsmarkedet var inne i en svært dårlig periode, men utrolig nok fikk vi solgt vårt hus. Selv om vi opplevde et betydelig tap – noe vi hadde ventet – var familien nå i stand til å begynne å bygge et mer fast verdslig grunnlag.

Likevel er ikke salget av hjemmet vårt i slike vanskelige tider det mirakel jeg husker fra denne opplevelsen. Miraklet er troen jeg utviklet og forståelsen jeg fikk. President James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, erklærte at takknemlighet er et “frelsende prinsipp”.¹ Jeg tror jeg opplevde noe av det han snakket om da jeg vendte mitt hjerte og mine bønner til vår himmelske Fader, og mottok trøst, fred og veiledning. Mitt nyervervede vitnesbyrd om takknemlighet er at det inspirerer til ydmykhet, ydmykhet oppfordrer til tro, og tro bringer mirakler.