Hellige i alle tider

Av president Dieter F. Uchtdorf

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Jeg har barndomsminner fra en del av verden som kunne tjene som et bilde på et postkort for de skiftende årstidene. Hver måned var strålende og fantastisk. På en perfekt vinterdag dekket uberørt snø fjell og bygater. Våren bragte med seg forfriskende regn og en eksplosjon av grønt liv. Sommerens dovne skyer var som et nydelig lerret for en skinnende, sterk sol. Og den spektakulære høsten forvandlet naturen til strålende nyanser i oransje, gult og rødt. Som barn elsket jeg hver årstid, og til denne dag elsker jeg det karakteristiske og unike ved dem alle.

Vi har også forskjellige tider og faser i livet. Noen er varme og gode. Andre er det ikke. Noen av dagene i vårt liv er like vakre som bilder på en kalender. Men det er dager og omstendigheter som forårsaker hjertesorg, og som kan medføre stor fortvilelse, harme og bitterhet.

Jeg er sikker på at vi alle en eller annen gang har tenkt at det ville være flott å bo i et land hvor det bare eksisterer dager med bildeskjønne årstider, og unngå de kjedelige tidene mellom dem.

Men dette er ikke mulig. Det er heller ikke ønskelig.

Når jeg overveier mitt eget liv, er det tydelig at jeg har hatt størst vekst i tunge og vanskelige tider.

Vår allvitende himmelske Fader visste at for at hans barn skulle utvikle seg til det de var ment å bli, ville de trenge å oppleve tider med motgang i løpet av sitt opphold på jorden. Profeten Lehi i Mormons bok sa at uten motgang “kunne ikke rettferdighet tilveiebringes” (2 Nephi 2:11). Det er faktisk livets bitterhet som lar oss forstå, se kontrastene og verdsette det gode (se L&p 29:39; Moses 6:55).

President Brigham Young sa det slik: “Alle intelligente vesener som er blitt kronet med herlighet, udødelighet og evig liv, må gjennom alle ildprøver som det er fastsatt at intelligente vesener må gjennom for å oppnå sin herlighet og opphøyelse. Enhver ulykke som kan komme over dødelige vesener, vil bli tillat … for å berede dem til å nyte Herrens nærhet… Alle prøvelser og erfaringer dere har vært gjennom, er nødvendige for deres frelse.”¹

Spørsmålet dreier seg ikke om vi kommer til å oppleve tider med motgang, men hvordan vi vil stå imot uværet. Vår store mulighet gjennom livets stadig skiftende tider er å holde fast ved Guds pålitelige ord, for hans rettledning er ikke bare ment å hjelpe oss å stå imot livets uvær, men også å lede oss gjennom dem. Vår himmelske Fader har gitt sitt ord gjennom sine profeter – dyrebar kunnskap som er ment å lede oss gjennom vanskelige tiders utfordringer mot det evige livs usigelige glede og strålende lys. Det er en viktig del av livets erfaring å utvikle styrke, mot og integritet til å holde fast ved sannhet og rettferdighet til tross for de vanskeligheter vi kan oppleve.

De som har gått ned i dåpens vann og har mottatt Den hellige ånds gave, har satt sine føtter på disippelens vei og blir pålagt å følge stødig og trofast i vår Frelsers fotspor.

Frelseren sa at solen går opp “over onde og gode, og [vår himmelske Fader] lar det regne over rettferdige og urettferdige” (Matteus 5:45). Noen ganger kan vi ikke forstå hvorfor vi opplever vanskelige – også urettferdige – ting. Men som Kristi tilhengere stoler vi på at hvis vi “søker flittig, ber alltid og har tro, skal alle ting tjene oss til det gode, hvis vi vandrer rettskaffent” (se L&p 90:24; uthevelse tilføyd).

Som medlemmer av Hans kirke, som hellige, tjener vi med glede og villig under alle forhold og i alle årstider. Når vi gjør det, blir vårt hjerte fylt med ærbødig tro, helbredende håp og himmelsk kjærlighet.

Likevel må vi gjennom alle slags tider – både gode og smertefulle. Men uansett tid, vil vi som Jesu Kristi tilhengere sette vårt håp til ham mens vi vandrer mot hans lys.

Kort sagt, vi er Guds hellige og har besluttet å lære av ham, elske ham og elske vår neste. Vi er pilegrimer på disippelens velsignede vei, og vi vil vandre trofast mot vårt himmelske mål.

La oss derfor være hellige både vår, sommer, høst og vinter. La oss være hellige i alle årstider.

Undervis fra dette budskapet

Det første presidentskap har sagt: “Noen av de største prekener fremføres ved salmesang” (Salmer, ix). Når dere drøfter dette budskapet, kan du overveie å synge sammen med dem du underviser, en av disse salmene eller en annen sang om å holde ut i motgang: “Så sikker en grunnvoll” (nr. 42); “Min Herre er hyrden” (nr. 84) eller “La oss stevne frem” (nr. 170). Hvis du føler du blir tilskyndet til det, kan du fortelle om en vanskelig tid du har opplevd som viste seg å bli en velsignelse.