Vår himmelske Faders kjærlighet
Anna Nikiticheva, Russland
For en tid siden spurte våre venner om deres sønn, John, og hans kjæreste kunne besøke oss en uke. John er mindre aktiv, og hans kjæreste er ikke medlem av Kirken. Vi lot henne få vår sønns rom og ga John en sofa i stuen.
Før de kom, ba vi til vår himmelske Fader og spurte hvordan vi skulle forholde oss til dem – som lærere, foreldre eller bare venner. Svaret var at vi skulle følge Åndens tilskyndelser og hjelpe dem åndelig.
Hver kveld setter min mann, sønn, og jeg oss ned for å for å studere Skriftene. Den første kvelden med våre gjester følte vi at vi ikke skulle innby dem til å studere hos oss. Men neste kveld før vårt skriftstudium banket John sjenert på døren og sa: “Mary er redd for å spørre, men hun ville gjerne vite om vi kan være sammen med dere.”
Vi åpnet døren på vidt gap, inviterte dem inn og begynte å studere Mormons bok sammen. Mary hadde aldri lest Skriftene før og visste ikke om hun trodde på Gud. Hun innrømmet at da hun kom hjem til oss, hadde hun vært redd for at vi ville få henne til å delta i noe religiøst hun ikke forsto.
For å få Mary til å føle seg vel fortalte min mann henne om frelsesplanen, Frelseren Jesus Kristus, Joseph Smiths første syn og Mormons bok. Hun snakket med oss helt til midnatt.
Neste dag var John og Mary sammen med oss i en samtale med misjonærene. Jeg vil aldri glemme den ånd som fylte rommet. Etter en enkel diskusjon snakket vi om vår himmelske Faders egenskaper. Da spurte Mary hvorfor Gud tillater lidelse hvis han elsker oss, et spørsmål jeg hadde tenkt på lenge.
Noen dager tidligere hadde jeg fått et brev fra en venninne som hadde abortert med sitt tredje barn, så Marys spørsmål traff meg i hjertet. Jeg vitnet om at tider med lykke og glede noen ganger ikke kan gjøre et så sterkt og evigvarende inntrykk på oss som tider med personlig tragedie. Jeg fortalte Mary at sorg kan herde oss akkurat som ild herder jern. Hvis vi forblir trofaste mot Gud mens vi gjennomgår prøvelser, vil vår tro vokse.
Det var en uforglemmelig samtale. Etterpå vi satt stille mens Ånden vitnet om vår himmelske Faders kjærlighet. Da Mary så opp, strålte øynene hennes og var fulle av tårer.
Jeg vet ikke hva som vil skje i årene som kommer, men jeg er helt sikker på at forståelsen jeg så i Marys øyne den dagen, vil hjelpe henne gjennom hele hennes liv og kan bidra til å føre henne til hennes himmelske Fader.