Prestedømmet må brukes verdig

Vår himmelske Fader gir en del av sin kraft og myndighet til verdige mannlige medlemmer av Kirken. Denne delegerte myndighet kalles prestedømmet. De som har prestedømmet, har myndighet til å handle i Herrens navn til å lede hans kirke, undervise i evangeliet, velsigne de syke, og utføre de hellige ordinanser som er nødvendige for frelse.

Prestedømmet må brukes verdig fordi, som Herren åpenbarte for Joseph Smith, “prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter, og… himmelens krefter kan hverken kontrolleres eller nyttes uten at det skjer ifølge rettferdighetens prinsipper” (L&p 121:36). Dermed er det en forskjell mellom prestedømmets myndighet og prestedømmets kraft. “Prestedømmets myndighet, som er tillatelse til å handle i Guds navn… gis ved håndspåleggelse. Prestedømmets kraft kommer bare når de som utøver prestedømmet, er verdige og handler i samsvar med Guds vilje.”¹

Fordi prestedømmet er Guds kraft, setter han standarden for verdighet for bruken og åpenbarer disse standardene til sine profeter og apostler. Prestedømsbærere bli verdige ved å omvende seg fra sine synder og leve i harmoni med Jesu Kristi evangelium og bud. Ved å bli ledsaget av Den hellige ånd kan de få hjelp til å vite i hvilken grad de er verdige.

Prestedømsbærere mottar kraft i prestedømmet ved tro og lydighet:

Behandle din hustru, dine barn og andre med vennlighet.
Ta verdig del i nadverden.
Utfør tempelarbeid.
Tjen trofast i ditt kall.
Benytt prestedømmet når du blir bedt om det.

Vern om prestedømmet og vær verdig

“Vår adferd utad må være uklanderlig. Vår atferd privat er enda viktigere. Den må nå opp til normen Herren har satt. Vi kan ikke hengi oss til synd, langt mindre prøve å skjule våre synder. Vi kan ikke tilfredsstille vår stolthet. Vi kan ikke ta del i forfengelig ærgjerrighet. Vi kan ikke utøve kontroll eller herredømme eller tvang over vår hustru, våre barn eller noen andre i noen grad av urettferdighet.

Hvis vi gjøre noe av dette, trekkes himmelens krefter tilbake. Herrens ånd bedrøves. Selve kraften i vårt prestedømme blir opphevet. Dets myndighet går tapt …

…[Prestedømmet] tjener som en veiledning for vårt liv. I sin fylde rekker dens myndighet utover dødens slør og inn i evighetene som ligger forut.

Ingenting i hele verden kan sammenlignes med den. Vern om den, hold den høyt i ære, elsk den, lev verdig til den.”

President Gordon B. Hinckley (1910-2008), “Personlig verdighet til å utøve prestedømmet”, Liahona, juli 2002, 58, 61.