Lær av levende profeter
Tilpasset etter en temakveld for Kirkens skoleverk 4. mars 2007, to år før eldste Andersen ble kalt til De tolv apostlers quorum.
Kan vi vie mer aktiv, søkende og interessert oppmerksomhet til Brødrenes veiledning og undervisning?
Selvfølgelig er vi glad i president Thomas S. Monson, de to rådgiverne i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Men idet vi erkjenner vår kjærlighet og vår lojalitet, vil jeg spørre: Kan vi vie mer aktiv, søkende og interessert oppmerksomhet til disse Brødrenes veiledning og undervisning?
Fire spørsmål vi kan stille
Tenk over hvordan du ville besvare følgende spørsmål:
-
Kan du si meg navnene på de tre medlemmer av Det første presidentskap og navnene på alle som tilhører De tolv apostlers quorum? Dette er de 15 mennene du og jeg oppholder som profeter, seere og åpenbarere.
-
Hvis vi skulle holde opp et bilde av disse Brødrene, ville du gjenkjenne hver av dem? Vi vier sjelden noen vi ikke gjenkjenner eller kjenner, stor oppmerksomhet.
-
Kan du fortelle meg hvilken rettledning som ble gitt av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum under siste generalkonferanse? Og kan du huske hvilke saker president Monson, president Eyring og president Uchtdorf omtalte i Det første presidentskaps budskaper i Liahona i år?
-
Kanskje enda viktigere, kan du fortelle meg om en nylig avgjørelse som gjorde at du endret noe i livet ditt på grunn av rettledning mottatt fra en av disse 15 menn?
Herrens mønster
Årsakene til at våre svar på disse spørsmålene er så viktige, beror på det kall og ansvar som Det første presidentskap og De tolv apostler har. Hver gang Herrens kirke har blitt etablert, har Herren kalt profeter og apostler. Frelseren sa: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere” (Johannes 15:16). Denne ordinasjonen skjenker disse menn en åndelig kraft og et høytidelig ansvar – en kraft til å vite og til å vitne, og et ansvar for å undervise og for å velsigne. Den gir også oss alle et ansvar og et løfte. Vi har ansvar for å lytte og til å følge, og vi har et løfte om at vi vil motta velsignelser når vi tror på og handler ifølge deres ord.
Da Herren kalte tolv disipler i Amerika etter sin oppstandelse, lærte han folket: “Velsignet er dere hvis dere gir akt på det som blir sagt av disse tolv som jeg har utvalgt blant dere til å virke blant dere” (3 Nephi 12:1). I vår tid, i en svært vanskelig periode, lovet Herren de hellige: “Hvis mitt folk vil lytte til min røst og til røsten fra mine tjenere som jeg har utpekt til å lede mitt folk, se, sannelig sier jeg dere, skal de ikke bli flyttet fra sitt sted” (L&p 124:45).
Dette er Herrens mønster. Han kaller 15 menn fra “ordinære samfunns- og yrkesgrupper”1 og begaver dem med nøkler og makt til å veilede og lede oss. Vi tvinges ikke til å adlyde. Det er ingen tvang. Men hvis vi vier deres ord oppmerksomhet, hvis vi er lydhøre og villige til å endre vår adferd når Den hellige ånd bekrefter deres rettledning, vil vi ikke bli flyttet fra vårt sted – som betyr at vi vil holde fast i jernstangen og for alltid holde oss trygt på veien som fører til livets tre.
Foto: Craig Dimond © IRI; bakgrunn: thinkstock/istockphoto