Til vi ses igjen
Finn håp for fremtiden
Artikkelforfatteren bor i Arizona, USA.
Den samme vind som plager og truer med å overvelde oss, sår også frøene til endring og vekst.
Den 12. september 2001 gikk min hustru og jeg frem og tilbake på gulvet på et sykehus i Tucson, Arizona, og ventet engstelig i mange timer på at vår sønn skulle bli født. På vår egen TV og på hver eneste TV i bygningen, ble vi bombardert av opptakene fra dagen før i New York City – bilder av de to tårnene som en gang hadde preget horisonten i denne byen, som raste sammen i grus og støv. Bildene, som ble kringkastet i timevis, ga oss en følelse av fortvilelse. Det virket som det verst tenkelige tidspunkt å bringe et barn til verden – en verden som virket så mørk og truende.
Tidlig neste morgen ble sønnen vår født. Mens jeg holdt det lille barnet vårt, tenkte jeg på de katastrofale hendelsene de siste dagene, hendelser som fikk meg til å tenke tilbake på brannene i Yellowstone nasjonalpark i 1988. Flammene hadde fortært nesten 325 000 hektar med skog. Parken virket fullstendig ødelagt. Nyhetsinnslagene viste bare brent jord og tykk, svart røyk på himmelen. Ingenting som mennesker kunne gjøre, kunne raskt bringe tilbake det tapte. Det virket som om til og med naturens utrettelige fornyelse og kraft ikke kunne stå seg mot brannens destruktive krefter.
Men neste vår fant et fredelig mirakel sted – små planter og blomster begynte å presse seg gjennom den forkullede jorden. Gradvis spratt stadig flere blomster og busker og trær opp av jorden. Parkens gjenfødelse gikk sakte og var full av små, strålende detaljer, og med tiden ble resultatene dramatiske.
I øyeblikk med frykt som synes å fortære oss som flammene i Yellowstone, når vår tro og vårt håp har nådd sine grenser, må vi huske at det finnes en fredelig, urokkelig grunnvoll under oss, som er mye sterkere enn noen ond kraft vi vil møte. Helaman forklarer at denne grunnvollen er “vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn”. Hvis vi forankrer oss i ham, når “djevelen… sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Når vi møter ondskapens vanvittige krefter og fristelse i verden, kan vi tenke at evangeliets lille og enkle innflytelse er overgått og overveldet. Vi kan føle tvil og fortvilelse mens vi venter forgjeves på at urett skal rettes, smerte skal lindres og spørsmål skal besvares. De samme vindene som plager oss, sår imidlertid også frøene til endring og vekst, og evangeliets enorme kraft virker i det stille under den jordiske tilværelses jord, og forbereder tusen små frø av håp og liv.