Porters løfte
Fra “Vi har grunn til å glede oss,” Liahona, nov. 2013, 115-16.
Da min svigerfar gikk bort, samlet familien seg for å ta imot dem som kom for å vise sin respekt. I løpet av kvelden da jeg snakket med familie og venner, la jeg ofte merke til vårt 10-år gamle barnebarn, Porter, som sto i nærheten av min svigermor – hans oldemor. Noen ganger sto han bak henne og passet på henne. En gang så jeg at de sto arm i arm. Jeg så ham stryke hendene hennes, gi henne små klemmer og stå ved siden av henne.
I flere dager etter denne opplevelsen, fikk jeg ikke dette bildet ut av hodet. Jeg ble tilskyndet til å sende Porter en e-post. Jeg fortalte ham hva jeg hadde sett og følt. Jeg minnet ham også på de pakter han hadde inngått da han ble døpt, og siterte Almas ord i Mosiah kapittel 18:
“Og nå, ettersom dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,
ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden… så dere kan få evig liv –
… Hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en pakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad?” (vers 8-10).
Jeg forklarte for Porter at Alma forkynte at de som ønsker å bli døpt, må være villige til å tjene Herren ved å tjene andre – hele livet! Jeg sa: “Jeg vet ikke om du visste det, men måten du viste kjærlighet og omsorg for oldemor på, var å holde dine pakter. Vi holder våre pakter hver dag når vi er vennlige, viser kjærlighet og tar vare på hverandre. Jeg vil bare du skal vite at jeg er stolt av deg fordi du holder dine pakter! Når du holder pakten du inngikk da du ble døpt, vil du være beredt til å bli ordinert til prestedømmet. Denne ytterligere pakten vil gi deg flere muligheter til å velsigne og tjene andre, og hjelpe deg å forberede deg for de pakter du vil inngå i templet. Takk for at du er et så godt eksempel for meg! Takk for at du viser meg hva det vil si å holde mine pakter!”
Porter svarte: “Bestemor, takk for meldingen. Hver gang jeg klemte oldemor, visste jeg ikke at det var å holde mine pakter, men jeg følte meg varm i hjertet, og det føltes veldig godt. Jeg vet at det var Den hellige ånd i mitt hjerte.”
Jeg ble også varm i hjertet da jeg skjønte at Porter hadde forbundet det å holde sine pakter, med løftet om at “hans Ånd alltid kan være hos [ham]” [L&p 20:77]. Dette er et løfte som muliggjøres ved å motta Den hellige ånds gave.