Budskap fra Det første presidentskap
Et godt festet anker
For ikke lenge siden fikk jeg anledning til å seile på et stort skip langs den fantastiske kysten av Alaska. Da kapteinen forberedte skipets overnatting i en avsidesliggende, uberørt bukt, vurderte han stedet og forholdene nøye, for eksempel tidevannet, havdybden og avstanden til farlige hindringer. Da han var tilfreds, kastet han anker slik at skipet ville være trygt og godt forankret og passasjerene kunne få anledning til å beundre Guds skaperverks storslåtte skjønnhet.
Mens jeg betraktet kysten, begynte jeg å innse at skipet drev nesten umerkelig med den minste vind og understrøm. Likevel holdt skipet seg innenfor en fast sirkel definert av lengden på ankerlinen og ankerets styrke.
Kapteinen hadde ikke latt skipets anker kun ligge, klart til å bli kastet bare om en storm nærmet seg. Nei, han hadde forankret skipet som et forebyggende tiltak, og beskyttet skipet mot å bevege seg inn i utrygge farvann eller sakte drive på grunn mens passasjerer og mannskap følte seg trygge.
Mens jeg overveide dette, slo det meg at hvis dette ikke var en mulighet til en lignelse, hadde jeg aldri sittet bak spakene i et fly.
Hvorfor trenger vi ankere?
Hensikten med et anker er å holde et skip trygt og sikkert på et ønsket sted, eller å kontrollere skipet i dårlig vær. Men for å oppnå disse viktige hensiktene, er det ikke nok bare å ha et anker. Ankeret må være solid, pålitelig og brukes riktig og på rett tid og sted.
Enkeltpersoner og familier trenger også ankere.
Motgang kan komme som en stor storm som blåser oss ut av kurs og truer med å slynge oss mot skjærene. Noen ganger er vi imidlertid også i fare når alt ser ut til å være trygt – når vinden er svak og vannet er stille. Faktisk kan vi være i den største faren når vi driver og bevegelsen er så liten at vi knapt legger merke til den.
Evangeliet er vårt anker
Ankere må være solide, sterke og godt vedlikeholdt for å være klare når de trengs. I tillegg må de være festet til en grunnvoll som kan tåle vekten av motsatte krefter.
Naturligvis er Jesu Kristi evangelium et slikt anker. Det ble utarbeidet av universets Skaper i en guddommelig hensikt og utformet for å gi hans barn trygghet og veiledning.
Hva er da evangeliet, foruten Guds plan for å forløse sine barn og bringe dem tilbake til hans nærhet?
Når vi vet at det ligger i alles natur å drive, må vi sette våre ankere godt fast i det grunnfjell som er evangeliets sannhet. De må ikke senkes lett ned i stolthetens sand eller så vidt berøre overflaten av vår overbevisning.
Denne måneden vil vi få anledning til å høre fra Guds tjenere på en generalkonferanse i Kirken. Deres ord, sammen med Skriftene og Åndens tilskyndelser, danner et sikkert og solid grunnfjell for evige verdier og prinsipper som vi kan feste våre ankere i, slik at vi kan være standhaftige og sikre midt i livets kamper og prøvelser.
Oldtidsprofeten Helaman sa: “Det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Verdien av godt sikrede ankere
Livet har det med å teste våre ankere og friste oss til å drive. Ikke desto mindre, hvis våre ankere er riktig plassert i vår Forløseres klippe, vil de holde – uavhengig av vindens og tidevannets styrke eller bølgenes høyde.
Et skip er naturligvis ikke laget for å holde seg i ro i en havn, men snarere for å heise anker og seile over livets hav. Men den lignelsen tar vi en annen gang.
I denne omgang finner jeg trøst i å vite at evangeliets anker og vår Forløseres klippe vil holde oss stødige og sikre.
Et slikt anker vil hindre oss i å drive inn i fare og ulykke. Det vil gi oss en strålende anledning til å nyte den uforlignelige skjønnheten i livets stadig skiftende og storslagne landskap.
Livet er vakkert og verdt å leve. Vind, uvær og rådende strømmer kan friste oss til å drive inn i synlige eller usynlige farer, men evangeliets budskap og dets guddommelige kraft vil holde oss på rett kurs tilbake til vår himmelske Faders trygge havn.
La oss derfor ikke bare lytte til talene på generalkonferansen i april, men også anvende deres budskap som et godt sikret anker for vårt daglige liv.
Måtte Gud velsigne og veilede oss i denne viktige og avgjørende anstrengelsen!